Morsomme møter mellom kunnskap og kunnskapsløshet

I serien Cunk on Earth møter vi Philomena Cunk, en ikke-så-veldig-sjarmerende og ganske-så-kunnskapsløs kvinne som har fått jobb som programleder for en serie om den historiske utviklingen av menneskeheten over de siste to og et halvt tusen årene.

Fakta

Cunk on Earth

• Strømmes på: Netflix
• Regissør: Christian Watt

Vi skal ikke mange sekundene inn i første episode før vi gjenkjenner formen. Vi har sett den utallige ganger før, der en programleder tar oss gjennom et tema og blir filmet idet han eller hun går på relevante steder, snakker med relevante personer og (innimellom) forteller spektakulære ting til flotte bilder som er koblet til seriens tema. Denne populære, og noen ganger populærvitenskapelige, formen er mye brukt i internasjonal TV-produksjon – kanskje særlig i britisk.

I Cunk on Earth møter programlederen også akademikere i korte intervjusekvenser. De blir spurt ut om sine respektive fagområder. Og svarer etter beste evne.

Så langt alt vel. Men denne serien skiller seg fra alle de andre den har etterliknet i formen. Den er nemlig ren underholdning. Fake. På ekte. Altså en mockumentary. Philomena Cunk er så lite bevandret i kunnskapen om noe som helst, og så farget av egne fordommer at hun er en vandrende katastrofe i møte med temaer som krever kunnskap. Serien er selvsagt humor, og ikke noe annet.

Akademikerne som intervjues, tar det hele alvorlig. Eller, tilsynelatende alvorlig, må vi vel si. Og nettopp her finner vi seriens beste øyeblikk. De spiller seg selv, og stiller med sin kunnskap. I møte med den totale kunnskapsløshet, blandet med sterke fordommer mot nettopp kunnskap, er de sjarmerende tilbakeholdne – noe de selvsagt er instruert om å være. Resultatet blir at Cunks framtoning blir enda morsommere og særere enn om de hadde prøvd å overbevise henne om at hun tok feil.

Vi tas gjennom romertiden, Jesu tid, middelalderen, renessansen, opplysningstiden, den franske revolusjon, folkevandringene som skapte USA, den industrielle revolusjon og vår egen tid.

For å nevne det viktigste.

Cunk on Earth er så tett knyttet til skuespilleren som levendegjør Cunk, at hun må nevnes spesielt. Diane Morgan er ikke så kjent her hjemme, mens britene kjenner henne godt. I Norge vil nok en del likevel huske henne som Kath i Ricky Gervais serie After Life (2019/2020/2022). Den karakteren likner den hun gjør her.

Her blir de fleste vitenskapene utsatt for hver sin omgang med kunnskapsløs plapring. Cunk lager sine egne fakta. Dels ut fra hva hun har hørt, dels ut fra hva hun antar i øyeblikket. Hennes kilder er som regel «my friend Paul» eller «I think». Det ligger en slags underliggende moral i Cunks betraktninger og hennes grunnlag for alle spørsmålene hun stiller. Den kan oppsummeres til at nåtiden og den enkeltes erfaringer fra eget nærmiljø er tyngre enn kunnskap. Vi aner at Cunk, og antagelig de hun til daglig omgås med, ikke ser nytten av å gå dypere inn i noe enn det man rekker på et par sekunder.

Derfor kan serien leses som en kommentar til sider ved dagens samfunn der vi (noen) snakker om fakta versus alternative fakta, og der forskning og kunnskapsutvikling miskrediteres i noen miljøer.

Hennes form er også interessant. Det kunnskapsløse framføres delvis som spørsmål, men like gjerne som påstander. Hun skiller dermed ikke på undersøkelse og påstand, men tror hele tiden at hun er nysgjerrig.

Ikke alt er like morsomt, det skal sies. For eksempel spørsmålet om pyramidene ble bygget ovenfra eller nedenfra. Deler av den tette monologen mellom dialogene antyder at manusteamet med Charlie Brooker i spissen har hatt vel mye kaffe tilgjengelig på manusmøtene. Men det tilgis fort når vi vi får perler som:

«Filosofi er å tenke om å tenke, noe som hovedsakelig er å kaste bort tiden, for det er det.»

«En av grunnene til at vi vet mye om romerne i dag er Wikipedia.»

«Dette er Florence. Italienerne kaller det Firenze, men det er definitivt Florence. Vi dobbeltsjekket det på et britisk kart.»

Cunk on Earth er britisk humor av godt merke. Vi får humor av laveste sort i møte med «brains» av beste sort. Sånt blir det både plumpe og kostelige resultater av. Og det er kanskje nettopp denne miksen som er seriens viktigste bidrag.