Livsvitenskapsbygget

Styrekrangel om rektor Stølens habilitet i milliard­prosjekter

Ansattrepresentantene ved Oslo Universitetssykehus tok til orde for at Svein Stølen er inhabil i behandlingen av den nye sykehusutbyggingen i Oslo.

Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, er både styreleder i universitetsstyret og styremedlem ved Oslo universitetssykehus. Det byr på problemer i behandlingen av saker om de nye sykehusene, mener ansattrepresentanter ved sykehuset.
Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

— Jeg vil gjerne ha protokollført, for min egen del, at styremedlem Stølen er inhabil i behandlingen av denne saken.

Ordene tilhører Aasmund Bredeli og falt under gårsdagens styremøte i Oslo universitetssykehus.

Bakgrunnen for kritikken fra styremedlem Bredeli er rektor ved Uiniversitetet i Oslo (UiO), Svein Stølens rolle som både styreleder og rektor ved UiO og styremedlem ved OUS – spesifikt i sammenheng med det foreslåtte samarbeidet mellom UiO og OUS om milliardprosjektet Livsvitenskapsbygget.

Betent sak

På tirsdagens styremøte ved Universitetssykehuset skulle styret ta stilling til om man ønsker å gå videre med forprosjekteringen av byggingen av Nye Aker sykehus og Nye Rikshospitalet.

Se opptak av styremøtet her. Diskusjonen skjer de første 25 minuttene av styremøtet.

Utbyggingen er en svært betent sak med steile fronter. Flere fagforeninger gikk før styremøtet ut og advarte mot å gå videre med utbyggingsplanene i Dagens Medisin.

Saken ble først omtalt av Dagens Medisin.

Styremedlem Aasmund Bredeli (nummer to fra høyre) stilte spørsmål ved habiliteten til Svein Stølen.

— Inhabil

I august kom beskjeden om at grunnforholdene vil gjøre Livsvitenskapsbygget dyrere enn planlagt, men Kunnskapsdepartementet holdt fast på budsjettrammen for prosjektet. Det ville redusere arealet med en tredjedel, opplyste Stølen.

Nyheten utløste hektisk møtevirksomhet på universitetet, men mot slutten av september utkrystalliserte to løsninger seg. Enten realisere dagens planlagte prosjekt, som det nå var kjent ville bli én milliard kroner dyrere, eller inngå et samarbeid med OUS.

Denne koblingen mener foretakstillitsvalgt for Overlegeforeningen, Aasmund Bredeli, er uheldig. På møtet tok han opp Stølens habilitet i behandlingen av de nye sykehusbyggene.

Men dette siste elementet som har kommet inn de siste ukene, der nær sagt ett skandaleprosjekt skal bidra til å redde et annet skandaleprosjekt.

Aasmund Bredeli, foretakstillitsvalgt for Overlegeforeningen ved Oslo universitetssykehus

Foretakstillitsvalgt for Overlegeforeningen ved Oslo universitetssykehus, Aasmund Bredeli.

— Dette er et samarbeidsprosjekt mellom sykehuset og universitet. Det har det vært hele tiden og det skal det være. Men dette siste elementet som har kommet inn de siste ukene, der nær sagt ett skandaleprosjekt skal bidra til å redde et annet skandaleprosjekt, sa Bredeli.

Bovim og Stølen hadde diskutert habilitet

I tillegg til å sitte i de to styrene, har kjemiprofessor Stølen også hatt tilhold i mange år i det omtalte Kjemibygget på Nedre Blindern som kan bli berørt av potensielle innsparinger.

Da Khrono spurte Stølen om hans mange hatter var han sikker på at «dette klarer vi å balansere», og la til at han selvfølgelig ikke vil delta i diskusjonene i OUS-styret om denne saken.

— Men uavhengig av styreplass eller ikke ved OUS, så ville dette vært et lurt alternativ å utrede uansett, sa rektoren.

Styreleder Gunnar Bovim uttalte på styremøtet at han og Stølen hadde diskutert hans habilitet.

— Jeg har vurdert det til å være helt innenfor habilitet. Jeg gjør ingen beslutning i den saken, men det inngår i en større samtale, sa Bovim.

— At dere to har hatt en samtale om Stølens habilitet, vil jeg ikke si er veldig betryggende, svarte Bredeli.

Bovim argumenterte for at Livsvitenskapsbygget ikke skulle behandles direkte på styremøtet, men det ble likevel satt i gang en diskusjon om Stølens habilitet. Det førte til at Stølen måtte på gangen.

Nedstemt av styret

Bovim ønsket å vite hva som skilte denne saken fra andre styresaker som omhandler universitetssamarbeid.

— Dette skilles helt klart fordi planmessige og budsjettmessige konsekvenser for noe av det vi skal behandle i dag. Det er et helt vesentlig punkt. Det har foregått mye som styret ikke er informert om. Vi fikk en kort orientering i forrige styremøte, men det stod ikke et ord om det i styrepapirene. Så presenteres dette som en del av en helhetlig løsning i en sak som vi skal beslutte i dag. Det går ikke, rett og slett, sa Bredeli.

Bredeli argumenterte videre for at Stølen vil være inhabil fordi det kan «berge et prosjekt».

— Hvis man kan be en samarbeidspartner om hjelp fordi man selv er i stor nød, sier det seg selv at man ikke sitte kan sitte ved et bord og diskutere premissene. Det sier seg selv at Stølen vil være kjempepositiv til dette, og det har han vært hele tiden, sa Bredeli.

Bredeli fikk ikke med seg et flertall i styret da det ble votert om Stølens habilitet. Kun ansattrepresentantene Bredeli, Svein Erik Urstrømmen i Norsk Sykepleierforbund og Else Skjæret-Larsen stemte for å erklære Stølen som inhabil.

Da Khrono ber Stølen kommentere diskusjonen viser han til styreprotokollen og styreleder.

Svekket tillit

Førsteamanuensis Roald Hopsnes ved Universitetet i Bergen er ekspert i forvaltningsrett og på habilitetsbestemmelser. Han mener det ikke er opplagt at Stølen er inhabil, selv om han både er styreleder ved UiO og sitter som styremedlem ved OUS, selv om det gjelder saker som omfatter samarbeid om utbyggingsprosjekter mellom helseforetaket og universitetet.

— Det finnes situasjoner der to slike roller kan føre til inhabilitet. Men i forvaltningsloven er det en unntaksbestemmelse som gjelder representasjon i heloffentlige enheter. Da vil ikke det at samme person sitter i styret hos begge automatisk føre til inhabilitet, sier Roald Hopsnes.

Men selv om det er unntak for heloffentlige aktører, kan man være inhabil om man sitter i to ulike offentlige posisjoner.

— Forvaltningsloven sier likevel at dersom andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til upartiskhet, vil vedkommende være inhabil. Det gjelder spesielt dersom avgjørelsen av en sak innebærer en personlig fordel eller ulempe for vedkommende person, eller noen med nær tilknytning til vedkommende, sier Hopsnes.

Les mer: Styret ved Universitetet i Bergen ba departementet vurdere rektor Olsens habilitet etter jobbsøknad

Dempe kritikk

I den konkrete saken trekker Hopsnes frem den aktuelle situasjonen rundt Livsvitenskapsbygget.

— Om et samarbeid med OUS ville dekke over en feil som var gjort fra Stølens side, eller dempe kritikk mot han, kan det være mulig å tenke seg en inhabilitet etter denne bestemmelsen, sier førsteamanuensen.

— Men som nevnt kan jeg for lite om den konkrete saken til å kommentere den spesielt. Og som regel er det slik at det skal relativt mye til for at en som sitter i to offentlige styrer blir kjent inhabil som følge av andre grunner, legger han til.

— Finnes det eksempler på at dette har skjedd?

— Ja, Høyesterett endte på at personer var inhabile i den såkalte «Torghatten-saken». Dette gjaldt tildeling av et fergeanbud i Møre og Romsdal, der det ene av to konkurrerende fergeselskaper var eid av Møre og Romsdal fylkeskommune. I dommen ble de som både satt i styret for det fylkeskommunalt eide fergeselskapet og samtidig var medlemmer av fylkesutvalget som avgjorde anbudet, kjent inhabile. Her var det åpenbart at de hadde en interesse i å favorisere selskapet fylket selv eide, forklarer Hopsnes.

— Så du vil ikke erklære Stølen inhabil når det gjelder saken om Livsvitenskapsbygget?

— Hehe, nei det er muligens grunn til å fremme spørsmålet, men noen konklusjon her vil jeg ikke begi meg inn på, sier Roald Hopsnes.

Powered by Labrador CMS