Årets foreleser 2016: Vil ha færre forskrifter og mer tillit

Publisert - Sist oppdatert
Regjering og Storting vil at pedagogisk kompetanse skal legges inn i forskrift om opprykk. Mari Kjos Hellum er kåret til en av landets mest fantastiske foreleser og ber om færre forskifter og mer tillit og frihet. Foto: Mari Kristine Buckholm/Høgskolen i Østfold

Regjering og Storting vil at pedagogisk kompetanse skal legges inn i forskrift om opprykk. Mari Kjos Hellum er kåret til en av landets mest fantastiske foreleser og ber om færre forskifter og mer tillit og frihet. Foto: Mari Kristine Buckholm/Høgskolen i Østfold

Undervisning. Mari Kjos Hellum, kåret til en av Norges beste forelesere, ønsker seg mer handlingsrom og færre forskrifter.

I 2016 ble Mari Kjos Hellum trukket fram som en av ti fantastiske forelesere i en kåring i Morgenbladet. Sammen med førstelektor Ole Petter Hjelle ved Høyskolen Kristiania, fikk hun flest stemmer da de beste foreleserne skulle kåres ved avstemming på nettet.

En jury kåret så de ti beste, deriblant Hellum, som er høyskolelektor på Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag ved Høgskolen i Østfold. Hun er utdannet litteraturviter og underviser i retorikk.

Jeg tror det hadde vært flott om vi i akademia fikk større frihet og at ledelsen nasjonalt og lokalt stolte mer på sine egne ansatte,
Mari Kjos Hjellum
Høgskolelektor, Høgskolen i Østfold

— Mitt råd til Isaksen er at han må lage færre forskrifter og regler, og gi oss større muligheter og ansvar. Rett ut sagt: Stole på folka sine, sier Hellum, når vi spør hva hun kunne ønske seg mest av alt for landets undervisere i høyere utdanning.

— Gi oss større frihet

— Føler du deg sett som underviser?

— Det var ganske bra før, men etter kåringen til Morgenbladet i 2016 har jeg virkelig følt at jeg blir satt pris på, sier Hellum.

Hun forteller at hun underviser på en måte der hun gir alt mens hun er med studentene.

— Det blir som en slags teateroppføring. Jeg er helt tom etter en forelesning. Noe av det jeg trenger mest av er tid mellom slagene, sier Hellum.

— Hvis du fikk Isaksen for deg selv noen minutter og kunne gi ham råd som vil gi bedre utdanningskvalitet og bedre forholdene for underviserne hva ville du sagt?

— Du forteller at det har kommet enda en ny forskrift. Jeg ville bedt ham om det motsatte. Jeg tror det hadde vært flott om vi i akademia fikk større frihet og at ledelsen nasjonalt og lokalt stolte mer på sine egne ansatte, sier Hellum.

Søkte seg til akademisk frihet

Hellum sier at noe av grunnen til at mange faglige ansatte på høgskoler og universiteter søkte seg til akademia nettopp er den friheten som ligger i grunnpilarene til universiteter og høgskoler.

— Jeg synes det er litt skummelt når vi får for mange målinger, krav og forskrifter som regulerer hverdagen vår, sier Hellum og fortsetter:

— Jeg er sikker på at samfunnet er tjent med at vi får lov til å tenke selvstendig rundt hvordan vi legger opp undervisning og forskning. Det er ikke alle som passer inn i en forskrift, rett og slett.

Hellum sier at hun på egne vegne setter stor pris på de vanskelige studentene som stiller de rare spørsmålene.

— Det er de som utfordrer oss og bidrar til at jeg må skjerpe meg, og dermed får alle en bedre undervisning. Når studentene får rom til å tenke fritt og selvstendig kommer de spennende innspillene. Det samme gjelder oss ansatte, tenker jeg.

Nye krav til opprykk på høring

4. januar 2018 sendte departementet ut på høring endringer i forskriften som regulerer opprykk for faglige stillinger i universitets- og høgskolesektoren.

Forslagene handler om at man skal stille nye krav til pedagogisk kompetanse ved opprykk til førsteamanuensis og professor.

Før jul hadde departementet en hurtigarbeidende gruppe i arbeid som la fram en rekke forslag til departementet.

Det er disse forslagene som nå er sendt på høring.

Les også:

Hvordan skal undervisning måles?

I sitt høringsbrev gir departementet høringsinstansene flere ulike problemstillinger knyttet til de nye forslagene.

For det første trekker de fram at instansene må vurdere om utdanningskompetanse skal tas i betraktning ved rangeringen av søkerne ved ansettelsen, eller om kravet ikke skal gjelde på dette tidspunkt.

Et annet spørsmål departementet vil rette oppmerksomheten mot er forslaget om at de grunnleggende kvalifikasjoner for undervisning og veiledning skal kunne erverves gjennom egen undervisning alene.

Og de beskriver:

«Forslaget om å forskriftsfeste at alle utdanningsinstitusjoner skal utvikle nærmere kriterier for ansattes undervisningskompetanse og hvordan den skal dokumenteres, vil kunne gi veiledning i hva som må oppnås. På den annen side vil kravet om at kompetansen skal erverves gjennom deltakelse i et program/kursopplegg på 200 timer kunne gi institusjonene større innflytelse på undervisningsmetoder osv. det er ønskelig at alle gjøres kjent med. Det gir også i større grad muligheter for arenaer for dialog og gjensidig læring, og kan bidra til utvikling av kultur rundt utdanningsoppgavene.»

Forskere kan miste mulighet til direkte opprykk til professor

Departementet beskriver også at: «For professorstillinger vil arbeidsgruppens forslag medføre at søkere som har opparbeidet en høy forskningskompetanse gjennom ansettelser i stipendiat-, postdoktor og/eller forskerstillinger, men ikke har opparbeidet utdanningsfaglig kompetanse i disse arbeidsforholdene, ikke være kvalifisert for ansettelse på professornivå.»

Og de legger til:

«De vil måtte søke seg inn på førsteamanuensisnivå og, gjennom kompetanseoppbygging i arbeidet på dette nivået, utvikle tilstrekkelig utdanningsfaglig kompetanse til å kvalifisere for ansettelse på professornivå.»

Ny rapport om undervisere

Onsdag 10. januar legger NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) fram en ny utgave av sin underviserundersøkelse. Undersøkelsen ble første gang gjennomført i 2016, men da bare som en pilot på åtte ulike utdanningstyper.

Les også: Legger langt større vekt på undervisning enn antatt

Undersøkelsen som presenteres onsdag 10. januar 2018 ble gjennomført våren 2017 blant alle landets undervisere i høyere utdanning.

NOKUT skriver selv at formålet med underviserundersøkelsen er å gi et representativt bilde av de vitenskapelig ansattes vurderinger av kvalitet ved studieprogrammer i norsk høyere utdanning.

I år er undersøkelsen koblet sammen med NIFUs Tidsbruksundersøkelse.

Over kan du straks det er klart, se opptak fra framleggingen der kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, Petter Aaslestad (leder i Forskeforbundet), Anne Borg (prorektor for utdanning ved NTNU), Nina Skarpenes (rektor ved Politihøgskolen), studentrådsleder Mari Holmedahl (Politihøgskolen), Ragnhild Lied (leder av offentlig utvalg om videregående opplæring og leder av UNIO) og Terje Mørland (direktør i NOKUT) deltar.

Fakta

Nye formuleringer av krav til undervisning for opprykk

Følgende endringer til dagens forskrift for opprykk er sendt på høring fra departementet med svarfrist 3. april 2018:

§ 1-2.Kriterier for ansettelse i stilling som professor

(1) Vitenskapelig nivå i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder eller

(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet på høyeste nivå etter internasjonal standard og relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen på høyeste nivå og

(3) I tillegg til de krav til grunnleggende kvalifikasjoner for undervisning og veiledning som er gitt til stilling som førsteamanuensis, skal det dokumenteres:

- Kvalitetsutvikling i egen undervisning og veiledning over tid

- Bred erfaring med veiledning fortrinnsvis både på master- og ph.d.- nivå

- Deltakelse i utvikling av utdanningskvalitet ved egen institusjon og/eller i fagfellesskap

§ 1-4.Kriterier for ansettelse i stilling som førsteamanuensis

(1) Norsk doktorgrad på aktuelt fagområde eller tilsvarende utenlandsk doktorgrad godkjent som likeverdig med norsk doktorgrad eller kompetanse på tilsvarende nivå dokumentert ved vitenskapelig arbeid av samme omfang og kvalitet

Eller

(2) Gjennomført godkjent stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid på aktuelt fagområde eller dokumentert kunstnerisk virksomhet eller utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå og med en særlig fordypning som er relevant for fagområdet eller disiplinen

Og

(3) Beherske grunnleggende ferdigheter innen planlegging, gjennomføring, evaluering og utvikling av undervisning og veiledning (grunnleggende kvalifikasjoner for undervisning og veiledning). Ferdighetene kan utvikles gjennom egne program (minimum 200 t), relevante kurs og/eller egen praktiske undervisning og skal dokumenteres i form av en systematisk og samlet fremstilling

Kilde: Høringsnotatet til departementet