Første rapport fra MOOC-utvalget levert.

Første rapport fra MOOC-utvalget

MOOC-utvalget anbefaler bruk av gratisprinsipp, bedre støtte til faglige ansatte som prøver ut digitale verktøy og at man bør vurdere opptak til MOOC også for studenter som ikke oppfyller vanlige krav.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Fredag 13. desember har MOOC-utvalget levert sin første delrapport til Kunnskapsdepartementet. MOOC-utvalget ble oppnevnt 21. juni 2013 og er ledet av prorektor på NTNU, Berit Kjeldstad. Deres første delrapport som ble overlevert til Kunnskapsdepartementet fredag 13. desember inneholder en kartlegging av utviklingen og overordnede anbefalinger.

Utvalget skal levere en NOU innen sommeren 2014.

MOOC-utvalget trekker ingen endelige konklusjoner i denne første rapporten, med unntak av at de anbefaler Massive Open Online Course (MOOC) som et verktøy norsk høyere utdanning bør gripe tak i.

Utvalget anbefaler regjeringen i sin første delrapport å vurdere gratisprinsippet knyttet til MOOC, og de skriver også at de anbefaler forsøk med opptak til MOOC-tilbud ved norske institusjoner for søkere som ikke oppfyller de tradisjonelle kravene til opptak til høyere utdanning.

— Delta i debatten

— Rapporten gir oss et grunnlag for å delta i debatten og vurdere hvilke teknologiske verktøy som vil løfte kvaliteten på høyere utdanning, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (bildet over) i en pressemelding fra departementet.

— Rapporten gir oss et grunnlag for å delta i debatten og vurdere hvilke teknologiske verktøy som vil løfte kvaliteten på utdanningen vår. Vi må se på hvordan vi kan bruke teknologiske verktøy til innovasjon og utvikling innenfor høyere utdanning, både når det gjelder undervisningsmetoder og kommunikasjon med studentene, sier Torbjørn Røe Isaksen, i departementets pressemelding.

Oppnevnt i juni

MOOC-utvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 21. juni 2013 og ble gitt følgende mandat:

«Den siste tiden har det vært en rask framvekst av Massive Open Online Courses (MOOCs) og lignende tilbud. MOOCs er gratis kurs levert over internett ved hjelp av streamingvideo fra høyere utdanningsinstitusjoner og fra selskaper som samarbeider med slike institusjoner. Store, velrenommerte institusjoner som Harvard, Stanford og MIT har ledet an i utviklingen, og stadig flere institusjoner over hele verden tilbyr MOOCs. I prinsippet kan hvem som helst nå følge kurs med verdensledende akademikere, det eneste kravet er internett-tilgang. Millioner av mennesker verden over benytter seg av denne muligheten.

Utvalget skal utrede hvilke muligheter og utfordringer som følger av fremveksten av MOOCs og lignende tilbud. Utvalget skal kartlegge utviklingen, sammenstille kunnskap og gi anbefalinger om hvordan norske myndigheter og institusjoner skal forholde seg til utviklingen og bruke de muligheter den teknologiske utviklingen gir.»

NOU til sommeren

Utvalgets mandat er å levere første delrapport innen utgangen av 2013, hvilket nå er gjort. Innen neste sommer skal det leveres en NOU, der man skal komme med klare anbefalinger om tiltak og konsekvenser for norsk høyere utdanning.

Første delrapport inneholder i stor grad en kartlegging av dagens situasjon og mulighetene.

(Europeiske MOOC etter land, etter fag og som andel av registrerte MOOC. Per 31. oktober 2013. Illustrasjon: MOOC-utvalgets første delrapport)

Forslag rettet mot faglige ansatte

I delrapporter under kapittelet «Innovativ pedagogikk og kvalitetsutvikling» foreslår utvalget en rekke tiltak:

  • Utvalget tilrår en systematisk satsing på forskningsbasert kunnskapsutvikling om IKT og læring.
  • Utvalget tilrår at det etableres et miljø for forskningsbasert kunnskapsutvikling og kunnskapsoverføring knyttet til læringsanalyse fra 2015 med en årlig bevilgning på 15 mill. kroner. Struktur og form må vurderes i forhold til dagens aktører og virkemiddelapparat. 
  • Utvalget mener at universitets- og høyskolesektoren i begrenset grad bruker insentiver på individnivå knyttet til utvikling av undervisning. Dette virker ikke stimulerende og motiverende for å ta i bruk ny teknologi og nye læringsformer. Utvalget anbefaler derfor at virkemiddelapparatet generelt og insentivordninger for utdanningsområdet gjennomgås, både på individ-, institusjons- og nasjonalt nivå. Disse må henge tydelig sammen og virke i samme retning.
  • Utvalget tilrår at det bevilges midler til å satse på videreutvikling av digital kompetanse hos de ansatte i universitets- og høyskolesektoren. Utvalget foreslår en årlig bevilgning på 10 mill. kroner. 
  • MOOC-utvalget tilrår at det departementsoppnevnte utvalget som skal vurdere kompetanser utenfor det formelle utdanningssystemet også vurderer kompetanse som opparbeides gjennom MOOC-tilbud uten eksamen og studiepoeng. 
Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS