Professor Nils Pharo ved OsloMet – storbyuniversitetet tar til orde for å gi forskerne en mindre del og samfunnet en større del av kontrollen over forskningspatenter. . Foto: Sonja Balci / OsloMet

Protesterer mot forskning som gjør forskerne rike

Patent. Professor Nils Pharo tar til orde for å gi mer av kontrollen for patenter til samfunnet, og ikke til forskerne personlig. Åpenhet er viktig, men ikke nok, advarer UiT-rektor Anne Husebekk, som kan få store inntekter etter at forskning hun har vært med på kan gi en ny vaksine.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

For en tid siden kom nyheten om at rettighetene til en vaksine mot en sjelden blødersykdom er solgt fra tromsøselskapet Prophylix Pharma til det amerikanske legemiddelfirmaet Rallybio. Det kan gi rektor Anne Husebekk, som eier 2,01 prosent av selskapet, store inntekter.

Hva med prinsippene?

Før arbeidstakeroppfinnelsesloven i 2003 kunne ansatte ved universiteter og høgskoler gjennom det såkalte lærerunntaket beholde 100 prosent av eierskapet til oppfinnelser de gjorde på jobb. Etter 2003 ble eierskapet endret til 33 prosent, mens arbeidsgiver eier resten.

Hovedproblemet er at det er altfor lite forskning som er kommersielt uavhengig.

Kristian Gundersen

Men professor og open access-ekspert Nils Pharo ved OsloMet er ikke fornøyd, og mener at også forskningsresultatene burde vært mer åpent brukt.

Selv forsker Pharo på vitenskapelig kommunikasjon, og jobber ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag. Nylig deltok han på et arrangement om innovasjon.

Fakta

Forskning som gjør rik

Selskapet Fast Search and Transfer kom ut av IT-miljøet ved NTNU, og utviklet maskin- og programvare til søkemotorer på nettet. Selskapet ble omsatt for milliarder etter at det ble børsnotert i 2001.

Tre kreftleger ved Sørlandet sykehus HF fant i 2013 ut at en kreftmedisin utviklet av det globale farmasiselskapet Merck KGaA også virket mot nervesmerter. En avtale inngått mellom Inven2 og Merck kan gi opptil 3,8 milliarder kroner i inntekter, fordelt mellom leger, arbeidsgiver og innovasjonsselskap.

På slutten av 1990-tallet utviklet selsapet Icesoft seg til et eventyr. I år 2000 ble selskapet solgt for 220 millioner kroner til amerikanske Wind River Systems Inc. De 15 aksjonærene var hovesakelig ansatte og studenter ved Universitetet i Bergen. Ansatte ved UiB tjente opptil 63 millioner kroner på salget.

I Tromsø har forskere utviklet en vaksine mot den sjeldne blødersykdommen Føtal og Neonatal Alloimmun Trombocytopeni (FNAIT). Den fører til tre til fem barnedødsfall i året i Norge, og hjerneskade hos fem til femten barn. Nå er rettighetene til vaksinen solgt fra Prophylix Pharma til Rallybio, som har ekspertise på medisin mot sjeldne sykdommer. Det økonomiske omfanget av avtalen er ikke kjent, men det er vanlig at betaling skjer ved ulike milepæler frem mot et ferdig legemiddel på markedet. Omfanget av bruken av legemiddelet kan også påvirke utbetalingene. Fire forskere har rettigheter til patentet, og kan få store inntekter i fremtiden.

— Der snakket folk entusiastisk om hvor mye penger de kunne tjene på forskningen. Men hva med prinsippene om åpenhet og gratis tilgang til forskningen, spør Pharo.

Er redd private utnytter offentlig finansiert forskning

Pharo tror medisinsk forskning har en særlig kultur for å se etter innovasjonsprosjekter, som også kan bli innbringende for den enkelte forsker.

Men også forskning innenfor teknologi og IT har gitt mange forskningsideer som har resultert i oppstartsselskaper og personlig vinning for enkelte. Fast Search and Transfer var et teknologiselskap med utspring i NTNU på slutten av 1990-tallet, som endte i en enorm børsverdi.

— Dette er komplekst, og for en forsker på mitt område er det kanskje litt naivt å tro at man skal være i stand til å ha en åpenhetskultur på alle områder. Men det er noe med slike historier som er i strid med idealene på alle andre områder i forskningen, sier Pharo.

Og han er bekymret for at utviklingen går i feil retning, der private legemiddelfirma utnytter offentlig finansiert forskning, for deretter å selge medisin så dyrt at mange ikke har råd til den.

— Nå får vi også styringssignaler som sier at vi må tenke kommersielt. Men jeg synes det er interessant å reflektere over noe av det paradoksale ved det, sier han til Khrono.

Økonomiske interesser kan gi mindre kritiske forskere

Professor ved Universitetet i Oslo, Kristian Gundersen, kjenner det medisinske miljøet, og gir generelt støtte til Pharo.

— Dersom uavhengige forskere også blir kjøpt og betalt, er det problematisk. Jeg er bekymret over at forskere får for store kommersielle interesser, fordi det kan påvirke hvordan de tolker data, og gjøre dem mindre kritiske, sier han.

Argumentet om at det koster så mye å utvikle legemidler at man er avhengig av enerett, tror han ikke helt på.

— Legemiddelindustrien er en av de mest lønnsomme industriene, minner han om.

At det er en villet politikk at forskere bidrar mer til innovasjon, fjerner ikke det etiske dilemmaet ved at økonomiske insentiver kan være et hinder for uavhengigheten til forskerne.

— Hovedproblemet er at det er altfor lite forskning som er kommersielt uavhengig.

Man skal dele, men Pharo er for enkel

UiT-rektor Anne Husebekk er en av dem som kan tjene gode penger på forskningen sin, og hun er i utgangspunktet ikke uenig med Pharo.

Utsikten til inntekter driver meg overhodet ikke.

Anne Husebekk

— Jeg støtter at det skal være åpenhet i forskningen, og at man skal dele resultatene av den, slik at den kommer flest mulig til gode.

Resultatene av undersøkelsene hun og kollegaene gjorde av 100.000 norske svangerskap er publisert i vitenskapelige tidsskrift, og databasen og biobanken er tilgjengelig, men begrenset av de samtykkene deltagerne har gitt.

— Det blir altfor enkelt når Pharo sier at dette er misbruk at universitetenes forskningsvirksomhet. Og i arbeidet med å håndtere innsamlingsdelen av en slik stor studie hadde det nesten ikke hjulpet med mer åpenhet. Det er også viktig at universitetene er aktive i innovasjonssammenheng og har en forpliktelse til å bidra med nye ideer, sier Husebekk.

Kostbart å selge patentrettigheter

For å skaffe EU-midler til prosjektet, måtte vi etablere et firma og patentet har vært eid av Prophylix Pharma AS, der de fire forskerne bak opprinnelig delte en tredel av aksjene, forteller Husebekk.

Men etter en rekke aksjeemisjoner for å få inn penger, har eierskapet deres blitt utvannet. Husebekk eier i dag bare 2,01 prosent av selskapet.

— Det har vært utrolig krevende å skaffe nok penger til å holde prosjektet gående frem til salget av firmaet. Mange investorer måtte rekrutteres i denne perioden, sier hun.

Og det har vært en omfattende jobb å få solgt patentet til slutt.

— Det har vært samtaler med andre legemiddelfirma før vi fant et som ville kjøpe. Utsikten til inntekter driver meg overhodet ikke, sier Anne Husebekk.

Og så langt har ikke UiT-rektoren sett en krone av de mulige inntektene av oppfinnelsen hun har vært med på å gjøre.

— Det tar nok mange år før jeg får noen penger inn på konto fra det prosjektet, sier Husebekk, som regner med at hun må leve på professorlønnen sin resten av sitt yrkesliv.

I NHO-foreningen Abelia ser de verdiskapningen som kommer ut av UH-sektoren som særlig viktig:

— Fra Abelias side er vi veldig opptatt av at forskningsresultater kommersialiseres og at det skapes arbeidsplasser rundt forskningen, og at dette tas ut i næringslivet, sier Eline Oftedal, som er leder for innovasjon og næringsutvikling i foreningen.

— Det er derfor veldig viktig at vi ser på dette med immaterielle rettigheter, sier Oftedal.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS