budsjettforliket
Lite fornøyd med kutt for kunnskapssektoren
Akademikerne og direktør i Nokut, Kristin Vinje, er lite fornøyd med de kutt som kom ut av budsjettforliket regjeringen har gjort med Fremskrittspartiet.
Publisert
Oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Mandag kveld var budsjettforliket mellom regjeringen og Fremskrittpartiet i mål.
Reaksjonene har ikke latt vente på seg i kunnskapsektoren.
Les også: Kutt til Nokut og ytterligere kutt til Forskningsrådet
Blant disse også fagforeningen, Akademikerne og deres nylig gjenvalgte leder, Kari Sollien.
— Vårt budskap til regjeringen da budsjettet ble lagt frem var at satsingen på kunnskap og kompetanse ikke må forhandles bort. Det er stusselig å se at det er nettopp det de har gjort, understreker Sollien.
— Pandemien har vist verdien av forskning, både grunnforskning og oppdragsforskning. Samfunn og næringsliv trenger kunnskapsutvikling av høy kvalitet, og vi ser nå at koronaen skaper store utfordringer for forskningen. Budsjettavtalen burde heller plusset på forskningsbudsjettet, skriver Sollien i en epost til Khrono.
Reagerer også på ABE-kutt
Hun reagerer også på den lille økningen partiene har gjort i ABE-kuttet.
— ABE-reformen innebærer at forskere og undervisere må ta administrative oppgaver de ikke er opplært i, og som spiser verdifull tid fra forskning og undervisning, mener Sollien.
Hun legger til:
— ABE-kuttene rammer ekstra hardt dette året, hvor undervisningen må flyttes fra forelesningssaler til digitale flater. Da trenger de faglige ansatte hjelp og støtte til å få dette til på en god og effektiv måte. Derfor er ikke dette riktig tid for å øke kuttene. Snarere bør de begrenses, eller settes i bero, til situasjonen har normalisert seg, skriver Sollien.
Mener de nye kuttene er forsvarlige
Kent Gudmundsen er 1.nestleder i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, og utdanningspolitisk talsperson for Høyre.
Han reagerer på sin side på reaksjonene.
I kommentarer publisert i artikkel på Khrono onsdag trekker han blant annet fram:
— ABE-reformen har bidratt til at vi som samfunn har kunnet gjøre prioriteringer mellom sektorer. Her ser vi at universitets- og høgskole-sektoren med slik omprioritering og nye satsinger fremdeles kommer svært godt ut. I tillegg har koronasituasjonen – som selvsagt er krevende i seg selv, likevel medført at man har hatt et mindreforbruk i denne sektoren på 1,9 milliarder. Da bør disse endringene i sum kunne håndteres helt fint, mener Gudmundsen.
Om Nokut-kutt sa han:
— Eksempelvis er en av kjerneoppgavene til Nokut å behandle akkrediteringssøknader. Disse søknadene har gått ned siden 2015 og det bør derfor være mulig å redusere tilskuddet noe for å gi rom for andre prioriteringer i 2021, skriver Gudmundsen, i en epost til Khrono.
Vinje reagerer i en kronikk
Kristin Vinje er direktør i Nokut. Hun skriver i en kronikk på Khrono i dag blant annet:
— Verken regjeringen eller Frp hadde foreslått å kutte i Nokuts budsjett i sine respektive budsjettforslag. Derfor ble jeg både overrasket og skuffet over at de hadde blitt enige om et kutt på 5 millioner i forliket som ble presentert sent på kvelden tirsdag 1. desember. Nokut har ikke fått noen indikasjoner på at dette ville komme, og vi har heller ikke hatt dialog med Kunnskapsdepartementet om hvilke konsekvenser det kan få for oss og vårt arbeid, skriver Vinje.
Til Gudmundsens argumenter skriver Vinje blant annet:
— Det er nok ikke et helt riktig bilde som tegnes av Høyres Kent Gudmundsen når han i Khrono sier at vårt arbeid med akkrediteringer har gått ned siden 2015. Søknader om akkreditering av bachelor- og masterstudier har riktignok gått ned, blant annet på grunn av sammenslåinger og økte krav til førstegangssøkere, men samtidig har søknader om fagskoleutdanning gått opp. Fra 2020 er søkertallet nå over 2015-nivået, trekker Vinje fram.
Les hele kronikken her:
