forskningsinstitutter
Fire institutter utreder alt fra samarbeid til konsern
Samtaler om samarbeid eller fusjon kan ende opp i landets nest største forskningskonsern med over 1500 ansatte.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Energi, luft, vann og geoteknikk samlet under ett. Det kan bli resultatet av drøftingene som fire forskningsinstitutter skal gjennomføre det neste halvåret.
NGI (Norges Geotekniske Institutt), NILU – Norsk institutt for luftforskning, Norsk institutt for vannforskning (NIVA), og Institutt for energiteknikk (IFE) vil utrede muligheten for samarbeid. Alternativene er alt fra et tverrfaglig samarbeid til full fusjon og etablering av et forskningskonsern.
Blir nest størst
Allerede 1. juli 2021 skal instituttene konkludere på drøftingene som er i gang. Ved en fusjon blir de fire landets nest største forskningskonsern med over 1500 ansatte og en omsetning på mer enn 2,4 milliarder kroner.
Fakta
Norges Geotekniske Institutt (NGI)
- NGI er et uavhengig, internasjonalt senter for forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag.
- NGI har 316 ansatte med en omsetning på 543 millioner kroner. Instituttet mottar i år 37,9 millioner i grunnfinansiering fra staten
- NGI er Norges ledende geotekniske fagmiljø og jobber innen områdene Bygg, anlegg og samferdsel, Miljøteknologi, Offshore energi og Naturfare.
- NGI utvikler bærekraftige løsninger og teknologi som sikrer at vi bygger samfunnet vårt på sikker grunn.
- Direktør: Lars Andresen (bildet)
De siste ti årene har det vært en rekke omorganiseringer og strukturendringer i instituttsektoren, i retning av større og færre enheter.
Ved etableringen av basisfinansieringssystemet i 2009 var i alt 48 institutter (51 enheter) med i ordningen, men per januar 2020 er antall forskningsinstitutter redusert til 37.
Institutter har fusjonert med hverandre eller med universiteter eller høgskoler.
Regjeringen la i februar fram en ny strategi for instituttsektoren. Der ville myndighetene understøtte utviklingen mot mer konkurransedyktige og robuste institutter. Samtidig vil de ta initiativ til en evaluering av gjennomførte fusjoner og andre strukturendringer i instituttsektoren.
Startet vi fjor
De fire instituttene som nå diskuterer tettere samarbeid mottar i statsbudsjettet for 2020 til sammen 181 millioner kroner i grunnfinansiering fra staten.
Samtalene skal ha startet i 2019, så ble prosessen satt på vent etter at koronapandemien rammet. Det skal utredes fire alternative måter å samarbeide på.
De fire alternativene som skal utredes er:
- Samarbeid om flaggskip-prosjekter
- Etablering av felles markedsføringsenhet
- Felles markedsføring, søknader om FOU-midler og kontraktsmessig samarbeid
- Samordning av FOU-virksomhetene i felleseid FOU-konsern
Fakta
Norsk institutt for vannforskning (NIVA)
- NIVA er Norges viktigste miljøforskningsinstitutt for vannfaglige spørsmål.
- NIVA-konsernet har om lag 430 ansatte og drøye 600 millioner i omsetning. Instituttet mottar 43,9 millioner i grunnfinansiering fra staten i 2020.
- Med et helhetsperspektiv på klima og miljø arbeider NIVA med å finne løsninger for en bærekraftig utvikling av sivilsamfunn, forvaltning og næringsliv.
- NIVA er eksperter på akvatiske økosystemer, både ferskvann og marint, og på hvordan de er koblet sammen og påvirker hverandre.
- Instituttet arbeider tverrfaglig med samspillet mellom vann, miljø og samfunn, ut fra naturfaglig og samfunnsfaglig ekspertise.
- Direktør Greta Bentzen (bildet)
Gitt frukter allerede
— Vi er veldig entusiastiske i IFE fordi dette er samarbeidspartnere vi jobber godt med, og som er komplementære i forhold til hva vi driver med, sier administrerende direktør Nils Morten Huseby i Institutt for energiteknikk (IFE).
Han forklarer at samarbeidsdrøftingene har gitt frukter allerede ved at de fire vant en SFI-tildeling i sommer sammen med NMBU.
— I prosesser med samarbeid og sammenslutning er de ansatte ofte skeptiske. Hvordan opplever du dette hos dere?
— Vi har involvert de tillitsvalgte og forstår at de er entusiastiske i forhold til å utrede samarbeid. Det er også slik at vi forskningsmessig er komplementære, slik at vi ikke har overlappingsproblemer, sier Huseby.
— Hva er gevinsten ved å være stor?
— Det behøver ikke å være viktig med størrelse i seg selv. Men det er klart at eksempelvis arbeid overfor EU-prosjekter er såpass krevende at det er mer effektivt å være flere, sier Nils Morten Huseby.
Løse oppdraget bedre
NILU- Norsk Institutt for Luftforskning er det minste instituttet i konstellasjonen. Toppsjef Kari Nygaard mener tanken om et tettere samarbeid er god.
— Vi er fire institutter som er komplementære, med bærekraft, miljø og sirkulærøkonomi som fellesnevnere. Det er et marked der behovet bare vil vokse fremover. Derfor er dette en god idé, sier Nygaard.
— Da blir dere landets nest største forskningskonsern?
— Vi er ikke opptatt av hva drøftingene ender med når det gjelder struktur. Det vesentlige er at vi organiserer et samarbeid som gjør at vi kan løse samfunnsoppdraget vårt enda bedre, sier Nygaard.
Fakta
Norsk institutt for luftforskning (NILU)
- NILU er en uavhengig stiftelse etablert i 1969.
- NILU har 180 ansatte og 204 millioner i omsetning. Instituttet mottar 32,8 millioner i grunnfinansiering fra staten.
- Kjerneområder er atmosfærens sammensetning, klimaendringer, luftkvalitet, miljøgifter og bærekraftige miljø- og klimaløsninger.
- NILUs forskning og kompetanse skal bidra til å bevisstgjøre samfunnet om årsaker til og konsekvenser av klimaendringer og forurensning.
- Direktør: Kari Nygaard (bildet)
Hun er opptatt av at de fire instituttene kan lære av hverandre.
— NGI og IFE er de som har størst aktivitet mot næringslivet. Vi har også jobbet med industri i et halvt århundre, men vi har mye å lære av dem. På samme måte som vi har klima- og miljøforvaltning som hovedområde, og kan overføre viktig kunnskap derfra, sier Nygaard.
— Men en sammenslåing av enheter er vel ønsket i regjeringens nye instituttstrategi?
— I den nye strategien oppfatter jeg at regjeringen verdsetter både store enheter, men også små spesialinstitutter. Poenget med store konstellasjoner må være at størrelsen faktisk gjør det mulig å utrette mer enn ved andre løsninger. Finner vi en god samarbeidsmodell uten strukturelle endringer kan det være like bra, sier Kari Nygaard.
Åpent sinn
Fakta
Institutt for energiteknikk (IFE)
- IFE er en selveid stiftelse etablert i 1948. IFEs visjon er forskning for en bedre fremtid.
- Instituttet har 638 ansatte og 1071 millioner i omsetning. Instituttet mottar 66,5 millioner i grunnfinansiering fra staten.
- IFE ser det som en del av samfunnsoppdraget å være en kompetent og fremtidsrettet partner for norsk industri og næringsliv for å utvikle mer bærekraftig virksomhet og innovasjon blant eksisterende bedrifter, og stimulere til fremvekst av nytt næringsliv.
- IFE tilbyr et bredt spekter av forskningstjenester innen energi, miljø og digitalisering.
- Direktør: Nils Morten Husebye (bildet)
Administrerende direktør i Norges Geotekniske Institutt, Lars Andresen er opptatt av at man går inn i prosessen med et åpent sinn.
— Utgangspunktet er at vi har tro på at samarbeid mellom forskningsinstitutter blir viktigere fremover. Så ser vi at vi har en del treffpunkter i prosjektsammenheng mellom disse instituttene allerede. Derfor er vi positive til å utrede hvordan vi kan organisere dette videre, sier Lars Andresen.
Han er avslappet til hva som blir utfallet av drøftingene.
— Vi skal utrede fire ulike modeller. Det er helt sikkert fordeler og ulemper med alle. Så får vi velge den som er best med tanke på oppdraget vi skal fylle, sier NGI-sjefen.
—Føler du et det er politiske føringer som gjør at dere kikker mer på samarbeid?
— For vår del er det nok ikke slik. Vi er et temmelig stort og robust institutt, og regjeringens ønsker om sammenslåing gjelder nok ikke slike som oss, sier Andresen.
Mer bærekraft og helhet
Hos Norsk Institutt for Vannforskning har de tro på et tettere samarbeid mellom de fire instituttene.
— Bakgrunnen er utviklingen mot et mer bærekraftig samfunn, myndighetene ønsker mer helhetlig tenkning, noe det også er behov for både i privat og offentlig sektor, sier administrerende direktør Greta Bentzen i NIVA.
Hun ser et behov for at et spesialinstitutt som NIVA må jobbe sammen med andre.
Niva et institutt med spesialkompetanes trenger å jobbe sammen med andre
— De fire instituttene utfyller hverandre på en god måte faglig. Hovedhensikten med å utrede samarbeidsmodeller er å kunne levere bedre løsninger og bedre forskning, sier Bentzen.
— Dere har alle grunnfinansiering fra staten. Tas de med i vurderingene av samarbeid?
— Ja, Forskningsrådet er orientert, det samme gjelder Klima- og miljødepartementet som vi og NILU får grunnfinansiering fra. De har uttrykt begeistring for tanken om samarbeid, men legger seg ikke opp i hvilken løsning som velges, sier Greta Berntzen.
