likestilling i akademia
Kvinnelige forskere har kortere karrierer enn menn
Lavere publisering og færre siteringer av kvinner, skyldes først og fremst at kvinner forlater forskningsverden før menn, viser studie.
Publisert
Oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Det finnes omfattende dokumentasjon på at kvinner innenfor de naturvitenskapelige disiplinene publiserer færre artikler i løpet av en karriere, og blir mindre sitert enn sine mannlige kolleger. Denne tendensen er økende til tross for at stadig flere kvinner har har fått en forskningskarriere innenfor disse fagene.
En ny studie publisert i the Proceedings of the National Academy of Sciences kommer med en forklaring på fenomenet.
Studien viser at menn og kvinner innenfor feltene naturvitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk (STEM-fagene) publiserer omtrent like mye per år og at de har omtrent like mye påvirkning med forskningen sin.
Det avgjørende her — og det som forklarer kjønnsforskjellen, er hvor lang forskningskarrieren er. I snitt forlater kvinner i disse fagene forskningsverden før menn, og det påvirker selvsagt hvor mye de publiserer.
— Hvis det er ytre forhold som forhindrer kvinner fra å ha en lengre forskningskarriere er det et likestillingsproblem, sier professor emerita ved Universitetet i Oslos Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Harriet Bjerrum Nielsen til Khrono.
Kvinner påvirkes mer av å få barn
Når man kontrollerer for forskjellene i karrierelengde viser det seg altså at menn og kvinner har lignende antall publiseringer og siteringer, selv om menn fortsatt publiserer litt mer.
Det er forskere ved the Centre for Complex Network Research ved Northeastern University i Boston som har oppdaget dette. De har brukt databasen «the Web of Science» til å rekonstruere forskningskarrieren til nesten 8 millioner vitenskapsfolk mellom år 1900 og 2016.
- Les også: Kvinner anbefaler ikke forsker
Analysen fokuserte på 412.808 kvinnelige forskere og 1.110.194 mannlige forskere som ikke hadde hatt vitenskapelige publiseringer siden 2010, noe som tydet på at forskningskarrieren deres var over.
I gjennomsnitt hadde menn signifikant lengre karrierer (11,0 år) enn kvinner (9,3 år). For å finne dette tallet så man på tiden mellom forskernes første publiserte artikkel og deres siste publiserte artikkel.
Professor emerita Harriet Bjerrum Nielsen mener det er et problem om kvinner får faste stillinger senere enn menn, eller hvis de jobber deltid på grunn av hjemmelivet.
— Det er veldig interessant å vite at når kvinner er på samme karriereløp som menn, er det liten forskjell i hvor mye de publiserer, sier hun.
At kvinner møter flere utfordringer i møte med forskningssystemet er ikke nytt for Nielsen:
— Det er et kjent fenomen at kvinners publiseringsrate faller når de får barn, selv om de er i full jobb. Dette er sannsynligvis et uttrykk for at de tar mest ansvar på hjemmefronten. De setter karriere på vent i større grad enn menn, sier hun.
Kan ha med kulturen å gjøre
I studien fant man et kjønnsgap i antall kvinner som «droppet ut» av akademia hvert år. Hvert år publiserte 10,8 prosent av kvinnene som var med i studien sin siste artikkel. For menn lå denne prosentandelen bare på 9. En slik forskjell viste seg tydelig på alle stadier av forskernes karrierer.
Sammenlignet med menn fra samme disiplin, publiserte kvinner 31 prosent færre forskningsartikler, men denne forskjellen ble redusert til bare 7,8 prosent når kvinnene ble sammenlignet med menn fra samme disiplin som hadde samme lengde på karrieren.
Forskjellen i antall siteringer gikk også ned når man kontrollerer for karrierelengde: Fra at kvinner fikk 38,4 prosent færre siteringer enn menn i samme disiplin, til at de bare fikk 12 prosent færre siteringer.
Når kvinner ble sammenlignet med menn som hadde det samme antallet publiseringer som dem fikk de til og med 0,8 prosent flere siteringer enn menn.
En verden uten folk som forlater akademia og går videre til andre sektorer ville ikke vært en god verden.
Roberta Sinatra, forsker
Siden forskerne har sammenlignet karrierer i et spenn på over 100 år er det ulike grunner til at kvinnene har forlatt forskningen.
— Hvis man skal se på nåtidens verden kan dette være et uttrykk for at kvinner ikke føler seg helt hjemme i kulturen i STEM-fagene, og finner ut at de vil gjøre noe annet. Det er hard konkurranse innenfor forskning, og kanskje særlig innen disse fagene. Det er mulig noen kvinner synes at det koster mer enn det smaker. Andre undersøkelser har også vist at kvinner oftere faller fra hvis de går på midlertidige kontrakter i år etter år. Det kan også være en forklaring, sier Harriet Bjerrum Nielsen.
Kan være en bra ting
En av medforfatterne i studien, Roberta Sinatra ved IT-Universitetet i København, sier til Nature Index at forskningsresultatene hjelper med å avblåse myten om at kvinner er mindre flinke i naturvitenskapelige fag enn menn.
— Hvis vi her tolker flink med tanke på produktivitet og eller antall siteringer, ser vi at kvinner er ganske like som menn, så lenge de forblir i systemet og ikke dropper ut, sier hun til Nature Index.
Forsker Roberta Sinatra mener frafall fra akademia er helt normalt, og også kan være en bra ting.
— En verden uten folk som forlater akademia og går videre til andre sektorer ville ikke vært en god verden, sier hun.
Det som er problematisk er når en kategori av mennesker i større grad faller fra enn andre kategorier.
— Det betyr at det er faktorer som gjør et liv i akademia mindre bærekraftig for en kategori, sier Sinatra.
