Nakenhet og bibliotekskall

Publisert - Sist oppdatert
Direktør for læringssenteret ved høgskolen, Lars Egeland, i biblioteket på høgskolen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Direktør for læringssenteret ved høgskolen, Lars Egeland, i biblioteket på høgskolen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Lars Egeland beskriver seg selv som en sosialistisk bibliotekar, og har badet naken på forsiden av Dagbladet i kampen for mer naturlig nakenhet.

Til daglig beholder han imidlertid klærne på, men tar gjerne en debatt med kollegene på avdeling for forskning og bibliotek. Det politiske engasjementet startet  allerede i ungdomsårene for Egeland. 

— Jeg vokste opp i en familie med mye samfunnsengasjement. Men egentlig begynte jeg med politikk for at jeg og tvillingbroren min skulle gjøre forskjellige ting. Han skulle drive med bryting og jeg med politikk, sier Egeland.

Og slik ble det, Egeland har drevet med lokalpolitikk i Tønsberg kommune i mange år og har sittet tre perioder som stortingsrepresentant.

— Å få drive med politikk på heltid er et privilegium, men jeg tror jeg er ferdig som heltidspolitiker, sier Egeland. 

Badet naken for nakensaken

Jeg tenker at det vil være sunt for folk flest å se flere naturlige nakne kropper.

Lars Egeland
Direktør for læringssenteret, HiOA

De fleste som arbeider med bibliotek er lidenskapelig opptatt av å formidle all den flotte litteraturen som finnes.

Lars Egeland
Læringsdirektør

Egelands tid i Sosialistisk Venstreparti (SV) vil nok likevel ikke bli glemt med det første. Googler du navnet hans, vil du ganske snart få opp flere artikler om «nakensaken». 

SVs landsmøte skulle vedta partiprogram og da hadde vi oppe flere saker som omhandlet nakenhet. Jeg og flere med meg ønsket å legge  mer til rette for naturlig nakenhet, for eksempel flere områder på badeplasser hvor det er lov å være naken. Da Dagbladet fikk nyss om saken spurte de om jeg ville stille på et fotografi for nakensaken - og det sa jeg jo selvsagt ja til. 

Egeland hoppet naken i bassenget på hotellet hvor landsmøtet ble holdt, foran et stort pressekorps. 

— Hvordan reagerte partikollegene dine?

— Det var lett panikk hos de fleste. Man var redd for at dette «stuntet» ville ta fokuset bort fra andre viktige saker. Men det endte med at Audun Lysbakken (partileder, red.mrk.) mente at SV nok kunne ha godt av å fremstå som litt mindre snerpete. 

Forslaget om mer tilrettelegging for naturisme ble ikke vedtatt, men fikk likevel oppmerksomhet i Audun Lysbakkens avslutningstale. 

— Han innledet talen med å si at «jeg nøyer meg med å brette opp ermene». Da lo folk godt, sier Egeland. 

Født sånn eller blitt sånn

Egeland er naturist. Begrepet syns han Norsk Naturistforbundet forklarer aller best: «En livsstil i harmoni med naturen. Dette uttrykt ved felles nakenhet uten skille mellom kjønn med den hensikt å øke selvrespekten, respekten for andre mennesker og andres meninger, og respekt for miljøet».

Lenge mente Egeland at naturisme var en privatsak. Men så endret han mening. 

— Det kom til et tidspunkt hvor jeg innså at jeg syns det er en politisk viktig sak å fremme naturlig nakenhet. Det handler om at ungdom er mer utsatt enn noen gang tidligere for porno, retusjerte kropper og et enormt kroppspress. Jeg tenker at det vil være sunt for folk flest å se flere naturlige nakne kropper. Da vil man kanskje få bukt med noe av kroppspresset, sier han. 

Egeland peker også på at man i en del andre land, for eksempel Tyskland, har et helt annet forhold til nakenhet. Der er det helt vanlig å være naken sammen i badstuer og på badeplasser. 

— Når man snakker om naturisme handler det ofte om man er født naturist eller om man har blitt det. 

— Er du født sånn eller har du blitt sånn?

— Jeg har nok blitt sånn, og det henger nok sammen med at jeg har en kone fra Tyskland. 

— Er du mye naken?

— Jeg liker å være naken, men bare der det er naturlig å være naken.

Tilfeldighet og yrkeskall

At Egeland endte opp som bibliotekar, og på HiOA, mener han selv er en tilfeldighet. 

— Det er ofte tilfeldig hvor vi ender opp. Jeg begynte å jobbe i Rosenkrantz bokkafé og arbeidet i flere år med ulike bokkaféer. Så gikk jeg biblioteksskolen og i 2007 endte jeg opp på HiOA. Og her trives jeg godt, sier han. 

Likevel tror Egeland bibliotekarer flest ser på faget sitt som et kall. 

— Jeg er jo brennende engasjert i faget mitt, og jeg tror de fleste som arbeider med bibliotek er lidenskapelig opptatt av å formidle all den flotte litteraturen som finnes, sier han. 

Ønsker bedre biblioteksopplæring for studentene

At flere skal få opplæring i biblioteksressursene som finnes på HiOA er en fanesak for Egeland. 

— På Fakultet for helsefag får nesten alle studentene opplæring i hvordan de kan benytte seg av biblioteksressursene på HiOA. På studiet deres er det ofte krav om å vise at de kan innhente vitenskapelige artikler og lignende. Det får de opplæring i hos oss, og det ønsker vi at flere fakulteter også skal få, sier han.

Ingeniørstudentene er de som får minst opplæring. 

— Jeg tror det henger sammen med at både studenter og ansatte der tenker at «dette kan studentene». Men å få en grunnopplæring i hvordan man innhenter informasjon mener jeg de fleste kan lære mye av, sier Egeland. 

Han mener problemet er at det ikke settes av tid til biblioteksopplæring på timeplanene. 

— Hvis det er et frivillig tilbud utenom skoletid forstår jeg jo at studenter som har det travelt velger det bort. Derfor håper vi at flere fagutdanninger vil sette av tid til opplæring hos oss på timeplanen, slik de har gjort på Fakultet for helsefag, sier Egeland. 

Ble ikke nasjonalbibliotekar

Egeland var også en av de som søkte stillingen som nasjonalbibliotekar tidligere i år, men fikk den ikke. Det ble i steden Aslak Sira Myhre som ble toppsjef ved Nasjonalbiblioteket.

— Jeg trives svært godt i jobben min og er ikke på utkikk etter andre jobber. På den annen side er nasjonalbibliotekarstillingen den mest spennende stillingen som finnes i norsk biblioteksektor. Da jeg leste utlysningsteksten tenkte jeg at jeg har de kvalifikasjonene de spurte etter, og dermed meldte jeg min interesse med en søknad, sier Egeland.

— Hva syns du om valget av Alsak Sira Myhre som ny nasjonalbibliotekar?
— Jeg var raskt ute med å gratulere han. Jeg tror han kan profilere Nasjonalbiblioteket svært godt, jeg ønsker han lykke til og ser frem til å samarbeide med han både via Universitets- og høgskolerådets bibliotekutvalg, og Norsk Bibliotekforening, sier Egeland.

Vinnerloddet

En gang i blant blir Egeland bedt om å holde tale for konfirmanter i humanetiske konfirmasjoner. 

— Jeg prøver å få dem til å forstå hvor heldige de er som er født i Norge, med gullskje i munnen. Det er som å ha trukket vinnerloddet i et lotteri, og det tror jeg at både konfirmanter og folk flest skal ha stor respekt for. Og det bør vi kanskje være litt flinkere til å huske på, sier han.

Fakta

Friminutt

Navn: Lars Egeland

Stilling: Direktør for læringssenteret ved HiOA

Alder: 56

Oppvokst: I Tønsberg

Utdannelse: Sivilbibliotekar, mastergrad fra Høgskolen i Oslo

Del en kulturopplevelse som gjorde inntrykk:

En lørdag i mai var jeg på åpningen av en utstilling ved Slottsfjellsmuseet i Tønsberg, der den såkalte Sættargjerden var tilbake i Norge etter over 800 år i utlandet. Sættargjerden er en avtale inngått i 1277 mellom Magnus Lagabøte og erkebiskop Jon Raude, der de ble enige om en grensedragning mellom den verdslige og kirkelige myndighetsområde. Det var noe magisk over å se originalen skrevet på latin med fjærpenn på kalveskinn. 

Fortell noe du tror kollegene dine ikke vet om deg:

Jeg samler på musefeller fra ulike land, og har en ganske stor samling. Musefellene fra Balkan er de mest brutale, de kombinerer strangulering med spidding på en spiker, mens fra USA har jeg engangsmusefeller der musa lokkes ut på et ark med lim, som man deretter bare hiver. Det er litt mer renslig, men også ganske brutalt! 

Hva er det siste du gjorde for første gang i ditt liv:

I påska var jeg i nasjonalparken Wattenmeer på den tyske Nordsjøkysten. Akkurat da jeg var der kom det tusener av såkalte ringhalsgjess som mellomlanda på vei fra Sør-Frankrike til Øst-Sibir. På de frodige salt-engene ved kysten spiser en eneste gås 18 kg gress for å legge på seg 400 g fett til turen til Sibir. Jeg har aldri sett sånne mengder med fugl, det var et mektig syn.