Debatt ● Kay André Brudvik Haugen
Mangelen på jurister skyldes liten vilje, ikke få kandidater
Regjeringen åpner for flere utdanningssteder for jurister, men det er ikke der skoen trykker.
Publisert
Oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Regjeringen åpner for flere utdanningssteder for jurister. Et av argumentene er at dette vil dekke det store behovet for jurister i norske kommuner. Juristforbundets tall tyder imidlertid på at det er økonomi og manglende vilje som står i veien for juridisk kompetanse i mange kommuner.
(les videre under AnnonseN)
Bli varslet om debatt og nyheter
Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktigste debatt og de viktigste nyhetssakene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
I forbindelse med stortingsmeldingen «Styring av statlige universiteter og høyskoler» uttalte forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) seg om behovet for jurister i kommunal sektor: – Vi vet også at mange små kommuner trenger flere jurister. Nå kan flere bidra til å utdanne den kompetansen samfunnet har behov for.
Juristforbundet er helt enig i at norske kommuner trenger flere jurister. I en undersøkelse fra Juristforbundet – Kommune (Rambøll 2020), opplyser kun 55 prosent av de 254 kommunene som svarte, at de har én eller flere jurister ansatt. Det betyr at nesten halvparten av kommunene ikke har egne jurister å støtte seg til.
Debatten i etterkant viser at flere deler bekymringen for juristmangelen i kommune-Norge. I dag er det ansatt rundt 1800 jurister i kommunal sektor, men dette er langt fra tilstrekkelig. Viktigheten av juridisk kompetanse kan ikke undervurderes, og den bør inn flere steder i kommunene. Ikke minst er det viktig at alle kommuner har fullt utdannede jurister tilgjengelig.
Spørsmålet blir da hvordan vi best kan sikre dette? Om flere studiesteder som tilbyr rettsvitenskap er løsningen, er det altfor tidlig å si noe om.
Det er imidlertid ikke Juristforbundets inntrykk at det er mangel på kandidater eller utdanningssteder som er årsaken til den dårlige juristdekningen i kommunene.
Nesten 4 av 10 kommuner som ikke har ansatt jurist, oppgir nemlig økonomi som årsak i undersøkelsen fra Rambøll. Videre mener 2 av 3 kommuner uten jurist at behovet for juridisk kompetanse har økt, men likevel planlegger kun 3 prosent å ansette egen jurist. Dette tyder på at mange kommuner har både lyst til og behov for å ansette jurister, men mangler de rammevilkårene som skal til.
Det er imidlertid ikke Juristforbundets inntrykk at det er mangel på kandidater eller utdanningssteder som er årsaken til den dårlige juristdekningen i kommunene.
Kay André Brudvik Haugen
Det kommer heller ikke frem i undersøkelsen noe som tyder på at mindre kommuner som søker etter jurister, sliter med å rekruttere.
Fraværet av jurister i kommunene fører til at ansatte uten juridisk utdanning foretar juridiske vurderinger og beslutninger. Dette kan lede til inhabilitet, rolleblanding og mangelfull håndtering av alt fra byggesaker til barnevern.
Når regjeringen har stilt krav til at alle kommuner skal ha psykolog ansatt, mener Juristforbundet at veien bør være kort til å kreve at alle kommuner også skal ha minst én jurist ansatt. Bare da vil alle innbyggerne være trygge på at de får de rettighetene loven gir, uavhengig av hvilken kommune de bor i.
