Krigshistorikere hardt ut mot NRK-serie: «Ubehagelig», «glorifisering» og «hvitvasking»

— De regigrepene som ble tatt i Atlantic Crossing er barnslige grep i forhold til hvordan krigshistorien blir framstilt i serien Frontkjempere. Her blir viktige faktum borte, og det er alvorlig, ikke minst med tanke på hvordan høyrekreftene i Europa i dag er på frammarsj, sier historiker og forfatter Bjørn Westlie til Khrono.

Han er ikke selv en av de sju historikerne som er blitt intervjuet i NRKs dokumentarserie om de norske frontkjemperne. Men han er enig med krigshistorikerne som de siste dagene har kritisert den nye serien for «hvitvasking» og «glorifisering» av frontkjemperne.

I morgen tidlig, tirsdag, legger NRK ut hele sin nye dokumentarserie Frontkjempere på nett, slik at den blir tilgjengelig for alle.

Første episode blir sendt på lineær tv tirsdag kveld.

Faren var frontkjemper

Også Bjørn Westlie mener at regissøren og filmskaperne opptrer som mikrofonstativ for de norske frontkjemperne og tidsvitnene som blir intervjuet i serien.

Førstelektoren ved OsloMet, historikeren, forfatteren og mangeårig journalist i Klassekampen og Dagens Næringsliv, Bjørn Westlie, hadde selv en far som var frontkjemper og nazist.

I 2008 fikk sønnen Brageprisen for boken Fars krig, hvor han blant annet fulgte sin far, Petter Westlies, fotspor gjennom krigsfronten i Ukraina.

Bjørn Westlie har dukket grundig ned i frontkjempernes historie, ikke minst i et forsøk på forstå sin far og hans valg av side under andre verdenskrig.

Far og sønn Westlie var i mange år ikke på talefot, grunnet svært ulikt politisk ståsted. Faren snakket selv inn sin historie på kassetter og sendte dem til sønnen i et forsøk på å oppnå kontakt.

Bjørn Westlie sa i et intervju med NRK i 2009 at han ikke kunne tilgi sin far for at han var SS-soldat under krigen, men at han aksepterer at det er slik.

— Ubehagelig framstilling

— Frontkjemperne påstår at de verken drepte jøder eller fanger og at det de gjorde, det gjorde de for Norge. De hevder fortsatt at det de gjorde var rett og at de ikke burde blitt dømt for landssvik etter krigen, sier Westlie, som reagerer på framstillingen i dokumentarserien.

— Det er en ubehagelig framstilling, sier han, som har hatt anledning til å se serien i forkant av lansering.

— Flere av frontkjemperne vil ha det til at de ikke var i krigen for Tyskland, men for Norge. Noen framstiller det som de var del av en forsvarskrig mot bolsjevismen og kommunismen, men frontkjemperne måtte sverge en ed til Hitler og de var del av en erobringskrig. Det var Tyskland som angrep Sovjetunionen, minner Westlie om.

— I beste fall, så roter serien det til og skaper forvirring om fakta, mener Westlie.

Dramatisert dokumentar

NRK selv presenterer serien i fire deler som en historisk dokumentar der flere frontkjempere forteller sine historier gjennom intervjuer.

Historiene deres er også i stor grad dramatisert. Opptakene til de omfattende dramatiseringene er hovedsakelig gjort i Litauen og i Norge med over hundre statister. «Et bredt utvalg av faghistorikere bidrar til å sette frontkjempernes historier inn i en sammenheng», heter det i NRKs presentasjon.

Produsent og regissør Alexander Kristiansen har jobbet med serien i 10 år, og er ikke overraskende uenige i kritikken fra historikere.

Han forteller til Dagbladet at det er frontkjempernes egne historier som danner kjernen i serien.

— De er unike tidsvitner som vi så vidt klarte å dokumentere før det var for seint. Men frontkjempernes historier står ikke uimotsagt. Sju erfarne historikere flettes tett gjennom alle episodene og skaper en balansert framstilling av tida ved Østfronten.

Han framholder at serien har hatt som mål å gjengi historien så korrekt som mulig.

Gått gjennom med lupe

— De sju medvirkende historikerne har gått igjennom innholdet med lupe, og etter det jeg vet, finnes det ikke en eneste faktafeil i serien. Det som det er uenighet mellom historikerne om, er hvordan vi skal tolke kildene.

Kristiansen mener også, i et innlegg i Nettavisen, at det kommer fram i serien at rettsoppgjøret var rettferdig, selv om frontkjemperne får rom til å uttrykke sin personlige mening om at det ikke var slik.

Han går også, under overskriften «Du eier ikke historien, selv om du er seniorforsker ved HL-senteret» i rette med historiker Terje Emberland som mener at det overveldende flertallet av dem som vervet seg frivillige som frontkjempere var erklærte nazister og medlemmer av Nasjonal Samling.

Kristiansen skriver at flere historikere har forsket på dette og lander på en annen konklusjon enn Emberland.

«For eksempel konkluderer Vegard Sæther i sitt forfatterskap, samt Knut Flovik Thoresens med sine uttalelser, at vervemotivene var sammensatte og komplekse».

Og dokumentarfilmskaper Kristiansen konkretiserer hva slags andre motiver det kunne vær snakk om:

«Det kunne være eventyrlyst, kameratskap, støtte til Finlands kamp, frykt for kommunismen, gjenoppbygging av den norske hær og selvsagt nasjonalsosialistiske motiver».

Emberland: Ikke greie på nazisme

Terje Emberland ved Holocaustsenteret gikk i påskehelgen sterkt ut både på sin egen facebookprofil og i flere medier og kritisert sluttresultatet av serien og mente at dersom han hadde kjent sluttresultatet vill han ikke ha stilt opp som fagmenneske i serien.

Emberland mener blant annet at Kristiansen og filmskaperne «har mye greie på tyske panservogner, geværer og frontavsnitt, men de har åpenbart ikke peiling på nazismen».

I serien medvirker også skribent og historiker Knut Flovik Thoresen. Han deler ikke Emberland og de andre kritiske historikernes syn på serien.

Thoresen mener det er positivt at historikerne har ulikt syn på både serien og historien.

— Selv mener jeg at serien får fram mangfoldet i synet på frontkjempernes historie og den forskjellige tolkingen av kildene. Et historiefaglig mangfold er svært viktig for en bred og god fagdebatt, og ingen av oss kan ta eierskap på historien. Historiefaget er ingen eksakt vitenskap, spesielt når det kommer til fortidas aktørers motivasjon, formidler han i en kommentar til Dagbladet i helgen.

Annonse

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Påpekte mangler i 2019

I helgen reagerte fire av krigshistorikerne som har deltatt i serien med sterk kritikk av sluttresultatet. Siste del av påsken gikk debatten høyt i flere medier.

Lars Borgersrud (historiker, dr. philos), Sigurd Christian Sørlie (avdelingsleder på Institutt for forsvarsstudier), Terje Emberland (seniorforsker på Holocaust-senteret), Arnfinn Moland (tidligere direktør på Hjemmefrontsmuseet), som alle deltar i serien, skrev søndag et innlegg i Dagsavisen samt innlegg i VG mandag.

Der viser de til at de allerede i 2019 pekte på store mangler de mente måtte rettes hvis de fortsatt skulle medvirke.

For to uker fikk de en link til endelig ferdig film, og reaksjonene lot ikke vente på seg.

«Det er blitt en film om heltemodig innsats. Teatralske scener om slit og savn og krigens brutalitet, med krigseffekter, blod og gørr, musikalsk tonesatt a-la-Hollywood. Og om tragiske private skjebner. Men nesten ingenting om nazisme», skriver de fire i Dagsavisen.

Terje Emberland ble intervjuet NRK Dagsrevyen påskeaften og i flere andre medier i løpet av de siste dagene.

– De fremstiller frontkjemperne som naive unge gutter som bare er ute og slåss mot kommunismen, og som kom opp i et helvete de ikke hadde kontroll over. Det fremstilles som om de fritas for medvirkning i det folkemordet som skjedde på Østfronten, mener Emberland, som er forsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret). Han sier til Dagsavisen at NRK-serien langt på vei kan sees på et forsøk på «hvitvasking av historien».

Fra kl.06.01 tirsdag morgen kan alle som ønsker det se serien i NRKs nettleser. Og første lineære episode går på NRK kl.21.40 tirsdag.