Så bra gjør lærerutdanningene det

Det har vært fokusert på at små utdanninger gjør det særlig bra innenfor lærerutdanning, men årets studiebarometer peker på at det ikke er noen garanti å være liten når studentene deler ut sine karakterer: Grunnskoleærerutdanningen 1-7 ved Høgskolen i Nesna ligger i den nedre enden av skalaen med en poengsum på 2,9 når studentene blir spurt: «Alt i alt, hvor fornøyd er du med studieprogrammet?»

Generelt er lærerstudentene mindre fornøyde med utdanningen enn gjennomsnittet. På en skala fra 1 til 5 er snittet 4,1 for alle utdanninger, mens for de 58 lærerutdanningene i vårt utvalg er snittet 3,8. I likhet med andre utdanninger er det spørsmålet om medvirkning lærerstudentene største ankepunkt, med et snitt på rundt 3.

Sogningenes metode
Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF)  ligger på topp blant lærerutdanningene, med beste karaktersnitt: 4,6.

Slik forklarer Wiggo Hustad, dekan ved avdeling for lærarutdanning og idrett ved HiSF, suksessen:

– Det er ekstremt kort vei mellom studenter og ansatte. Lærerne kan ofte navnet på studentene sine, og sammensetningen av fagpersonalet er finstemt for det produktet de skal levere, sier Hustad (bildet under), som understreker at han bare har hatt dekanjobben i fem måneder, og slik sett kom til et ferdig, topptrent lag.

– Og så brenner de ansatte – både på faglig og administrativ side – for det de driver med.

Lærerstolthet
Hustad mener også at en finner igjen kvaliteten på lærerutdanningen i skolene i Sogn og Fjordane. Svært mange av lærerne er utdannet i Sogndal, og elevene i fylket presterer langt over snittet, på tross av at foreldrene deres har lavere utdanning enn befolkningen i mange andre fylker.

– Når vi ser slike resultat som på studiebarometeret i dag er det et tillitsvotum til lærerutdanningen vår. Sogn og Fjordane er fortsatt det fylket der vi med stolthet kan si at «Vi er lærerutdanningsfylket».

Det er derfor særlig viktig for HiSF å holde på kulturen i veggene som gir dem gode resultater.

Kan lære bort metoden
– Jeg tror også at studentene våre føler at vi utfordrer dem litt. Men det gjenstår en del når det gjelder arbeidsmengde for studentene, legger Hustad til, som aller mest ser til studiebarometeret for å finne forbedringspunkter.

Frykt for en dårligere utdanning er én av grunnene til den sterke motstanden mot fusjon med høyskolene i Bergen og Stord/Haugesund som studentene i Sogndal har gitt uttrykk for. Men Hustad holder likevel døren på gløtt for at HiSF kan lære bort noe til de andre partnerne, dersom det blir en fusjon.  

Variert mellom fire læresteder
Studieprogrammet som i år havnet på bunnen, med 2,7 poeng, er  grunnskolelærerutdanningen 7-10, norsk og samfunnsfag, ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Etter nyttår har skolen skiftet navn til Høgskolen i Sørøst-Norge.

Prodekan Bjørn Aksel Flatås er klar over plasseringen, og ikke fornøyd med situasjonen.

– Vi driver et kontinuerlig kvalitetsarbeid på alle programmene våre, og vi ser også at det er store variasjoner mellom studiestedene våre, sier Flatås til På Høyden.

Høgskolen i Sørøst-Norge har nå fire studiesteder for lærerutdanning: Sandvika, Hønefoss, Drammen og Bakkenteigen utenfor Horten.

Kamp om de beste folkene
Flatås og kollegaene har i flere år jobbet med forbedringer.

– Vi gjør en ganske stor jobb nå med å bygge gode lærerteam. Og det er ikke alltid lett å få gode folk med på laget. Vi lever i et marked vi òg, sier han.

De bruker også tid på å undersøke nærmere det som kommer frem i studiebarometeret, slik at det blir lettere å sette inn tiltak.

– Et spørsmål om tilstedeværelse for faglig personale blir ikke så nyansert når det blir stilt i studiebarometeret. Tidvis er det litt vanskelig å skjønne hva studentene forventer, sier Flatås.

Fusjon spiller inn
Omstillingsprosesser kan også spille inn negativt, tror Flatås.

– De faglig ansatte gjør sitt ytterste, men å fusjonere er en stor, omfattende prosess, for eksempel når man skal skru sammen ulike budsjetter. Det er ikke en unnskyldning at vi har fusjonert, men det er et viktig moment oppi dette, mener han.

– Og fremover kommer vi til å ha et veldig stort fokus på utdanningskvalitet. Studiebarometeret er et nyttig instrument. Og vi har noe å jobbe med!

Kilde: Studiebarometeret.no