At kvalitetsreformen ikke har lykkes med å redusere frafall og bedre gjennomstrømningen blant studentene, skyldes ikke mangel på innsats fra NOKUT, mener NOKUT-sjef Terje Mørland. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

— Foss slår inn åpne dører

Kvalitetssjefen i høyere utdanning, Terje Mørland, er helt enig i kritikken fra riksrevisor Foss om at kvalitetsreformen ikke har lykkes. Men han mener Foss slår inn åpne dører.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Kvalitetsreformen skulle styrke kvaliteten på utdanningen slik at flere skulle lykkes med å gjennomføre studiene.

21. mai 2015 la Riksrevisjonen fram en ny rapport som har vurdert effektene av kvalitetsreformen. Dommen fra Riksrevisjonen er nedslående. «Den svake gjennomføringen er etter Riksrevisjonens vurdering uheldig. Det er et betydelig ressurstap for både samfunnet, utdanninginstitusjonene og den enkelte student», heter det i rapporten.

Liten studieinnsats og høyt frafall

Det optimale er at studentene skulle få med seg 60 studiepoeng hvert år. Snittet for norske studenter lå i perioden 2011-2013 på 45,5 poeng, og det er bare drøye poenget bedre enn situasjonen i 2003. Utviklingen har med andre ord stått på stedet hvil.

Samtidig er frafallet høyt. I Norge fullfører 59 prosent studiene, mens gjennomsnittet blant 18 OECD-land er 68 prosent. Bare Sverige, USA og Ungarn har større frafall enn Norge.

Dette er gammelt nytt. NOKUT har pekt på de samme tall og utfordringer i flere år på rad.

Terje Mørland

— Forventningene til reformen er ikke innfridd; det er fortsatt en viktig oppgave for både Kunnskapsdepartementet og lærestedene å oppnå bedre studiegjennomføring og mindre frafall, konstaterte riksrevisor Per Kristian Foss (bildet under), da rapporten ble lagt fram. Foss etterlyser i et intervju med Khrono sterkere tiltak og mer styring fra departementet. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) ble etablert nettopp i forbindelse med kvalitetsreformen. 

Les også: Kanskje burde departementet styre litt mer

Mørland: Gammelt nytt

— Er du enig den knallharde kritikken som Riksrevisjonen har kommet med til kvalitetsreformen?

— Ja, det er jeg. Men dette er gammelt nytt. NOKUT har pekt på de samme tall og utfordringer i flere år på rad. Dermed slår rapporten, sett med våre øyne, inn dører som allerede står på vidt gap. Vi har hatt gode måltall på flere områder i mange år som viser det samme, svarer Terje Mørland.

Han er direktør for det som heter Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, NOKUT

— Men når kvaliteten er for dårlig, har du ikke gjort jobben din da?

— At kvalitetsreformen ikke har lykkes med å redusere frafall og bedre gjennomstrømningen blant studentene skyldes ikke mangel på innsats fra NOKUT. Det er flere årsaker til dette, men man er nødt til å peke på institusjonene og studentene når ansvaret for situasjonen skal fordeles, poengterer Mørland. 

21,6 prosent flere studenter

I 2003 hadde Norge nesten 206.000 studenter i høyere utdanning. I 2014 var tallet vokst til drøye 250.000, en vekst på 21,6 prosent.

— Kan et av svarene på manglende bedring ligge her, nemlig at så mange flere nå blir pushet fram til å ta høyere utdanning, og at kvaliteten på studentene dermed synker?

— Godt spørsmål, og jeg kan spørre tilbake: Hvor hadde vi vært uten kvalitetsreformen? Det kan hende at kvalitetsreformen har bidratt til at tallene på disse feltene har holdt seg stabile. Uten reformen hadde vi kanskje sett en forverring. Altfor sjelden snur man problemstillingen og spør hva hadde skjedd hvis man eksempelvis ikke hadde innført denne reformen eller andre tiltak, sier Mørland, og legger til:

— For det er åpenbart at det var nødvendig å gjøre noe. 

Lykken er å fullføre på normert tid?

Verken riksrevisor Per Kristian Foss eller kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen var i nærheten av fullføre sine studier på normert tid.

— Hvordan er det med deg Mørland, er du også i samme kategori?

— Nei, det er jo nok ikke. Jeg fullførte etter plan, muligens to uker på overtid, sier Mørland.

— Men ligger lykken egentlig i å fullføre studier på normert tid?

— For mange vil kanskje det å avslutte studier og i stedet for begynne å jobbe, eventuelt skaffe seg annen type utdanning, være bedre enn å tvinge seg gjennom noe man ikke er motivert for å fullføre, men når det er sagt:

— Det vi snakker om her er de store samfunnsøkonomiske konsekvensene når vi har så mange studenter som et kvart million. Og når så store andeler av disse faller fra eller bruker altfor lang tid, ja da blir de samfunnsøkonomiske tapene formidable.

— Dessuten har det med utdanningskvalitet å gjøre. De beste studieprogrammene holder både høyt faglig nivå og evner å få studentene til å fullføre i tide. Det bør være normalen å få heltidsstudentene gjennom på normert tid - ikke unntaket, understreker Mørland.

Dårlig studiefinansiering svaret på alt?

— Når studentene selv skal forklare frafall og mangel på fullføring innen for oppsatt tid, gir de alltid studiefinansieringen skylda. Hva tenker du om det?

— Det er en klar utfordring at studentene må jobbe såpass mye som de må for å klare seg økonomisk i studietiden, sier Mørland, og legger til:

— Vi ser fra andre deler i høyere utdanning at gulerøtter i form av økonomiske gevinster fungerer, og jeg tror også det ville gjort det her.

— Så du støtter forslaget om turbostipend?

— Jeg er usikker på hvilke økonomiske incentiver som vil fungere best, men jeg tviler ikke på at studentene vil prioritere studier høyere dersom det kan merkes på lommeboka, sier Mørland.

Les også: Studentleder avviser nytt turbostipend

Ulik motivasjon blant studentene

Samtidig som Mørland støtter oppfatningen av at virkemidler som gir økonomisk uttelling for å følge studieplan og fullføre studier, hadde vært et bra tiltak, mener han at han man ikke kommer unna å snakke om studentenes egen motivasjon og studieinnsats.

Les også:

— Det er kjempestore forskjeller i hvor mye tid studentene på ulike fagområder legger ned i studiene sine. det varierer fra 27 til 46 timer i uka. Kunststudenter er blant de flittigste, pedagogikkstudentene blant de minst flittige. Lærerstudentene bruker altså 20 timer mindre på sine studier hver uke enn kunststudentene, trekker Mørland fram.

Og han peker på at begge grupper har lik studiefinansiering, og at man ikke kan beskylde kunststudenter for å få så stor økonomisk uttelling etter endte studier, sammenlignet med lærerne, at dette skulle være drivkraften. 

— Men kunststudentene er åpenbart mye mer motivert for å jobbe langt mer med sine studier. Det kunne kanskje også være interessant å finne ut hvorfor det er akkurat sånn, sier Mørland.

Ønsker seg en ny rolle

Samtidig kan Mørland fortelle at NOKUT forbereder en dreining i arbeidet.

— Vi har lenge brukt mye ressurser på akkreditering. Nå prioriterer vi opp tilsyn, evaluering og oppfølging av studieprogrammene. Studentenes læringsbane – den veien studentene går fra opptak til ferdig kandidat – skal bli grunnsteinen i NOKUTs framtidige tilsynsarbeid, forteller Mørland.

Rådgivning av de som tilbyr utdanning og evaluering av hva som skjer i studentens tid på et lærested, vil være sentrale elementer i tilsynsarbeidet.

— Vi ønsker å skape et rammeverk for å snakke om kvalitet på studieprogramnivå. Faktorer vi tradisjonelt ikke har vektlagt i tilsynsarbeidet vil trekkes inn. Vi må endre oppfatningen vår av studentene fra å være objekter i utdanningen, til å bli subjekt i sin egen læringsbane, sier Mørland (bildet under).

Læringsutbytte

Denne nye dreiningen lanserte NOKUT under sin store konferanse i Bergen i midten av mai. Tilsynsdirektør Øystein Lund poengterte da blant annet:

— En viktig faktor for å bedømme god utdanningskvalitet er studentenes læringsutbytte, det vil si å finne ut hva de har med seg av kompetanse ut i arbeidslivet. En like viktig faktor er oppbygging og innhold i studieprogrammene. Disse to ulike perspektivene gir oss viktig informasjon om utdanningskvaliteten, forklarer Lund.

— I tillegg kommer alle faktorene som på ulik måte vil påvirke studentenes læringsbaner, som startkompetanse, infrastruktur, programdesign, utdanningsfaglig kompetanse og samspill med samfunnet.

Rammeverk for tilsynsarbeidet

NOKUTs nye rammeverk for tilsynsarbeidet er bygd opp av innsamling og analyse av grunndata, ulike typer evalueringer, rådgivning og direkte tilsyn, inklusive revideringer.

— Ved å rette blikket mot det som direkte påvirker studentens utdanning, vil vi kunne sikre at de får et godt utbytte av studietiden og at samfunnet får kompetente kandidater. Vi har allerede virkemidlene, men de må spisses og tilpasses det nye rammeverket, sier Lund.

 

 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS