Ingeniørhøgskolen ved HiOA

Alle ønsker å være med der det er spennende faglige prosesser og artige prosjekter. Kvalitet, utvikling og fornying er smittsomt, mener professor Åge Garnes.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Ingeniørhøgskole er et navn de aller fleste forstår. Navnet er lett å selge både internt og eksternt. Skal Fakultet for samfunnsfag (SAM) hete Handelshøgskole så kan vel Fakultet for teknologi, kunst og design hete Ingeniørhøgskole?

Om amerikanske universiteter er modell så er dette det naturlige valg. Med utgangspunkt i egen omgangskrets drister jeg meg forøvrig til å vedde en god flaske vin på at brorparten av Oslos borgere knapt vet at Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) eksisterer – eller, vel så viktig,  hva man der måtte bedrive.

HiOA er plassert midt i smørøyet med om lag halve Norges befolkning mindre enn en halv times buss-, tog- eller biltur borte. HiOA har størstedelen av Norges statlige administrasjon, pluss hovedkvarterene for Norges største bedrifter, i gangavstand. Høgskolen har alle geografiske forutsetninger for å være den best kjente bakeren i gata.

Det finnes ikke ett kjapt svar på hvorfor vi ikke lykkes bedre med så glitrende «markedsmessige» forutsetninger. Ett åpenbart forslag er å ha et navn som klart forteller hva man driver med. I tillegg til markedseffekten har et navn bare symbolsk betydning.  Skal man fortsette en positiv utvikling bør man forsøke å starte gode hopningsprosesser. Følgende mener jeg kan være noen innspill til den kommende dekan:

  1. Faglig kvalitet – formulert på en måte som de ansatte kan relatere seg til, bør dominere den strategiske tenkningen
  2. For de fleste vil dette innebære større vekt på utvikling heller enn forskning. Ta en pause med diskusjon om universitetsambisjonene. Spør heller egne ansatte om hva de mener er en ønskverdig og naturlig ambisjon på en rimelig dekan-periode-sikt  
  3. Mobilisér de ansatte mye klarere i strategiprosessen. De ansatte må nødvendigvis implementere for å foredle. Det finnes bare ett svar på hvordan man kjører en god strategiprosess. Får man ikke engasjert sine egne ansatte kan man gi opp utviklings- og foredlingsprosesser
  4. Bruk minst 50 prosent av arbeidstiden  på «walking around» i en periode for å demonstrere vilje og evne til å lytte.  
  5. Støtt utvikling og læring mer enn evaluering, måling og tellekantstyring
  6. Ingeniørhøgskolen ved HiOA bør utvikle særpreg. Støtt heller gode originale pedagogiske ideer og kvalitetsforbedringer i studier enn den evinnelige standardisering. Å forsøke å gjøre alle klin like tror jeg ikke inspirerer til kvalitetsforbedringer
  7. Og et triks kan man koste på seg for å få i gang en utviklingsprosess: Finn fram til ett, eller et par, virkelig gode og spektakulære prosjekter og gi solid støtte slik at man kan skaffe seg noen gode prosjekter det går gjetord om
  8. Og elefanten i rommet må man mote seg på. De fleste arbeidsmiljøproblemer er faktisk knyttet til ledelse fordi lederne sitter i posisjon som edderkopper i enhver organisasjon - og slik sett kan skape mye krøll. Man skal alltid være forsiktig med for kjappe analyser og konklusjoner. Alle saker er unike og man bør nok være rimelig sikker på at det er ryddet ferdig før man friskmelder TDK helt. Styrets rolle i dette er den faktoren jeg på nåværende tidspunkt ser som den største usikkerheten. Dette fordi styret etter min oppfatning bør ha en viktig rolle som «dekan-påpasser». Her mangler foreløpig noe.
  9. Et poeng til som er viktig, er fenomenet transparens. En god del har vært hemmelig og det skaper alltid spekulasjoner og tilhørende transaksjonskostnader. Det kan være rimelige grunner for hemmelighold av personopplysninger - så her uttaler jeg meg på generelt grunnlag. Det kan være at jeg ikke vet bedre, men åpenhet er av det gode i all ledervirksomhet tror jeg. Jo flere som er engasjerte og vet, jo bedre fungerer utviklingsprosessene i organisasjonen. og rimelig raskt kan man trappe ned leder/organisasjonsutviklings-konsulentene som jeg tror virker fremmedgjørende og passiviserende  - og koster mye penger.
  10. Dekaner må sette egne kjepphester på stallen og hjelpe til med å fore opp andres. Alle ønsker å være med der det er spennende faglige prosesser og artige prosjekter. Kvalitet, utvikling og fornying er smittsomt.

Hvis HiOA skal ha en Handelshøgskole så kan de vel også ha en Ingeniør-høgskole?

Åge Garnes

Det er ikke vanskelig å finne spennende prosjekter for Ingeniørhøgskolen. Design-linjen på NTNU er populær. Teknologiledelse er kjempe-in. Ingeniørhøgskolen og Handelshøgskolen kunne gjort dette sammen. Koblinger er også lett å se mellom medisin, pleie og ingeniørfag. Men alle slike ideer bør fremmes fra fagmiljøene selv - og ikke fra dekanhold.

Dekaner bør hjelpe og støtte. Noe må selvsagt legges inn i potten om gode prosesser skal skyte fart. Utviklingspenger og utviklingstid er viktig gjødningsressurser. TKD har ikke brukt opp hele potten. Alle midler bør settes inn på en positiv faglig utvikling. Det er smart å være klok.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS