styringsmeldingen

Fjerner monopol på juss, psykologi og teologi

Henrik Asheim åpner opp mange utdanninger. Men skal utrede medisin.

Hvem skal ha rett til å utdanne leger, psykologer og advokater? Er det politikerne eller institusjonene selv som bør ha siste ord? Forventningene til styringsmeldingen om avklaring er stor.
Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I styringsmeldingen, som blir lagt fram for Stortinget i dag, foreslår regjeringen at monopolbestemmelsene for rettsvitenskap, psykologi og teologi tas bort.

Samtidig varsler de en nasjonal prosess om dimensjonering av medisinutdanningen.

Det var Aftenposten som først skrev om gradsforskriften.

— Må se på kostandene

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim bekrefter til Khrono at det kommer oppmykninger i gradsforskriften i dagens styringsmelding.

— Regjeringen har jo bestemt at det skal være en psykolog i alle kommuner. Da må vi sikre at det utdannes flere. Et viktig element her er jo også å se på hvor store investeringer som trengs for å tilby ulike utdanninger, sier Asheim, og legger vekt på at det er noe av bakgrunnen for at man nå lar de som vil tilby profesjons- eller masterutdanning også innen rettsvitenskap og teologi.

Fakta

Gradsforskriften

  • Gradsforskriften regulerer hvilke grader og yrkesutdanninger som kan tildeles av ulike universiteter og høgskoler, hvilke institusjoner som kan gi særlige utdanninger som gir rett til beskyttet tittel, og normert studietid for utdanningene.
  • Hensynet bak gradsforskriften er myndighetenes behov for en overordnet nasjonal styring med tilbudet av ulike utdanninger i ulike deler av landet.
  • Medisin, psykologi, teologi, master i rettsvitenskap, veterinær er eksempler på utdanninger som har til felles at de kun kan tilbys av enkelte universiteter og høgskoler bestemt av politikere. Mens UiO kan tilby teologi, kan ikke UiB gjøre det, men UiB kan tilby medisin, men det kan ikke UiS. BI på sin side kan ikke tilby master i rettsvitenskap, men det kan UiT.
  • Debatten rundt forskriften er aktualisert av at BI ønsker å tilby en master i forretningsjuss og Universitetet i Stavanger ønsker å etablere en ny medisinutdanning. UiA ønsker å tilby psykologi og rettsvitenskap og også Nord universitet snuser på juss-utdanning.
  • Skillet i sektoren går som i flere andre saker mellom de nye universitetene og høgskolene på den ene siden, og de gamle universitetene på den andre siden.

Kilde: UiA og NOU Ny lov om universiteter og høyskoler

— Vi ser jo også at det er behov for å øke kapasiteten innen medisinutdanning. Samtidig er det viktig for oss å se på kostnader knyttet til å etablere utdanninger. Vi vil nå se på dette sammen med universitet og høgskolesektoren og finne fram til de beste løsningene, sier Asheim til Khrono.

Om dette er godt eller dårlig nytt for Universitetet i Stavanger vil han ikke forskuttere, men han er glad rektoren i Stavanger ser positivt på signalene fra regjeringen.

Spent rektor i Stavanger

Blant de som er glade er rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger (UiS).

— UiS har i dag et bachelorstudium i rettsvitenskap og starter til høsten et masterstudium i forretningsjus. Veien til et masterstudium i rettsvitenskap er da relativ kort basert på den faglige juskompetansen UiS har i dag, framholder Klaus Mohn.

Han mener også at fagmiljøet i psykologi på sikt kan utvikle et fullverdig profesjonsstudium innenfor fagområdet. UiS har i dag blant annet et populært bachelorstudium i psykologi.

— Et svært gledelig forslag fra regjeringen for våre ambisjoner om å få en masterutdanning i rettsvitenskap i nær framtid, og på sikt også et profesjonsstudium i psykologi, sier Mohn i en pressemelding fra universitetet.

Mohn mener også at det fortsatt er håp for en medisinutdanning til UiS, selv om beslutningen synes å dra vel langt ut i tid.

UiS-rektoren har kun lest nyhetsartikler om regjeringens forslag og vil gå nøye gjennom innholdet styringsmeldingen både hva gjelder gradsforskriften, medisinutdanningen og alle de andre forslagene som påvirker universitetets virksomhet når den foreligger.

Nyttig eller gammeldags?

Gradsforskrifen har gitt politikerne mulighet til å styre sentrale profesjonsutdanninger. Uenighetene om dette virkemiddelet er store.

Medisin, psykologi, teologi, master i rettsvitenskap og veterinærutdanning er eksempler på utdanninger som har til felles at de kun kan tilbys av enkelte universiteter og høgskoler og at dette er bestemt av politikere. Dette er regulert av den omtalte gradsforskriften.

Mens Universitetet i Oslo (UiO) kan tilby teologi, kan ikke Universitetet i Bergen (UiB) gjøre det, men UiB kan tilby medisin, men det kan ikke Universitetet i Stavanger (UiS). BI på sin side kan ikke tilby master i rettsvitenskap, men det kan UiT Norges arktiske universitet.

Debatten rundt forskriften er aktualisert av at BI ønsker å tilby en master i forretningsjuss og UiS ønsker å etablere en ny medisinutdanning. Universitetet i Agder (UiA )ønsker å tilby psykologi og rettsvitenskap og også Nord universitet snuser på juss-utdanning.

Fredag blir stortingsmeldingen om styringen av universiteter og høgskoler presentert i statsråd. Det var forventet avklaringer rundt gradsforskriftens innhold og betydning. Og som i finansieringsspørsmålet er også UG-sektoren splittet i dette spørsmålet. De eldste vil beholde forskriften som den er, de yngste universitetene mener den er gått ut på dato.

Planer i Stavanger og Agder

Ved Universitetet i Agder (UiA) ønsker de å tilby både psykologi profesjon og rettsvitenskap.

— Rettsvitenskap er ikke et dyrt studium. Vi tilbyr allerede en bachelorgrad i juss, og har derfor et fagmiljø på det. Hvis vi får tilby en full juridikum, vil vi bygge dette miljøet opp, sier rektor ved UiA, Sunniva Whittaker til Khrono.

Universitetet i Stavanger (UiS) ønsker å bli det femte universitetet som tilbyr medisinutdanning i Norge, men har møtt mye motbør på dette fra de etablerte medisinutdanningene. Og de har skaffet seg finansiering lokalt, 84 millioner er hentet inn.

Annonse

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT

Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
-

UiS ønsker en modell der studenter som har tatt tre år av utdanningen i utlandet kan ta de tre siste årene i Stavanger. På sikt ønsker de å kunne tilby en hel seksårig grad.

— Det viktigste er at vi tror at dette over tid vil heve kvaliteten ved medisinutdanningene ved alle institusjonene som driver med medisinutdanning i Norge. Når det kommer en nykommer til, vil dette være et friskt pust, har rektor Klaus Mohn tidligere sagt til Khrono.

Det var det såkalte Grimstadutvalget som så på medisinutdanningen i Norge. Utvalget så ikke behov for medisinutdanning i Stavanger og i høringen rundt utvalgets rapport sa et klart flertall sier nei til flere medisinutdanninger i Norge.

BI vil tilby jussutdanning

Handelshøyskolen BI har lyst til å tilby rettsvitenskap. Selv om dette er en privat høgskole, er også BI av avhengige av at gradsforskriften endres, om de skal kunne gjøre dette.

I dag er det kun Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og UiT Norges arktiske universitet som tilbyr mastergrader i rettsvitenskap.

— Utdanningen ved de tre nevnte universitetene er i stor grad rettet mot akademia og offentlig forvalting. Nå ser vi et stadig større behov for en spesialisering i utdanningen, som retter seg mot forretningsjussen, den private sektoren og de store advokatfirmaene har leder for Institutt for rettsvitenskap og styring ved Handelshøyskolen BI, Morten Kinander, tidligere sagt til Khrono.

Også ved Nord universitet har de snust på mulighetene for å tilby rettsvitenskap, nærmere bestemt ved campus Levanger.

— Det har ikke vært noe formelt vedtak i ledelsen om dette, men vi ser det som et positivt initiativ fra faglig hold, og det er noe vi vil diskutere, sier prorektor for utdanning, Levi Gårseth-Nesbakk til Khrono.

Powered by Labrador CMS