Finansieringen av grunnleggende ikt-forskning må legges om

Publisert - Sist oppdatert
Ny teknologilab ble åpnet på OsloMet i juni. Nå ønsker mange ikt-professorer omlegging av hvordan Norge støtter opp under ikt-forskning. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Ny teknologilab ble åpnet på OsloMet i juni. Nå ønsker mange ikt-professorer omlegging av hvordan Norge støtter opp under ikt-forskning. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Forskningsstøtte. 30 professorer og ikt-forskere krever i dette innlegget en omleggingen av hvordan Norge støtter opp om forskning på ikt, og krever at ikt-forskning blir et eget programområde i Forskningsrådet.

I årets tilstandsrapport fra Kunnskapsdepartementet stiller Regjeringen spørsmål ved om vi satser nok på grunnleggende ikt-forskning. Og med departemental grundighet besvares spørsmålet med et rungende nei. I rapporten dokumenteres det at ikt-grunnforskning har hatt realnedgang i bevilgningene på 19 prosent fra 2010 til 2016. Antall avlagte doktorgrader har sunket de siste årene, og var i 2016 omtrent på 2010-nivå. Også den vitenskapelige publiseringen i 2016 var marginalt høyere enn i 2010.

Dette er en utvikling som er i strid med et tverrpolitisk ønske om å styrke ikt-forskningen og det går på tvers av internasjonale evalueringer. Det strider også med sterke oppfordringer fra næringslivsorganisasjoner (Abelia, IKT-Norge og NHO) og det strider naturligvis mot samstemmige råd fra forskningsmiljøene i feltet. Kunnskapsdepartementet fortjener ros for den tydelige fremstillingen av tilstanden for den grunnleggende ikt-forskningen og statsråden fortjener ros for den usedvanlige klare talen om dette da hun presenterte rapporten.

Norske ikt-forskere har lenge vært fortvilet over Forsknings-rådets håndtering av ikt-området.
30 ikt-professorer

Rapporten og departementets presentasjon av den danner et godt grunnlag for å styrke dette fagområdet som alle ser at er av kritisk betydning i utviklingen av norsk næringsliv og av offentlig forvaltning. Skal Norge beholde og styrke sin posisjon som et moderne, teknologisk fremskredet land i fronten av digitaliseringen, er vi avhengig av å ha et solid fundament av forskning og kandidater med spisskompetanse. Da er det urovekkende at bevilgningene til grunnforskning innen ikt har gått ned.

Norske ikt-forskere har lenge vært fortvilet over Forskningsrådets håndtering av ikt-området. Programmene i Forskningsrådet har i liten grad støttet grunnleggende ikt-forskning, de har vært preget av eksperimentering og fulgt skiftende trender i anvendelser av ikt-forskningen. Basert på den dokumentasjonen departementet nå har lagt fram, er det ingen vei utenom: Forskningsrådet må legge om finansieringen av ikt-feltet og samle bevilgningen i et program som både støtter grunnleggende ikt-forskning og krevende, forskningsbaserte anvendelser av resultatene. Eksperimentering av typen «be elever i videregående skole om å foreslå prosjekter» må man rett og slett stoppe med; Forskningsrådet må behandle feltet som en vitenskapelig disiplin.

Hva er ikt?

I diskusjoner om finansiering av ikt-forskning, møter man gjerne argumentet om at ikt-forskning er overalt og inngår i alle mulige fag, og at det derfor er vanskelig å få tak i hva faget handler om. Vi mener at denne vanskeligheten overdrives. For oss er ikt læren om utvikling og bruk av datasystemer, og forskning innen ikt skal utvide denne læren. Med utgangspunkt i denne enkle definisjonen kan man definere presise forskningsprogrammer som vil styrke norske ikt-forskningsgrupper i betydelig grad. Over de siste 15 årene har dessverre situasjonen vært slik at de beste ikt-forskningsgruppene i Norge nesten aldri har hatt noe å søke på i ikt-forskningsprogrammene til Forskningsrådet. Dette fordi programmene stort sett alltid har vært fokusert på svært spesifikke anvendelsesområder. De beste gruppene har imidlertid søkt de brede og åpne programmene i Forskningsrådet og fått støtte der i konkurranse med alle andre fagfelt og disipliner.

Et nytt program for å støtte ikt grunnforskning

Hovedgrepet som vil endre denne situasjonen er å samle ikt-forskningen i et normalt forskningsprogram:

· Forskningsprogrammets hensikt må være å styrke grunnleggende ikt-forskning for å utvide læren om utvikling og bruk av datasystemer.

· Forskningsprogrammet må rette seg mot fag. Det betyr at ikt-fagets nære forhold til anvendelser ikke skal brukes for å oppnå andre fags målsettinger og behov på bekostning av den grunnforskning faget trenger.

· Forskningsprogrammet bør ikke brukes som en arena for eksperimentering og utprøving av nye arbeidsformer, nye støtteformer eller andre utprøvinger.

· Innholdet i programmet må være bredt og favne hele den norske ikt-forskningen. Vi ønsker oss et ikt forskningsprogram som er fritt for «buzzwords» og som fokuserer på de store og langsiktige utfordringene i feltet.

Vi mener støtten til ikt grunnforskning bør balanseres mellom tre hensyn: En del av midlene bør støtte grunnleggende ikt-forskning. Her bør det ikke være tematisk avgrensning (annet enn at det skal være ikt/informatikk). Kriteriet for å velge prosjekter bør være vitenskapelig kvalitet. En annen del av midlene kan være tematisk rettet. Men her er det viktig at dagens tankegang endres. Disse midlene må være mye mer langsiktige enn i dag. Hvert tema det satses på må vare i minimum 10 år og det må være kjent blant forskerne slik at det kan planlegges. Hvor mange slike tema man ender opp med, vil avhenge av økonomien. Men hvert av temaene må være brede, og støttebeløpene store nok til å skape kritisk masse. Den siste delen av midlene bør brukes til «konsentrasjonsvirkemidler» (midler for å bygge opp kapasitet). Dette er virkemidler av typen senterstøtte, stimulering av yngre talenter og oppbygging av nye fagfelt.

Et forskningsprogram for ikt grunnforskning trenger ikke å være orientert mot anvendelser. For det første er det betydelig ikt-aktivitet i de fleste åpne programmene i Forskningsrådet og Innovasjon Norge, for eksempel FORNY og BIA. For det andre vil det naturlig komme anvendelser ut av grunnleggende ikt-forskning. Et forskningsprogram for ikt grunnforskning vil være avgjørende for om vi lykkes med videre teknologiutvikling i Norge. Uten at Forskningsrådet bidrar til å bygge opp slagkraftige grunnforskningsmiljøer, viser erfaringen fra de siste 20 år at da klarer heller ikke universitetene å ta sitt ansvar for undervisning og veiledning. Uten sterke grunnforskningsmiljøer innen ikt, vil heller ikke tverrfaglige prosjekter fungere.

Tiden er inne for ny tenkning fra Forskningsrådet.

Følgende personer støtter innholdet i dette dokumentet:

Professor Alexander Horsch, UiT Norges arktiske universitet

Professor Aslak Tveito, Simulasenteret

Professor Baltasar Enrique Beferull Lozano, Universitetet i Agder

Professor Carsten Griwodz, Universitet i Oslo

Professor Dag Johansen, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Professor Dag Sjøberg, Universitetet i Oslo

Professor Daniel Lokshtanov, Universitetet i Bergen

Professor Einar Broch Johnsen, Universitetet i Oslo

Professor Fedor Fomin, Universitetet i Bergen

Professor Frank Eliassen, Universitetet i Oslo

Professor Fredrik Manne, Universitetet i Bergen

Professor John Krogstie, NTNU

Professor Jose J. Gonzalez, Universitetet i Agder

Professor Kjell Jørgen Hole, [email protected]/Universitetet i Bergen

Professor Kristian Gjøsteen, NTNU

Professor Mads Nygård, NTNU

Professor Magne Jørgensen, Simula Metropolitan/Universitetet i Oslo

Professor Marc Bezem, Universitetet i Bergen

Professor Morten Dæhlen, Universitetet i Oslo

Prorektor Morten Irgens, OsloMet – storbyuniversitetet

Professor Olav Lysne, Simula Metropolitan/Universitetet i Oslo

Professor Petter Bjørstad, Universitetet i Bergen

Professor Pinar Heggernes, Universitetet i Bergen

Professor Paal Engelstad, OsloMet – storbyuniversitetet

Professor Pål Halvorsen, Universitetet i Oslo

Professor Saket Saurabh, Universitetet i Bergen

Sjefskryptolog Sondre Rønjom, Nasjonal Sikkerhetsmyndighet

Professor emeritus Tor Helleseth, Universitetet i Bergen

Professor Tor Sverre Lande, Universitetet i Oslo

Professor Øyvind Ytrehus, [email protected]/Universitetet i Bergen​

debatt

Har du noe på hjertet?

Send oss et debattinnlegg, en kronikk eller en meningsytring. Alle innlegg signeres med fullt navn og tittel.

Studiestart. Vi er kanskje kommet til et punkt der gamle universiteter bør være villige til å se om det kan komme noe godt fra høyskolene, skriver rektor Arne Krumsvik og utfordrer U5-fraksjonen i akademia.

Ikt. Forskningsrådet presiserer at de mener både grunnforskning og anvendt forskning innenfor ikt er viktig. Nå vil de invitere til møte for å diskutere satsingen på ikt.

Kina. Utviklingen i Kina de siste årene viser at omverden har lite å hente på å gi etter for egne prinsipper på kort sikt for å påvirke Kina på lang sikt. Tre innspill til videre samarbeid med Kina.