Styret ved OsloMet er i ferd med å inngå utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet, men avventer hva som kommer i statsbudsjettet før de avgjør hva de vil måles på. Foto: Siri Øverland Eriksen
Styret ved OsloMet er i ferd med å inngå utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet, men avventer hva som kommer i statsbudsjettet før de avgjør hva de vil måles på. Foto: Siri Øverland Eriksen

Spent på om det blir satt penger på utviklingsavtalene

Avtaler. 11 nye universiteter og høgskoler skal inngå utviklingsavtaler med departementet i høst. 8. oktober blir det klart om det blir innført pengepremier for de som når målene som er avtalt.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Utviklingsavtaler

Avtaler inngått i 2016:

  • NTNU
  • Universitetet i Oslo
  • Universitetet i Stavanger
  • Universitetet i Sørøst-Norge
  • Høgskolen i Østfold

Avtaler i 2017:

  • Nord universitet
  • UiT Norges arktiske universitet
  • Høgskulen på Vestlandet
  • Universitetet i Bergen
  • Høgskolen i Innlandet

Disse skal inngå avtaler i 2018:

  • Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
  • Høgskolen i Molde
  • Høgskulen i Volda
  • Kunsthøgskolen i Oslo
  • Norges handelshøyskole
  • Norges idrettshøgskole
  • NMBU
  • Norges musikkhøgskole
  • OsloMet
  • Samisk høgskole
  • Universitetet i Agder

I statsbudsjettet for 2019, som legges fram 8. oktober, vil det etter alt å dømme komme en modell som knytter penger til utviklingsavtalene.

Da vil alle statlige universiteter og høgskoler bli premiert økonomisk hvis de klarer å nå målene som hver av dem individuelt har avtalt med Kunnskapsdepartementet.

Tre modeller har vært på høring; I den ene modellen settes det av en egen pott som deles ut ettersom institusjonene når målene i utviklingsavtalene, det antydes 3-4 prosent av bevilgningen. I den andre modellen knyttes en andel av basisimidlene til avtalene, og tredje modellen er en kombinasjon av disse to.

Vi ert helt klare i vårt standpunkt og mener at økonomiske insentiver kan bety at vi blir mindre ambisiøse og ikke setter oss mål på områder der det er sjanse for at vi ikke lykkes.
Hans Andreas Blom
Rektor, Høgskolen i Østfold

Røper ingenting

Khrono har ikke fått svar fra Kunnskapsdepartementet på sine spørsmål om hvilke økonomiske mekanismer som vil bli knyttet til avtalene, under henvisning til at statsbudsjettet legges fram 8. oktober.

— Her har vi lite å svare nå, dette må vi eventuelt komme tilbake til når statsbudsjettet legges frem 8. oktober, svarer kommunikasjonsrådgiver Åsmund Eide i departementet.

De første fem universitetene og høgskolene gjorde sine utviklingsavtaler med Kunnskapsdepartementet i 2016, så kom fem til i 2017, og nå i høst er de siste 11 i ferd med å inngå avtaler.

Advarer mot pengepremier

Høgskolen i Østfold (HiØ) var i første pulje på fem universiteter og høgskoler som fikk utviklingsavtale allerede i 2016.

Rektor Hans Andreas Blom er kritisk til å knytte finansiering til utviklingsavtalene. Det gikk også tydelig fram av høgskolens innspill til Kunnskapsdepartementets forslag til modeller for finansiering av utviklingsavtaler i 2017.

«Økonomiske insentiver i avtalen vil kunne begrense det strategiske og visjonære og visjonære perspektivet og føre til mer avgrensede avtaler med lavere risikoprofil», het det i innspillet.

— Vi ert helt klare i vårt standpunkt og mener at økonomiske insentiver kan bety at vi blir mindre ambisiøse på områder der det er sjanse for at vi ikke lykkes, sier han.

— Vi kan ikke se at HiØ vil være bedre i stand til å nå målene i utviklingsavtalen med økonomiske insentiver. Avtalen har vi inngått med Kunnskapsdepartementet som vår eier, og det er derfor en selvfølge at vi gjør vårt ytterste for å oppfylle målene, sier han videre.

— Vil dere be om å få reforhandle avtalen dere har, hvis forslaget til statsbudsjett viser at regjeringen vil knytte penger til avtalene?

— Vi har allerede fått tilbakemelding fra Kunnskapsdepartementet om at vi står fritt til å revidere avtalen, og det holder vi på med nå. Hvis det kommer føringer i statsbudsjettet som påvirker målene vi har satt oss, så synes jeg det må reflekteres i avtalen, sier han.

Les også: Utviklingsavtaler kan få alvorlige konsekvenser

Ønsker ikke å «sette penger på avtalene»

Tidligere rektor ved Universitetet Oslo, Ole Petter Ottersen, har advart sterkt mot å innføre pengepremier i avtalene.

Dagens UiO-rektor, Svein Stølen, har heller ikke noe ønske om å «sette penger på utviklingsavtalene.».

Rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo. Foto: Siri Øverland Eriksen
Rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo. Foto: Siri Øverland Eriksen

Han opplyser at dagens avtale, som UiO inngikk i 2016, er inngått med et premiss om at den skal reforhandles hvis det blir knyttet økonomi til den.

— Hvis det likevel skjer at det blir knyttet økonomi til avtalene, så tror jeg det kan være en fordel for oss at kvalitet premieres framfor kvantitet. Vi er jo en institusjon på et visst nivå, og det vil være viktig at de økonomiske insentivene knyttes til at vi ønsker å være et ledende europeisk forskningsuniversitet. Så er det jo også noen områder vi kan forbedre oss på, for eksempel innen utdanning, sier han.

Hvis dere skal reforhandle avtalen, hva er det som må endres?

— Avtalen må gjennomgås i lys av hva slags andre parametre man bruker i finansieringssystemet. Det er totalen som teller, sier han.

NMBU lager avtale

NMBU er en av de 11 som skal inngå utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet i løpet av høsten. 7. september hadde styret ved NMBU avtalen på bordet, før den skal endelig vedtas 25. oktober, etter at statsbudsjettet er kjent.

I utkastet til avtale er det satt opp måleparametre under tre hovedmål; 1) Tverrfaglighet i forskning, utdanning og innovasjon for bærekraft, 2) «Life science»-samarbeid mellom NMBU og UiO og 3) Campus Ås.

Har dere tenkt på at det kan bli knyttet penger til målene, når dere har arbeidet med avtalen?

— Det har ikke vært styrende for hvordan vi jobbet med dette. Vi har tenkt strategisk på hva som er viktige områder for oss, sier rektor Mari Sundli Tveit.

Maru Sundli Tveit i vandrehallen under framleggingen av statsbudsjettet for 2018. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Maru Sundli Tveit i vandrehallen under framleggingen av statsbudsjettet for 2018. Foto: Ketil Blom Haugstulen

— Så dere har ikke satt lavere mål fordi et blir knyttet penger til avtalene?

— Nei, vi har ikke tonet ned ambisjonene våre på grunn av det. Vi har laget et forslag til avtale som viser hvilke områder vi ønsker å bli bedre på, med eller uten finansiering, sier hun.

— Hvordan mener du at finansieringsmodellen burde være?

— Vi har sagt det vi vi mener om at dette ideelt sett bør være friske midler, men ihvertfall ikke at det skal skje noen omfordeling av midler mellom institusjonene på bakgrunn av utviklingsavtalene, der alle jo måles på forskjellige ting, sier hun.

— Ser du noen verdi i at dere må inngå en utviklingsavtale med departementet?

— Jeg tror det har en verdi, spesielt fordi avtalen kan føre til at vi strekker oss på områder som ikke omfattes av den resultatbaserte tildelingen forøvrig. For eksempel har vi satt opp som et mål å utvikle Campus Ås, noe som er helt opplagt for oss, men denne avtalen kan gi oss drahjelp til å utvikle oss på dette området, sier hun.

Vil vurdere målene etter statsbudsjettet

Styret ved OsloMet hadde sin utviklingsavtale på dagsorden 5.september.

— Vi er spente på hva som ligger i statsbudsjettet, om det vil ligge penger, eller økonomiske insentiver, i avtalene, sa styreleder Trine Syvertsen under møtet.

OsloMet-styret har satt opp fire mål i utkastet til avtale; (1) Nyskapende fag og tjenesteutvikling gjennom tverrfaglighet, (2) Fleksibilitet gjennom digitalisering, (3) Arbeidslivsrelevans og (4) Demokratisering av kunnskap.

Under hvert mål er det flere måleparametre, men disse vil først bli endelig vedtatt på møtet 24. oktober, når det er klart hva som står i statsbudsjettet om finansiering.

Skal vi et dytt

Syvertsen understreket at poenget med avtalen er å forsterke OsloMets profil.

— Hvordan bidrar denne avtalen til å gi oss et dytt i den retningen vi vil være, og som gjør oss forskjellig fra de andre i sektoren? Det er viktig, sett i forhold til at andre insentiver i sektoren drar alle i samme retning, sa hun.

Ifølge Syvertsen er det komplisert å finne gode måleparametre.

— Hvis vi skal synliggjøre forskjell, så må vi måle oss på ting som de andre ikke nødvendigvis har data på. Derfor er vi nødt til å legge inn en del kvalitative, skjønnsmessige vurderinger, med mindre vi vil bruke datasett som alle andre bruker og som dermned vil dra oss i samme retning, sa hun.

Rektor Curt Rice trakk fram et par eksempler på måleparametre, for eksempel innen Open Access.

— Vi er på toppen her på OsloMet når det gjelder å ha forskning åpent tilgjengelig, på 70 prosent. Da er det vanskeligere for oss å forbedre oss, enn for eksempel en institusjon som ligger på 30 prosent. Et annet paranmeter jeg kunne tenke meg er prosentandel av emner som har skoleeksamen på slutten av semesteret, med mål om at andelen skal ned. Men alt dette må vi se på igjen når vi vet hva som kommer fra departementet, sa han.​