Regjeringen fulgte ikke opp nasjonal strategi

Publisert

Et utkast til nasjonal strategi for å styrke grunnforskning i matematikk, naturvitenskap og teknologi (MNT-fag) er oversendt Kunnskapsdepartementet. Lite av anbefalingene her er å finne igjen i forslaget til statsbudsjett.

- Forbausende, sier prorektor ved UiB, Anne Gro Vea Salvanes, som har sittet i referansegruppen for utvalget som har utarbeidet strategiplanen. Utkastet ble oversendt Kunnskapsdepartementet onsdag, men en foreløpig skisse ble oversendt allerede i vår. Begrunnelsene for de sterke anbefalingene om å satse mer på grunnforskningen i matematikk, naturvitenskap og teknologi burde derfor være godt kjent i regjeringslokalene. Likevel er få av anbefalingene fulgt opp.

- Regjeringen øker midlene til Forskningsrådet noe, men disse er foreslått fordelt litt til hver av de tematiske satsingene, og vi kan ikke se annet enn at det satses fint lite på frie prosjekter og grunnforskning i MNT-fagene. Dette er stikk i strid med forskningsmeldingen og Soria-Moria erklæringen, sier Salvanes. Det ferdige utkastet ble overlevert Kunnskapsminister Øystein Djupedal onsdag i forrige uke.

Langsiktig
Prorektoren velger å være optimist på tross av det nedslående forslaget til statsbudsjett.

- Det har vært veldig lærerikt å arbeide med denne nasjonale strategien og det har vært et møysommelig arbeid. Alle aktuelle fagmiljøer er tatt med i drøftingene. Forskningspolitikk er langsiktig arbeid og jeg håper at vi vil få bedre uttelling for de uttrykte behovene framover.

- Har myndighetene rett og slett ikke forstått hvor viktig grunnforskning er?

- Jeg trodde de hadde forstått det nå, særlig siden det var myndighetenes forslag å lage denne strategiplanen fordi det har vært en underfinansiering når det gjelder forskning på disse feltene de seinere årene. Vi må tydeligvis bli enda flinkere til å synliggjøre behovene- og ikke minst hvorfor det er viktig at norske forskningsmiljøer også bidrar til grunnforskning i MNT-fagene- og gjenta dem mange nok ganger, foreslår Salvanes. Hun mener grunnforskning innen disiplinene er fundamentet for all tematisk, så vel som næringsrettet forskning.

- Dersom det ikke investeres langsiktig i grunnforskning, vil dette på sikt gå utover kvaliteten i tematisk og næringsrettet forskning. Erfaring fra utlandet viser at nysgjerrighetsdreven forskning på universitetene er den beste investeringen i samfunns- og velstandsutviklingen, hevder hun.

Forberedt
Samtidig som det på nasjonalt plan er blitt arbeidet med en plan om å styrke MNT-fagene, har et utvalg vært i gang med et lokalt arbeid for å utarbeide en handlingsplan for UiB. Fakultetene som har vært med i utvalget er medisin, mat.nat, odontologi og psykologi.

- Vi ønsker å være klare med skikkelig gjennomtenkte planer til raskt å styrke disiplinene når nye nasjonale ressurser kommer, informerer Salvanes. Hun er ikke nådig i sin dom av regjeringens forslag til statsbudsjett.

- Det at statsbudsjettet ikke er styrking av disse fagene, men derimot en klar svekking, er jo å holde universitetet og forskerne for narr. Forskningsmiljøene har mobilisert kraftig og viser stor vilje til å delta i styrkingen av disiplinene. Jeg håper virkelig at dette forslaget til statsbudsjett vil gjennomgå en kraftig revisjon i Stortinget for å deretter å imøtekomme samfunnets behov for kraftig løft i langsiktig finansiering av grunnforskningsmiljøene ved universitetene.

Regjeringen fulgte ikke opp nasjonal strategi

Fakta/Nasjonal strategi
Myndighetenes ambisjoner for norsk forskning er at Norge skal ”bli en nasjon som ligger i teten internasjonalt når det gjelder ny teknologi, kompetanse og kunnskap og være et av verdens mest nyskapende land”.

I utkastet til nasjonal strategi for å styrke grunnforskning i matematikk, naturvitenskap og teknologi er det trukket frem fire viktige satsingsfelt for at myndighetenes ambisjoner for norsk forskning skal nås.

Det første punktet gjelder rekruttering. ”Det er avgjørende for Norge at samfunnet generelt har høy realfagskompetanse og at de mest talentfulle kvinner og menn velger en karriere innen forskningen”, mener utvalget.

Det andre satsingsfeltet er en fag- og disiplinutvikling. Herunder vil utvalget gjerne at det blant annet skal satses på ”robuste, godt utstyrte forskningsgrupper som er fremragende innen sine fagområder”.

For å kunne satse videre på grunnforskningen i matematikk, naturvitenskap og teknologi vil det også blant annet være viktig å oppruste utstyr og annen infrastruktur, det vil blant annet si ”å oppruste institusjonenes utstyrspark, sikre driftsmidler og teknisk personell”.

Det fjerde satsingsfeltet er internasjonalisering, noe som vil si at norske forskere i større grad bør samarbeide med de fremste internasjonale forskningsmiljøene, samt ”bidra til å forme og delta i krevende internasjonale program av høy kvalitet som er av betydning for Norge”.

Powered by Labrador CMS