Studentleder Marianne Andenæs, Vigdis Vandvik fra bioCEED og rektor på <span class="caps">NMBU</span>, Mari Sundli Tveit var tre av fem i en av flere paneldebatter om kvalitet på <span class="caps">NOKUT</span>-konferansen 2. november. Foto: Henriette Dæhli
Studentleder Marianne Andenæs, Vigdis Vandvik fra bioCEED og rektor på NMBU, Mari Sundli Tveit var tre av fem i en av flere paneldebatter om kvalitet på NOKUT-konferansen 2. november. Foto: Henriette Dæhli

Heier på de gode underviserne

Undervisning bør være underlagt de samme kravene til kvalitet som forskning, var gjennomgangstonen på NOKUTs utdanningskonferanse onsdag.

Publisert   Sist oppdatert

Mens det er tydelige krav til kvalitet på forskning, mangler dette når det gjelder undervisning. 

Det var temaet på NOKUTs utdanningskonferanse, dagen etter at fire nye norske Sentre for fremragende utdanning ble offentliggjort og Utdanningskvalitetsprisen for 2016 ble delt ut, og noen måneder før regjeringen legger fram stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning.

Les også:

Felles verdier i fremragende arbeid

Det er et problem som er innbakt i institusjonene våre at suksess kun telles i forskning.

Vigdis Vandvik
Professor, senterleder bioCEED, Universitetet i Bergen

Vi er nødt til å heie på god undervisning og merittere det. Sentrene for fremragende utdanning (SFU) er viktig og en kjempefin vei å gå.

Mari Sundli Tveit
Rektor, NMBU

Analysedirektør Ole-Jacob Skodvin (bildet under) i NOKUT  trakk fram eksempler fra tilsvarende etablerte sentre i fem land, blant dem Senter for fremragende utdanning i biologi (bioCEED) i Bergen, som er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Universitetssenteret ved Svalbard (UNIS) og Havforskningsinstituttet.

I en rapport som Center for Higher Education Policy Studies ved Universitetet i Twente i Nederland og Center for Higher Education Governance Ghent i Belgia har laget for NOKUT, har forskerne undersøkt hva som kjennetegner fremragende undervisning ved disse fem sentrene.

De viktigste lærdommene er, ifølge rapporten:

  • Man må ha felles verdier og normer som definerer høy kvalitet
  • Underlegge undervisning mange av de samme kvalitetskravene som forskning og tilby nok ressurser og tid til forbedring
  • Sørge for effektiv ledelse, der nedenfra-og-opp-prosesser kombineres  med tydelige visjoner fra ledelsen
  • Rapportere og reflektere over prestasjoner innen undervisning og skape en kultur for at undervisere blir sett og anerkjent

Vil endre kultur

Professor Vigdis Vandvik fra bioCEED kunne skrive under på disse tingene under en debatt på konferansen. Hun satt i panelet sammen med rektor Mari Sundli Tveit ved NMBUNSO-leder Marianne Andenæs og tilsynsdirektør i NOKUT, Øystein Lund.

(Fullt hus også dag 2 av NOKUTs store utdanningsfest. Foto: Henriette Dæhli)

Vandvik pekte på at forskerkulturen er veldig annerledes enn undervisningskulturen.

— Forskerkulturen er karakterisert ved at forskerne tar i bruk de nyeste metodene og mest oppdaterte kunnskapen, dokumenterer og rapporterer, de samarbeider i grupper og på tvers av institusjoner, og de får fagfellevurdert sine publikasjoner. Slik er ikke kulturen når det gjelder undervisning. Her er underviseren alene om arbeidet, og hvis det kommer tilbakemeldinger i det hele tatt, så kommer de nedenfra og ikke fra ledelsen. Det mangler også et språk å snakke om undervisningskvalitet på, sa hun.

Ved bioCEED har de forsøkt å ta med det beste fra forskerkulturen inn i undervisningen.

— Det er et problem som er innbakt i institusjonene våre at suksess kun telles i forskning. Det er viktig å snu litt på den kulturen, og da er sentrene for framragemde utdanning viktige, sa Vandvik.

To tanker i hodet

Rektor Mari Sundli Tveit (bildet under) ved NMBU understreket at hun vil heie på de to tingene samtidig - både forskning og undervisning. Hun viset til et arbeid ved NTNU og UiT Norges arktiske universitet for å finne fram til måter å merittere undervisning på.

— Vi henger oss på det umiddelbart, men vi må ha begge tanker i hodet samtidig, sa hun, men la til at det er masse å gå på når det gjelder å verdsette god undervisning.

— Vi er nødt til å heie på god undervisning og merittere det. Sentrene for fremragende utdanning (SFU) er viktig og en kjempefin vei å gå, sa hun.

Les også: Meritterende undervisning

Sjekk og lær

Leder av Norsk studentorganisasjon, Marianne Andenæs, oppfordret til å sjekke ut hva som gjøres på SFUene og se om noe av den kan gjennomføres på egen institusjon.

— I dag er undervisning stort sett en privatsak for den enkelte foreleser, og sånn kan det ikke være. Undervisningen må være underlagt en del av de samme kriteriene som forskning, sa hun, og la til at det ofte er små grep som skal til.

— De fleste er klar over at en forelesningssal med 500 studenter ikke gir det beste læringsmiljøet. Det er mange enkle grep som kan gjøres, for eksempel bare det å gjøre som her, at salen kan sende inn spørsmål på sms, eller at man diskuterer i små grupper, sa Andenæs.