Demokratisk valgvind i USA

Publisert

Demokratene har vind i seilene foran kongressvalgene i USA 7. november. Men selv om Republikanerne sliter, er det for tidlig å avskrive dette velorganiserte partiet.

Med det viktige mellomvalget i USA kun to uker frem i tid har det Demokratiske partiet store muligheter til å gjenerobre begge kamrene i kongressen etter nærmere tolv års sammenhengende republikansk flertall. President Bush og hans tilhengere i det Republikanske partiet er kommet på defensiven på grunn av krigen i Irak, økonomiske problemer i flere delstater og sex-skandalen som førte til at republikaneren Mark Foley ikke hadde noe annet valg enn å trekke seg fra sin sikre plass i Representantenes hus.

Det er nærliggende å tro at med så mye dårlige nyheter for republikanerne ville demokratene lett vinne flertallet tilbake i huset og senatet. Men det amerikanske politiske systemet gir valgte representanter flere muligheter til å sikre sine posisjoner og barrikadere seg mot en kritisk opinion.

For det første har velgerne en overveiende stabil partitilhørighet som ikke lett kan påvirkes av kortsiktige enkelthendelser. Partitilhørighet er den viktigste forklaringsfaktoren for stemmegivning.

For det andre er det grenser for hvor lett det er å kaste en politiker som går til gjenvalg. Politikeren har ofte selv vært med å tegne sin egen valgkrets og har inkludert velgere på en slik måte at gjenvalg er tilnærmet garantert i et valgsystem med flertallsvalg i enmannskretser. Spesielt ved valg til Representantenes hus har utfordrere en vanskelig oppgave. Gjenvalg av sittende kandidater ligger langt over 90 prosent.

Sittende kandidater nyter også den store fordelen av å kunne levere ‘godiser’ til velgerne i sitt hjemmedistrikt. En velger kan få hjelp til å få utbetalt pensjonen sin mens en annen gruppe av velgere kan få offentlige midler til å bygge et idrettsanlegg i nabolaget. Mens representanten dermed kan synes å være en løpergutt for velgerne, uansett velgernes partitilhørighet, er disse tjenestene en god investering for representanten. Gjenvalg av representanten kan derfor bli like viktig som partitilhørigheten når velgerne går til stemmeurnen. Det er derfor ikke uten grunn at valgte representanter har ansatt mange medarbeidere på lokalkontorer i hjemmedistriktet der så mye av samhandlingen med velgerne finner sted. En sittende representant kan dermed bli så godt etablert at politiske utfordrere vil ha store problemer med å vinne innpass hos velgerne.

Det er på denne bakgrunn at forventningene om store partiskifter ved mellomvalget må tones ned. Selv med alle 435 representanter i huset på valg, forventer de mest optimistiske Demokrater å erobre ikke flere enn 30 nye representanter. Det utgjør om lag 7 prosent av alle plasser som er på valg. Den gode nyheten for demokratene er at de ikke trenger en større netto fremgang enn 17 representanter for å få flertall i huset ut fra de 201 plassene de har i dag. I Senatet trenger demokratene å erobre 7 av de 33 setene som er på valg for å få flertall.

Hva er så den demokratiske oppskriften på valgseier den 7. november? Fire faktorer kan virke til demokratenes fordel.

1. I Representantenes hus står 33 plasser uten noen gjenvalgskandidat. 21 av disse plassene har tilhørt republikanerne. Ledige plasser er lettere å erobre for demokratene.

2. Når partiet i flertall sliter i meningsmålingene og kan risikere å miste representanter har opposisjonspartiet erfaringsmessig langt bedre muligheter til å rekruttere dyktige motkandidater. Gode kandidater liker ikke å kaste bort tiden på garanterte valgnederlag, men benytter heller muligheten når en sittende representant sliter, noe som i år er tilfelle for flere republikanske gjenvalgskandidater.

I delstaten Indianas åttende distrikt hevdet den sittende konservative republikanerne John Hostettler i en forsamling av kvinner som hadde fått behandling for brystkreft at det var en sammenheng mellom abort og brystkreft. Ved en annen anledning ble Hostettler pågrepet av sikkerhetsvakter da han prøvde å sjekke inn på et fly med ladd våpen.

Selv om Hostettler nå tar gjenvalg og kan nyte godt av de enorme pengene som det nasjonale republikanske partier pøser inn i valgkampen hans, forventer de fleste analytikere at Hostettler vil tape for den demokratiske kandidaten som ikke helt tilfeldig er den populære lokale sheriffen Brad Ellsworth. Ellsworth har ikke bare klart å reise mange penger i valgkampen. På saker ligger han nærme distriktets konservative velgerne ved selv å ha konservative syn på abort, våpenkontroll og homofile ekteskap.

3. President Bush er inne i en bølgedal og får svært dårlige tall på meningsmålingene. Denne bølgedalen er imidlertid langt dypere enn det som presidenter ellers opplever ved mellomvalg. Popularitetsmålingene viser at Bush har om lag 40 prosents oppslutning og han oppfattes dermed å være en direkte belastning for republikanske representanter som går til gjenvalg. Disse representantene ønsker å distansere seg fra Bush og hans politikk. Isteden huker de seg ned under nasjonale valgvinder og kjører frem lokale saker for velgerne.

Samtidig har også velgerne en generell negative oppfatning av Kongressen som nylig fikk kun 31 prosents oppslutning i en nasjonal meningsmåling. Men samme undersøkelse fant også at 62 prosent av velgerne sluttet opp om sin representant i kongressen. Dette understreker den etablerte sannhet at velgerne kan hate Kongressen, men være glad i sin kongressrepresentant. Selv om negative vurderinger av kongressen tidligere har båret bud om store politiske endringer, slik det skjedde forut for republikanernes maktovertakelse av kongressen ved mellomvalget i 1994, vil den negative kongresseffekten vil være mindre ved dette valget.

4. Velgerne er generelt nedslått over den politikken som Republikanerne har ført under president Bush. Dette gjelder spesielt den vanskeligere situasjonen i Irak. Og det gjelder den noe anstrengte økonomien og ikke minst hvordan flere av republikanske politikere har vist manglende ryggrad i etiske spørsmål. I 2006 har fire republikanske medlemmer av huset måtte trekke seg fra sine valgte plasser på grunn av etiske problemer.

I en intervjuundersøkelse i oktober mente registrerte velgere at krigen i Irak, økonomien, krigen mot terrorisme, immigrasjon, helseomsorg og offentlig etikk ville være viktige saker ved valget. Det interessante er at det demokratiske partiet større oppslutning blant velgerne på alle disse sakene. Demokratene håper på at velgernes engasjement omkring disse sakene vil føre flere demokratiske velgerne frem til valgurnene og gi det nødvendige flertallet 7. november.

Utsiktene til et politisk skifte ved mellomvalget i november er så langt til demokratenes fordel. Men før vi gir seieren til demokratene skal vi ikke avskrive Republikanernes effektive valgdeltakelsesprogram. Ved tidligere valg har Republikanerne vist seg langt mer effektive enn demokratene til å hente ut velgerreservene. Dette er ingen uvesentlig detalj i et mellomvalg hvor valgdeltakelsen er mye lavere enn ved presidentvalg.

Kronikken er tidligere trykket i Bergens Tidende

Powered by Labrador CMS