Hans Majestet kong Harald var hedersgjest ved den offisielle markeringen av UiTs 50-års jubileum og åpningen av Forskningsdagene 2018, 20.september. Foto: UiT
Hans Majestet kong Harald var hedersgjest ved den offisielle markeringen av UiTs 50-års jubileum og åpningen av Forskningsdagene 2018, 20.september. Foto: UiT

UiT Norges arktiske universitet 50 år, ka nu?

Jubileum. I de neste 50 årene vil UiT fortsatt være en drivkraft for samfunnsutvikling i nord, skriver rektor Anne Husebekk.

Publisert   Sist oppdatert

Det har gått 50 år siden Stortinget vedtok å opprette Universitetet i Tromsø. Etter flere fusjoner med høgskoler i landsdelen, har universitetet i dag fire store campuser og seks små, i hele Nord-Norge. Mer enn 60 000 kandidater er uteksaminert, og det er UiT kandidater i alle nordnorske kommuner. UiT Norges arktiske universitet har bidratt til utvikling og velferd i nord. UiT har gjort en forskjell.

UiT ble opprettet for å styrke regionen med nordnorsk ungdom med høyere utdanning. Nord-Norge trengte flere arbeidstakere til å fylle behov i velferdsyrkene og i næringer som var spesielt viktige for landsdelen. I de neste 50 årene vil UiT fortsatt være en drivkraft for samfunnsutvikling i nord og en kjerneinstitusjon for utdanning av studenter og forskning med relevans for landsdelen.

UiT vil ha et stort innslag av ansatte og studenter fra mange land og ha et nettverk av samarbeidende institusjoner i inn- og utland. Verden vil oppleve store klimaendringer. Vi vil se store teknologiske fremskritt der digitale løsninger endrer arbeidsmarked og beslutningsprosesser. Vi vil oppleve en verden der landegrenser blir mindre viktige og der verdensøkonomien er preget av internasjonale selskaper og rettssystemet av internasjonale lover og regelverk. Vi vil oppleve et kontantløst samfunn, et samfunn der finans- og kommunikasjonssystemene endrer seg.

Mer enn 60 000 kandidater er uteksaminert, og det er UiT-kandidater i alle nordnorske kommuner. UiT Norges arktiske universitet har bidratt til utvikling og velferd i nord. UiT har gjort en forskjell.
Anne Husebekk
Rektor, UiT Norges arktiske universitet

For å møte disse endringene, må universitetsutdanningene være fremtidsrettede og gi kandidatene gode forutsetninger for å møte behovene i arbeidslivet og i samfunnet. En del av kandidatene vil fortsette innenfor universitetssystemet med forskning, undervisning, innovasjon og kommunikasjon. De aller fleste utdanner likevel seg til et arbeidsliv i offentlig eller privat sektor regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Kandidatene trenger mer generell kunnskap enn de lærer på universitetet i dag. Alle må ha kunnskap om digitalisering, alle må kunne noe om innovasjon og entreprenørskap, alle må kunne noe om bærekraft. Alle må kunne noe om etikk og estetikk, kildekritikk, kritisk tenking, analyser og kommunikasjon av resultater. Alle må beherske et internasjonalt språk og ha endringskompetanse. I tillegg må studentene ha fagspesifikke kunnskaper på linje med det ypperste globalt. Det blir med andre ord mer å lære, og det betyr at universitetet må arbeide med nye smarte læringsmetoder, godt lærings- og studiemiljø og kvalitet i alle ledd. Det er også nødvendig med et tettere samarbeid med arbeidslivet slik at bedrifter og offentlig sektor blir kjent med studenter og fagmiljø og kan planlegge en smart rekruttering av kandidater. Samtidig må universitetet være lydhør for arbeidslivets behov både i forhold til nye kandidater og for videre- og etterutdanning av som har vært i arbeidslivet en stund.

Flere kandidater vil ta en doktorgrad og være involvert i forskning. Det krever gode prosjekter, god og effektiv veiledning. Får vi det til, øker universitetets forskningskapasitet. Det betyr også at flere med universitetets høyeste utdannelse kan gå inn i stillinger i arbeidslivet utenfor akademia og vil dermed bidra til økt kompetanse i arbeidslivet. Det er nødvendig å sikre at det er nok arbeidskraft i nord. Det er et samarbeidsprosjekt mellom alle som bor og virker i landsdelen. Det er faktisk viktig at vi som bor her og liker det, sier det høyt og ofte.

Universitetene er finansiert for å bidra til grunnleggende forskning, forskning på helt basale prosesser og nysgjerrighetsdrevet forskning som ikke alltid og umiddelbart har en praktisk anvendelse. Universitetet må være god både på grunnforskning og anvendt forskning. Grunnforskningen er en forutsetning for å lykkes med anvendt forskning og er av uvurderlig betydning for behov som melder seg om 10-20 år. Mye tyder på at større deler av universitetets budsjett vil kunne bli konkurranseutsatt. Det betyr at universitetet må ha fremragende forskningsmiljø og vinne i konkurranser nasjonalt og internasjonalt for å opprettholde kapasiteten innenfor forskning.

Selv i en høyteknologisk verden, må mennesker forholde seg til hverandre, bygge relasjoner, bygge team. Universitetet må aldri glemme menneskene i all sin kompleksitet. I en global verden vil det være et enda større mangfold; mennesker fra mange land, mange etniske grupper, mennesker med ulik religion, ulik seksuell legning, ulike tradisjoner. De aller fleste er friske, noen er syke, noen er unge, mange er gamle. Det vil være samfunn bygget opp på ulikt vis, det vil være spenninger mellom grupper. Dette betyr at humaniora og samfunnsvitenskap er viktige disipliner, at medisin og jus vil bestå som fag, at biologi og kjemi vil være viktig, at vi fremdeles må lære å høste fra land og hav.

UiT Norges arktiske universitet har et spesielt ansvar for nord, for Arktis. I utdanninger og forskning skal UiT fokusere på befolkningen i nord – både den norske og den samiske, på helse og sykdom, samfunn og velferd. UiT skal ha fokus på livet i vann og på land, på klimaendringer og miljø, på rettssystem og internasjonal sikkerhet i vår del av verden. Vi skal legge til rette for bærekraftig utnyttelse og foredling av naturressurser i nord, vi skal fokusere på samisk kultur, historie og språk og reindrift i et moderne samfunn. Vi skal utnytte våre basale kunnskaper i biologi og kjemi til å gjøre nytte av CO2 og til å videreutvikle bærekraftige energikilder i nord. Vi skal legge til rette for kunst- og kulturutvikling basert på nordnorske kunstnere og kunstuttrykk.

Det er usikkert om vi kan "Sykle i snøstorm" (navnet på jubileumsforestillingen om universitetet ved Hålogaland teater, red. anm.) om 50 år, i 2068. UiT vil være med på å bidra til bærekraftig utvikling av Arktis og globalt. Vi skal fortsatt ha en verden der mennesker kan leve. Og dø. Og ha meningsfylte liv. Det er nok av utfordringer. UiT Norges arktiske universitet er klar for neste økt.