Fra studiestart ved adværende Høgskolen i oslo og Akershus. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Fra studiestart ved adværende Høgskolen i oslo og Akershus. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Småskoleelever blir salderingspost

Læreropptak. Professor Karl Øyvind Jordell kritiserer den rosenrøde framstillingen av årets opptak til lærerutdanningen regjeringen har presentert. Han trekker fram at særlig i distriktene og for de minste elevene er situasjonen markant annerledes.

Publisert   Sist oppdatert

Departementet har sendt ut en pressemelding der man, som grunnlag for feiringen av årets opptakstall til lærerutdanning, benytter det totale antall som har fått tilbud om studieplass. Det gir et gunstigere bilde enn om man bruker antall såkalte førstevalgssøkere som har fått tilbud. Etter mitt skjønn er det det sistnevnte tallet som er viktigst - at man i tillegg har sendt tilbud til søkere som helst vil noe annet, er av begrenset interesse, og bidrar egentlig til å tilsløre realitetene. De 'brutto' tilbudstallene er urealistiske også fordi de gjenspeiler en massiv overbooking, fordi man vet at mange ikke møter fram.

Det er søkningen til GRL 1-7 som er viktigst. For høyere klassetrinn vil vi neppe få noen lærermangel, fordi man der også rekrutterer lærere som har tatt fagstudier og deretter praktisk-pedagogisk utdanning. Denne utdanningsveien omfattes ikke av Samordna opptak, men er svært viktig - den bidrar med ca 1300 lærere i året, til trinnene fra 5 og oppover.

I fjor sendte man ut tilbud til 1298 førstevalg-søkere på lærer-utdanning for trinn 1-7. I år er tallet 1314, det er en økning på 1,2 prosent.
Karl Øyvind Jordell
Professor, UiO

I fjor sendte man ut tilbud til 1298 førstevalgsøkere på lærerutdanningene for trinn 1-7. I år er tallet 1314, det er en økning på 1,2 prosent. Det foreligger erfaringstall fra departementet som indikerer at bare ca 1100 vil møte fram til de 1450 plassene som er lyst ut. Og vi må forvente større frafall enn det vi har hatt til nå, fordi studentene må gjennom en obligatorisk masteroppgave. Kombinasjonen en andel svake studenter og en andel relativt uerfarne veiledere vil ha sin virkning.

Økningen på 1,2 prosent har ingen betydning for den krise som vil oppstå i 2021, da lærermangelen vil ligge nær 10000: Vi har allerede en mangel på ca 4000, lærernormen bidrar med ca 3000, og det utdannes ca 2000 færre i 2021, fordi studenter på begge grunnskolelærerutdanninger da må skrive masteroppgaven. I tillegg slutter vel en del eldre lærere før de ellers ville ha gjort, fordi de ikke finner seg i å bli avskiltet og måtte ta etterutdanning helt på tampen av karrieren.

Årets tall er svært alvorlige for Nord-Norges vedkommende, hvor det i inneværende skoleår er sju kommuner hvor mer enn 30 prosent av lærerne i grunnskolen ikke har lærerutdanning.

I Tromsø har man nok søkere (2,3 tilbud pr studieplass), men i Alta har man bare 0,9. Situasjonen er katastrofal i Nordland, hvor både Bodø og Nesna bare har 0,6 tilbud pr studieplass. Og i disse tallene synes man å ha regnet inn alle tilbud, ikke bare tilbud til de som har angjeldende utdanning på førsteplass.

Bare Stord ligger dårligere an, med 0,4. Ellers er mønsteret at mindre steder ikke har nok søkere: Levanger, Hamar, Volda og Halden.

Årsaken til lærermangelen er at den rød-grønne regjeringen aldri var villig til å justere opptakskravene fra statsråd Clemet fra 2005, særlig kravet om 3,5 i snitt for å bli lærer. Det er derfor historieløst når stortingsrepresentant fra SV Mona Fagerås i Aftenposten for 21. juli bebreider regjeringen for «dårlig politisk håndverk» hva angår lærermangelen. Det var SV som bestemte hvor mange lærere som skulle uteksamineres i perioden 2010-2017. Regjeringen har bare kunnet påvirke antallet som ble uteksaminert i vår - samt fremtidige kull.

Antagelig fryktet SV og de andre rød-grønne angrep om nivåsenkning fra Høyre hvis de senket kravet - slik fjernstyrte vel Høyre regjeringens lærerutdanningspolitikk i perioden. Den blå-blå regjeringen justerte heller ikke, og gjør den fremtidige situasjonen verre ved å kreve 4 i matematikk, for å bidra til å innfri Solbergs løfte om bedre PISA-skårer i matte hvis hun ble statsminister. Jeg har vanskelig for å tro at Røe Isaksen ikke så hvor det bar, og har fornemmet at han ble overstyrt av statsministeren. Dagens statsråd fra Venstre er i positiv forstand en uansvarlig statsråd - Venstre har ikke hatt regjeringsansvar annet enn siden februar, og kan ikke lastes for den situasjon som foreligger.

Det er lite som kan gjøres for å avhjelpe lærermangelen i 2021 - det er tatt opp for få studenter i 2016 og tidligere. Men med tanke på den fjernere fremtid må man i år fylle opp alle plasser på alle lærerutdanninger for trinn 1-7, selv om det innebærer at man må fire på kravene - både gjennomsnittkravet på 3,5 og 4-kravet i matte. Her kan den uansvarlige statsråd ta ansvar. Hvis man så også gjør master frivillig på 1-7 utdanningene, for å kunne nyttiggjøre seg de studentene som ikke makter å skrive masteroppgave, har man en viss sjanse til å motvirke at svært mange småskoleelever i utkantene må ta til takke med ufaglærte lærere. Lærernormen var en ulykke som KfF er hovedansvarlig for; den kan vel ikke reverseres for kommende skoleår. Men den planlagte utvidelsen neste år kan avblåses. Det vil hjelpe noe.

Endelig må man opprette - eller egentlig gjenopprette - flere studieplasser for trinn 1-7. Siden ca 2012 er antallet studieplasser blitt redusert fra ca 1700 til dagens 1450. Det er ikke mulig å forstå grunnen til dette, med mindre den er å skjule vanskene med å rekruttere. Disse studieplassene vil måtte fylles med studenter som verken har 4 i matte eller 3,5 i snitt. Men alternativet er altså mange barn i utkantene ikke får utdannede lærere.

Det er viktig å huske at det er flertall i Stortinget for å gå bort fra 4-kravet i matte - KrF er mot kravet, men har akseptert det for å sikre sin lærernorm, som det neppe er flertall for. Normen tilgodeser primært steder som Oslo og Bærum med tilligende herligheter, siden den innebærer at lærere flytter fra utkantene til sentrale strøk. Det er egentlig forstemmende at det drives hestehandel om lærerutdanningen - eller egentlig handel med småskolelever i utkantene som salderingspost.​