Både mer forskning og bedre undervisning

Høy kvalitet på forskning gir bedre undervisning, mener flere av de 13 som har søkt om på få bli sjef for forskningen på Høgskolen i Oslo og Akershus.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Khrono har spurt alle de 13 søkerne hvorfor de søker jobben og hva de ønsker å oppnå i jobben. Flere av dem er opptatt av sammenhengen mellom forskning og undervisning, og mener at det er fullt mulig å øke forskningen uten at det går utover undervisningen. 

En av dem er Knut Steffensen (bildet over sammen med kolleger ved Karolinska) (47), som jobber på Karolinska instituttet i Stockholm, der han er forskergruppeleder på Avdelingen for klinisk kjemi.

— Hvorfor bør akkurat du få jobben som prorektor ved HiOA?

— Med nesten 20 års erfaring fra Karolinska Instituet, et verdensledende og forskningsintensivt universitet, har jeg et bredt nettverk som i stor grad kan hjelpe HiOA med å nå sine mål om økt internasjonalisering av både forskning og undervisning. Jeg har en god oversikt over hva som må til for å beholde og bygge opp et produktivt forskningsmiljø med hensyn til å videreføre den jobben som allerede er gjort, legge til rette for de forskerne som i dag gjøre en utmerket jobb på HiOA, men også å innføre nye impulser, sier Steffensen.

Lytte til forskerne

— Hvordan skal du bidra til at HiOA når målene sine på forskning, og hvordan vil du få til dette uten at det går på bekostning av undervisningen?

— Ved å lytte til hva forskerne behøver og gi forskerne de beste betingelser. Samtidig bør HiOA rekruttere unge lovende forskere med internasjonal profil. Da kan HiOA i høyere grad konkurrere om de prestisjefylte midlene fra de som finansierer forskning. Mer forskningsmidler gir bedre forskningsmiljø og HiOA blir mer attraktiv. Med dyktige og motiverte forskere blir undervisningen bedre, uten at midler tas fra undervisning til forskning.

— Hvordan vil studentene på HiOA merke at du blir en del av toppledelsen ved høgskolen?

— Jeg ønsker at studenter som uteksamineres fra HiOA skal være attraktive i arbeidslivet. For å oppnå det må kursene innen alle studieretninger holde høyt nivå. Samtidig ser jeg gjerne at det føres en dialog med sentrale aktører i arbeidslivet så vi til enhver tid vet hvilke kvaliteter arbeidgivere ser etter når de ansetter nyutdannede. Jeg ønsker også at alle studenter skal ha en solid oversikt over de siste trender fra forskningfeltet i sin studieretning når de går ut fra HiOA, sier Steffensen.

Eneste interne

Kristi Agerup (59) har vært prosjektleder for HiOAs nysatsing School of Management siden oktober.

Les også: 13 søkere vil bli prorektor for forskning

Hun er utdannet fra Universitetet i Oslo, der hun også tok sin doktorgrad, og har kvalifisert seg fram til dosent. Hun har jobbet mange år med forskningsledelse i Norges forskningsråd, har forsket og er dosent i organisasjon og ledelse, og har vært leder i offentlig sektor og det private næringsliv i over 15 år.

— Hvorfor bør akkurat du få jobben som prorektor for forskning?

— Fordi jeg etterhvert kjenner høgskolen ganske godt, og brenner for å kunne bidra til at HiOA styrker sin forskningsprofil og sitt internasjonale forskningssamarbeid og ved det også vårt omdømme, sier Agerup (bildet over).

— Hvordan skal du bidra til at HiOA når målene sine på forskning, og hvordan vil du få til dette uten at det går på bekostning av undervisningen?

— Vi har veldig gode målsettinger i Strategi 2020 og er allerede godt på vei til å nå våre mål, og det siste året viser en god økning i publisering som vi må videreføre, sier hun.

Agerup ser det som viktig  å involvere spesielt instituttlederne må involveres hvis HiOA skal nå sine ambisiøse mål.

— Dette er et felles løft som særlig instituttlederne bør involveres i, det er de som er tettest på de faglig ansatte og vet hva som er utfordringen knyttet til tidsbruk slik at det ikke går ut over undervisningen. Etter min vurdering blir det ofte bedre undervisning dersom de faglige er involvert i forskning, og særlig dersom de trekkes studentene med i sitt FoU arbeid, hvis det lar seg gjøre.

— Hvordan vil studentene på HiOA merke at du blir en del av  toppledelsen ved høgskolen?

— Jeg er opptatt av at studentene kan bidra i FoU, kanskje særlig det som dreier seg om utviklings- og innovasjonsarbeid. Toppledelsen ved høgskolen bør ha jevnlig dialog med studentrepresentantene, det regner jeg med at de har nå, og det er viktig å fokusere på hva studentene har av erfaring og ønsker mht. deltakelse i FoU arbeid. Det er lærerikt for studentene og bra for de faglig ansatte, som ved det kan få koblet til seg dyktige studenter som kan bidra i innsamling av materiale, designutvikling, bokprosjekter, artikler osv, sier hun.

Skal forske mer

Arvid Siqveland (51) er professor på Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Kongsberg, og jobber på Fakultet for teknologi og maritime fag, Institutt for realfag.

— Hvorfor bør akkurat du få jobben som prorektor for forskning?

— Jeg mener jeg er godt kvalifisert til å lede forskning og utvikling ved HiOA. Jeg kan forskning, og har lang ledererfaring. Dessuten er jeg lett og jobbe sammen med, og en god lytter.

— Hvordan skal du bidra til at HiOA når målene sine på forskning, og hvordan vil du få til dette uten at det går på bekostning av undervisningen?

— Jeg vil bidra til å øke forskningsaktiviteten generelt: Flere gode prosjekter, flere publikasjoner, og bedre rapportering. Dette får jeg til fordi jeg er en god selger, og fordi jeg har et stort nettverk og høy tillit.

— De vitenskapelig ansatte ved HiOA har forskningstid, så dette skal ikke gå ut over undervisningen. Underviserne vil bli mer engasjerte, og de kommer til å gjøre sitt beste for å inkludere studentene i sin forskning. Målet er å bli universitet. Det betyr at underviserne trenger master- og PhD-studenter, og må gjøre sitt beste for å tiltrekke seg disse.  HiOA kommer til å bli en så attraktiv arbeidsplass at det kan rekrutteres blant de som er best både til undervisning og forskning. På sikt kan HiOA også utdanne sine egne undervisere og forskere.

— Hvordan vil studentene på HiOA merke at du blir en del av toppledelsen ved høgskolen?

— Jeg planlegger å etablere vitenskapelige fora for studentene. Der vil det bli faglige foredrag, bedriftspresentasjoner og andre aktiviteter som skal øke interessen for FOU innenfor profesjonene og disiplinene. Her vil studentene møte forskning og forskningsledelsen. Studentene vil møte ledelsen fra den faglige siden. Jeg synes også at satsingen på utdanningsvitenskap burde forsterkes, noe som vil være med på å forbedre utdanningskvaliteten, sier han.

Har søkt flere jobber

Målfrid Irene Hagen (60) søker tre jobber på HiOA; dekan på Fakultet for samfunnsfag, dekan på Fakultet for teknologi, kunst og design og prorektor for forskning.

Les hva hun svarer på spørsmålene her.

Det har også Fred Håkon Johnsen (59), som er instituttleder ved Institutt for jordbruksforskning på Høgskolen i Hedmark. I tillegg til prorektor for forskning, søker han dekanjobbene på Fakultet for teknologi, kunst og design og dekan på Fakultet for samfunnsfag.

Les hva han svarer på spørsmålene her.

Marianne Hedlund (57) er professor i helsevitenskap, Høgskolen i Nord-Trøndelag. I tillegg til jobben som prorektor for forskning har hun søkt dekanjobben på fakultet for helsefag.

Les hva hun svarene på spørsmålene her. 

Ønsker ikke å svare

Tormod Thomsen (43) har også søkt jobben som prorektor for forskning, men han ønsker ikke å svare på spørsmål nå. Han er tidligere daglig leder av firmaet PatoGen Analyse og har sin doktorgrad fra Universitetet i Bergen. Faget hans  er psykologi.

Peter Wide (60) ønsker heller ikke å svare på spørsmål nå. Han søkte også rektorjobben og dekanjobben på Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD). Han var inntil nyttår engasjert som leder av Senter for teknologi og maritim ledelse ved Handelshøyskolen i Bodø, som er en del av Universitetet i Nordland. Han tok doktorgraden ved Linkøping Universitet i 1996, har vært professor ved Ørebro Universitet og har jobbet i ulik elektronisk industri parallelt med sin akademiske karriere.

Noen av søkerne har ikke svart på Khronos henvendelse. Disse er Ralph Bernstein, Egil Trømborg,  Eirik Lindberg, Ulrike Lüders og Gupta Udatha.

Les også: 13 vil bli prorektor for forskning

Etter at ny rektor ble ansatt, ble det også kjent at det åpnes for nye søkere til alle lederstillingene. Det kan i praksis bety at det er flere kandidater enn de som står på søkerlistene som vurderes. Khrono har bedt om opplysning om hvor mange dette dreier seg om, men har ikke fått svar fra HR-avdelingen. 

Les også: 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS