Debatt Øyvind Kvalnes

Hvordan skape en atmosfære av vennlighet

Nå er det ekstra viktig med et ytringsklima for vennlig kritikk på jobb.

Vi har behov for å snakke om følelser, for eksempel om hvordan hjemmekontor og Teamsmøter påvirker oss, skriver professor i organsiasjonsatferd, Øyvind Kvalnes.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vi trodde at tiden med hjemmekontor var over, men så var den visst ikke det. Perioden med digitale møter ser ut til å ha gjort mange av oss ekstra følsomme for kritikk. Det skal lite til for å terge og bedrøve oss.

Tilværelsen er krevende nok som den er, og så kommer det verbale angrep fra kollegaer på Teams i tillegg. Innvendingene kan være godt ment, men de svir ekstra i disse dager. Dette skaper en betydelig utfordring. På den ene siden er vi som alltid avhengige av at ideer og forslag utsettes for motstand før de settes ut i praksis. På den andre siden virker folk nå så sårbare at vi blir ekstra tilbakeholdne og forsiktig med å være kritiske.

Friksjon er nødvendig for å omgjøre utkast og forslag om til gode ideer. De første innfallene trenger å utsettes for det kollega Arne Carlsen kaller skapende motstand. Motforestillinger og uenighet er avgjørende for å omforme innskytelser til levedyktige ideer. Hvordan får vi til det i en tid hvor folk er så lettkrenkelige og skjøre?

Folk som ønsker å ta tak i denne utfordringen kan hente inspirasjon fra filosofen Arne Næss. I det siste har jeg lest hans Livsfilosofi. Den kom ut i 1998, og ble en gedigen suksess, med over 100.000 solgte eksemplarer her i landet. På den tiden tilhørte jeg et fellesskap av fagfilosofer på Blindern. Vi var dypt skeptiske til populær filosofi, og kalte det ganske foraktelig for filosofi light. Derfor holdt vi armlengdes avstand til Næss sin bestselger. Snart tjuefire år senere må jeg erkjenne at vi gikk glipp av noe den gangen.

Et hovedbudskap i boken er at mennesker trenger å gi høyere status til egne og andres følelser. Filosofien har stilt opp en kunstig konkurranse mellom fornuft og følelser, og gitt forrang til alt som kan kobles til informasjon, kunnskap og tenkning. Når vi skal velge retning for egne liv, så kan vi ifølge dette tankesettet ikke stole på følelsene, siden de knytter oss til naturen og det dyriske. Dette åpner opp for dominansen til det Næss kaller lommeruskfornuft, en snever, tørr og fantasiløs innstilling til verden. Alternativet er ifølge den fjellklatrende filosofen at vi «oftere og uten skrupler bør snakke om hvordan vi føler det, føler oss og føler verden.»

Her ligger et første læringspunkt for samarbeid under pandemien. Vi har behov for å snakke om følelser, for eksempel om hvordan hjemmekontor og Teamsmøter påvirker oss. Oppfordringer om å være fornuftig og saklig er egnet til å forsterke frustrasjonen. Det er legitimt å ha kort lunte etter måneder uten å treffe folk ansikt til ansikt. Vi bør anerkjenne disse følelsene, og lytte aktivt når noen snakker om oss. Lytterne trenger ikke servere løsninger, men være til stede og ta følelsene på alvor.

Så er vi altså samtidig avhengig av skapende motstand for å klekke ut nye, bærekraftige ideer. Hvordan kan vi få til det i en tid med ekstra stor følsomhet? Det andre læringspunktet fra Næss handler om kvaliteten ved eget ytringsklima. Her er et sitat som fortjener glass og ramme:

  • «I en atmosfære av vennlighet kan man tåle mye fra andre.»

Dette er en enkel og kraftfull observasjon. En grunn til at folk lett blir krenket og fornærmet over kritikk, er trolig at atmosfæren fra starten av oppleves som uvennlig. Dette er gjerne grunntonen i sosiale medier. Meningsutveksling på Twitter og på Facebook preges av skarpe meldinger, fulgt opp av klager fra folk som kjenner seg krenket. Noe av det samme kan skje når vi kun møter kollegaer og samarbeidspartnere digitalt. I en atmosfære av uvennlighet tåler vi svært lite fra andre.

Hva kan vi gjøre for å skape en atmosfære av vennlighet? For det første er det mulig å gå i front og utøve en vennlig tone selv. Det blir ekstra viktig å smile, si hei og ytre seg på en vennlige måte. For det andre kan vi anerkjenne og berømme tegn på vennlighet fra folk rundt oss. En ting vi vet fra forskning, er at adferd og holdninger smitter. Det blir mer av det vi ser rundt oss.

Den enkelte kan jobbe for å oppmuntre og synliggjøre vennlighet i egen organisasjon, og dermed forsterke smittetrykket. Da kan det oppstå en atmosfære hvor det kjennes greit å få til dels skarp kritikk fra andre. De er tross alt vennlige og vil meg vel.

(En opprinnelig versjon av denne teksten ble publisert i Dagens Næringsliv 2. mai 2021).

Powered by Labrador CMS