Underskriftskampanje mot kontor i landskap
Kontor i landskap. En underskriftskampanje med utspring i Tromsø ber regjeringen ta grep for å gjøre cellekontor til normen ved nybygg i høyere utdanningssektor.
Publisert
Oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Professor Kristin Killie ved UiT Norges arktiske universitet har startet en underskriftskampanje mot kontor i landskap i akademia. Så langt har 264 personer signert.
— Vi har lenge snakket i fagmiljøet om å gjøre det for vår del på Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, men dette er ikke noe som bare gjelder oss, det gjelder hele akademia, sier Killie til Khrono.
Les også: Opprør fra nord til sør mot modeller for kontor i landskap
Lærermiljøet ved UiT, som fortsatt holder til i den tidligere Høgskolen i Tromsø sine lokaler, skal i 2020 flytte inn i nytt bygg på hovedcampus. Enn så lenge vil halvparten av de ansatte da få cellekontorer.
En ny statlig standard innebærer maksimalt 23 kvadratmeter per ansatt, som betyr at en del ansatte må arbeide i åpent landskap, såkalte «aktivitetsbaserte arbeidsplasser».
Les også: Stor skepsis mot planer om åpent kontorlandskap i Tromsø
Begrensede forhåpninger
Killie har ikke særlige forhåpninger om å få nasjonale myndigheter til å revurdere.
— Men det gir en sjanse om vi får til noe massivt. Vi skal i alle fall vise engasjementet og advare dem i forkant.
Flere med Kristin Killie har vært tydelige på konsekvensene kontor i landskap vil få for forskning og utdanning. I midten av februar i år skrev Killie, førsteamanuensis Annelise Brox Larsen og førstelektor Kirsten Sivertsen Worum fra UiT Norges arktiske universitetet en kronikk i Aftenposten om åpent landskap.
De tre mener åpent landskap ikke hører hjemme i akademia, og skriver blant annet:
«Hovedoppgavene for vår sektor er å forske, forberede og gi undervisning, gi studentene faglig veiledning og administrativ støtte, videreutvikle utdanningene og drive eksamens- og sensurarbeid. Alt dette krever ro. Hvis vi ikke får ro på jobb, vil vi bli tvunget til å jobbe hjemme.»
— Vi har forsøkt i alle kanaler fra før, og det virker ikke som om det hjelper. Det er det som er så fortvilende. Når de ikke vil ta innover seg forskning og folk sine bekymringer, hva gjør man da, spør hun, og legger til:
— I Aftenposten-innlegget utfordret vi de relevante ministrene, men vi har ikke hørt noe fra dem. Dette prioriteres ikke, det drukner bare i andre saker.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!