God vekst for kryptomiljøet i Bergen

I løpet av noen få år har kryptologi, ofte kalt krypto, gått fra å være et ukjent begrep for folk flest til at selv statsministeren får spørsmål om hvorfor Norge ikke satser mer på kryptologi. I tillegg dukket en av kryptologene fra Simula UiB, et selskap eid av Simula Research Laboratory og UiB, nylig opp i NRK-programmet «Den ultimate agent» .

— Krypto har gått fra å være noe veldig nørdete og ukjent til å ende opp som lørdagsunderholdning. Hadde noen fortalt meg det for ti år siden hadde jeg bare ledd av det, humrer Kjell Jørgen Hole, som er direktør ved Simula UiB.

Slo alarm

Kort fortalt er kryptologi vitenskapen om sikker kommunikasjon. Man kan bruke dette til å for eksempel kryptere passord eller annen viktig informasjon man ikke vil skal havne i feil hender.

Les også:

UiB-master kåret til Norges beste IT-utdanning

I 2017 slo Dagens Næringsliv full alarm om fremtiden på dette området i Norge. Statsminister Erna Solberg måtte svare på hva Norge skulle gjøre for å få plass mer sikkerhetskompetanse i form av flere kryptologer. Siden den gang har kryptomiljøet vokst frem i Bergen.

— Politikerne kom virkelig på banen etter oppslagene i DN, sier Hole.

Da eksisterte allerede Simula UiB som et aksjeselskap eid av UiB og Simula. Formålet deres er å utdanne nye kryptologer, men da politikerne åpnet pengesekken i 2018 ble selskapet langt større.

— Nå vil vi i løpet av 2019 bli 28 ansatte. Tar man med masterstudenter vil vi være nærmere 50 mennesker som jobber med og forsker på krypto, forklarer Hole.

Nye lokaler

Totalt har de et budsjett på 30 millioner kroner. Samferdselsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet står for 25 av dem.

— Det må sies å være ganske bra for en forskningsgruppe. Dette skal vi bruke til å ansette flere unge mennesker og utdanne master og ph.d.-studenter innen krypto. Noen av dem skal også ha sikkerhetsklarering, forteller Hole.

Veksten i miljøet har også blitt synlig fysisk. I 2020 flytter de inn i større lokaler i nærheten av Høyteknologisenteret.

— Vi opplever en eventyrlig vekst. Med de pengene vi har fått skal vi prøve å løse problemet Norge har med for få kryptologer. Det er spesielt manko på seniorkryptologer, som vil si folk med doktorgrad og ti års erfaring, sier Hole.

Ett av de største miljøene i Norge

Simula UiB har sitt utspring fra kryptogruppen, kalt Selmersenteret, ved Institutt for informatikk. Selmersenteret og Simula UiB samarbeider om undervisning og veiledning av studenter i krypto, på alle tre nivåene bachelor, master og ph.d.

Også Institutt for informatikk er i ferd med å utvide staben med flere kryptologer i disse dager.

— Tar man det samlete kryptomiljøet ved Institutt for informatikk og Simula UiB er nok dette et av Norges største forskningsmiljø innen datasikkerhet, sier Pinar Heggernes, instituttleder ved Institutt for informatikk.

I tillegg har de fått utmerkelser som viser at de er blant landets beste miljøer. I år har masterprogrammet i informatikk ved UiB blitt rangert som landets beste innen informasjon- og datateknologi av Studiebarometeret. IKT-sikkerhet er en av retningene i dette programmet. I 2017 var det bachelorstudiet i datasikkerhet ved UiB som fikk høyest skår på overordna tilfredshet i Studiebarometeret, sammenligna med alle studier ved UiB. I 2012 trakk Forskningsrådet frem Selmersenteret som en av landets aller beste forskningsgrupper innen IKT.

20. mars kom Nasjonal sikkerhetsmyndighet med sin årlige risikorapport. Der ser de på sårbarheter og trusselbildet for norske virksomheter. I rapporten melder de at Norge trenger flere eksperter innen informasjonssikkerhet, inkludert kryptologer.

Ønsker flere masterstudenter

I fjor fikk Institutt for informatikk nye studieplasser på bachelorprogrammet i datasikkerhet, og i fremtiden håper Heggernes de kan tilby enda flere en plass ved UiB. Spesielt ønsker de seg flere studieplasser på masternivå, siden de ser et økende behov i samfunnet for slik kompetanse på høyt nivå.

— Om vi fikk den muligheten ville vi blitt veldig glade. Da får vi utført samfunnsoppdraget vårt på en enda bedre måte, sier Heggernes.

— Bergen går foran med et godt eksempel

Administrerende direktør i IKT-Norge, Heidi Arnesen Austlid, er imponert over kryptologimiljøet som har vokst frem i Bergen

— Det er ikke til å stikke under en stol at Bergen går foran med et godt eksempel. Den satsingen de har der er igjen positiv for hele Norge, sier hun.

IKT-Norge er IKT-næringenes interesseorgansisasjon. De har tidligere varslet at Norge trenger flere med sikkerhetskompetanse. Austlid peker på at kompetansen kan brukes i bank, forsvar, finans og arbeid mot terror.

— Vi har gjort egne undersøkelser på dette og ser at det trengs. Inni der finner vi den spissfindige kryptologi-kompetansen som er helt avgjørende. Det er viktig at vi får flere med sikkerhetsklareringer, for behovet for den type kompetanse vil bare øke og øke, sier hun.

Hun syns samarbeidet som er på gang i Bergen er spennende å følge med på og viser at noe er på vei i riktig retning.

— Det er litt synd at vi måtte rope høyt før det ble tatt på alvor. Nå har vi fått en egen digitaliseringsminister som viser at vi er på riktig vei, men vi er avhengige av at dette blir en satsing over tid. Da må det brukes penger på forskning og studieplasser. Jeg forventer at dette ligger høyt i pannebrasken når regjeringen skal legge frem fremtidige budsjett.