Den nye kunnskapsministeren, Torbjørn Røe Isaksen, blir invitert til HiOA og ledersamling 12. november. Foto: Erik Norrud/Høyre

Klare krav og forventninger til Røe Isaksen

Sektor for høyere utdanning og forskning har klare krav og forventninger, når Torbjørn Røe Isaksen i dag tiltrer som kunnskapsminister.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Når Torbjørn Røe Isaksen (35) setter seg ned ved sitt nye skrivebord nå i ettermiddag, ligger det allerede et brev og blomster fra Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og venter på ham.

I brevet får han beskjed om at vil bli invitert til ledermøte på HiOA en av de nærmeste dagene, og at de gleder seg til å samarbeide med ham. 

Både HiOA, Forskerforbundet og Forskningsrådet synes det er et spennende valg Erna Solberg har gjort. De har også store forventninger og stiller med klare krav og ønsker til den nye kunnskapsministeren. 

Med seg på laget får Røe Isaksen en erfarer statssekretær fra Høyre, Bjørn Haugstad. Haugstad var statsekretær i utdanniningsdepartementet under Kristin Clemet i perioden fra 2001 til 2005. I følge Universitas tok Clemet ham den gangen «usett», men angret ikke en dag.

— Et spennende valg

Det er bra om han tidlig markerer seg som en minister for profesjons=fagene.  

Kari Toverud Jensen

— Først av alt må jeg si at det et spennende valg, Erna Solberg har gjort, sier rektor Kari Toverud Jensen.

— Han er ung og er godt skolert både politisk og ideologisk, poengterer hun.

Om tre uker skal den nye regjeringen legge fram sitt budsjett. Arbeidet vil bære preg av  flikking og endring av det statsbudsjettet de rødgrønne allerede har lagt fram.

— Hva er det viktigste Røe Isaksen bør endre i det budsjettet som foreligger?

— Han må få til flere studieplasser og flere stipendiatstillinger. Både på nasjonal basis, men spesielt tilgodese også HiOA som er den største utdannings-og forskningsaktøren innen profesjonsfagene med sterke og robuste fagmiljø, og god søkning til våre utdanninger. Vi har ikke fått en eneste av de 400 nye studieplassene som er foreslått, og tre stipendiatstillinger til Norges viktigste profesjonsutdanning er ikke mange, understreker Toverud Jensen.

Ønsker minister for profesjonsfagene

— Man snakker ofte om de viktige 100 første dagene for en statsråd. Hva bør Røe Isaksen utmerke seg på i disse dagene?

— For egen del håper jeg han tar i mot vår invitasjon og kommer på vår ledersamling den 12. november. Dette vil gi ham betydningsfull innsikt hos en sentral utdannings- og forskningsaktør. I tillegg synes vi det hadde vært lurt og bra om han tidlig markerte seg som en minister for profesjonsfagene siden dette er så vesentlig for videre velferd og verdiskaping i samfunnet.

— Hvordan skal HiOA overbevise Røe Isaksen om at han la HiOA bli universitet?

—  Vi vil selvsagt komme i rask dialog med ham, og spørre om hva den nye regjeringen legger i sitt punkt der de vil fryse strukturen. Vi vil minne ham om at det er viktige at institusjonene har forutsigbare rammevilkår å jobbe under, og så regner vi med at vi får klarsignal til å jobbe for fullt framover med videre kvalitetsutvikling som vil føre til akkreditering som universitet, avslutter Toverud Jensen.

— Markant politiker

Forskningsrådets leder Arvid Hallén er godt fornøyd med Røe Isaksen som kunnskapsminister.

— Han har markert seg som en kunnskapsrik, offensiv, energisk og debattglad politiker, sier Hallén.

— Hva er deres forventninger til ham?

— Vi har store forventninger til at kunnskapspolitikken skal bli enda mer sentral og at han vil argumentere for at dette er det viktigste investeringsområdet for det norske samfunnet, sier Hallén.

— Hva er de viktigste endringene han bør gjøre i statsbudsjettet, fram til nytt budsjett blir lagt fram om tre uker?

— Han bør først og fremst forsterke budsjettet og da er Forskningsrådets prioriteringer i vårt budsjettforslag en god mal. På Kunnskapsdepartementets budsjett gjelder dette infrastruktursatsingen og rettede tiltak for å styrke internasjonaliseringen, ikke minst rettet mot økt deltakelse EUs forskningsprogram. Han bør også påvirke til økt satsing på næringsrettede virkemidler, hvor statsbudsjettet er særlig svakt, utdyper Forkningsrådets leder.

— Man snakker ofte om de viktige 100 første dagene for en minister, hva er det viktigste Røe Isaksen bør markere seg på i disse dagene?

— Han bør raskt legge opp til å skape en god helhet i kunnskapspolitikken og få til et bedre samarbeid mellom departementene på dette området. Alle departementene er forskningsdepartement på sine områder og kunnskapsministeren ta en rolle for å sikre helheten. Her vil Forskningsrådet spille en viktig rolle, mener sier Hallén, og legger til:

— Han bør også videreføre arbeidet med en langtidsplan for forskning. Med den sentrale stilling kunnskapspolitikken har hos Høyre, og det langsiktige investeringsperspektivet partiet har, vil et langsiktig planarbeid med fireårlige langtidsbudsjetter være et godt grep. Vi må bort fra en situasjon med bare ettårige budsjetter, uten en mer langsiktig ramme, sier han.

Gratulerer Røe Isaksen

Forskerforbundet gratulerer Torbjørn Røe Isaksen med et av de aller viktigste tillitsvervene i Norge.

— Erna Solberg sa da hun nevnte hans navn at regjeringen har høye ambisjoner for å realisere kunnskapssamfunnet, og at de har fått en god statsråd til å forvalte dette, sier Petter Aaslestad (bildet under), leder i Forskerforbundet.

— Røe Isaksen har nå tre uker på seg for å endre på statsbudsjettet som foreligger. Hva bør han gripe fatt i?

— For oss er det viktig at regjeringen kommer i gang med langtidsplanen for forskning. Og at man jobber med å realisere målet om at forskning skal utgjøre 3 prosent av brutto nasjonalproduktet (BNP), sier Aaslestad.

— Må prioritere 5-årig lærerutdanning

Aaslestad legger til at han mener det er viktig at regjeringen raskt kommer i gang med planleggingen av den femårige masterbaserte lærerutdanningen.

— Dette er jo et kjempeprosjekt. Det er veldig viktig at høgskoler og universitet settes i stand til å gjennomføre dette. Tiltak på området må komme raskt, understreker Aaslestad.

Forskerforbundet har flere råd til Røe Isaksen.

— Norge er det eneste landet i Norden som ikke har nådd EUs mål om at minst 3 prosent av bruttonasjonalprodukt skal gå til forskning og utvikling. Det første han må gjøre er å lage en forpliktende opptrappingsplan for forskning og høyere utdanning som løfter innsatsen opp på nivå med våre naboland, sier Aaslestad.

Og han legger til:

— Både Høyre og Frp gikk til valg på en kraftfull satsing på kunnskap og forskning og de gjentar løftene i regjeringsplattformen.  Nå skal vi være en god alliert slik at Røe Isaksen innfrir de forventningene de selv har skapt, sier Aaslestad.

Ber om avvikling av utenforliggende institusjoner

Arild Steen, daglig leder i Arbeidsforskningsinsituttet (AFI), som 1. januar 2014 blir en del av HiOA, sier at AFI aldri har noen meninger direkte om statsråder eller enkeltpolitikere, men Steen har likefullt forventninger til Røe Isaksen.

— Vi håper han klarer å få økt bevilgningene til forskning, utover det som ligger i forslag til statsbudsjett allerede, sier Steen.

Steen har i tillegg et klart utspill til Røe Isaksen:

— Avvikle statlige kunnskaps- og kompetansesentre som ikke er innenfor instituttsektoren eller UH-sektoren. Disse spiser forskningsmidler med utgangspunkt i mer eller mindre offentlig fullfinansiert økonomi. Dette skaper ikke god forsking, det svekker konkurransen om forskningsmidler og det bidrar til ytterligere fragmentering av forsknings-Norge gjennom institusjonsbygging, utfordrer Steen.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS