Sjefredaktør i Store norske leksikon, Erik Bolstad, er overrasket over at de har en svært gammel filosofihistorie-artikkel der kun én kvinne er nevnt. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Sjefredaktør i Store norske leksikon, Erik Bolstad, er overrasket over at de har en svært gammel filosofihistorie-artikkel der kun én kvinne er nevnt. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Uenighet om hvem som skrev leksikonartikkel om filosofihistorie der kun én kvinne er nevnt

Filosofifaget. Lars Fredrik Svendsen står oppført som forfatter av leksikonartikkel der kun én av 73 filosofer som er nevnt er kvinner. Han mener han ikke har skrevet artikkelen. Sjefredaktør i Store norske leksikon er uenig.

Publisert   Sist oppdatert

Debatten om (u)synligheten av kvinnelige filosofer fortsetter. Khrono har tidligere skrevet om NTNU som samtidig lyste ut 10 stillinger i filosofi, og endte opp med å ansette 10 menn, tidligere i år.

Klassekampen har skrevet om den nye ex.phil-boken på NTNU, «Tanke og handling – filosofi, vitenskap og samfunn», skrevet av Dagfinn Døhl Dybvig, Magne Dybvig og Truls Wyller. I denne læreboken er åtte kvinner nevnt, mot 96 menn. Det gir en kvinneandel på 8,3 prosent. I tillegg blir 33 mannlige filosofer navngitt i innholdsfortegnelsen, og ikke en eneste kvinne.

Det er systematiske hull i vitenskapshistorien.
Erik Bolstad
Sjefredaktør i Store norske leksikon

— Pensum avspeiler hvordan filosofihistorien er definert i fagmiljøet og er en videreføring av rådende nasjonal konsensus om hvem som skal være inkludert i pensum og ikke, sier en av forfatterne, Dagfinn Døhl Dybvig til Klassekampen.

Forfatter av læreboken, Truls Wyller sier til Klassekampen at det noen kaller «kongerekka» innenfor filosofifaget «er en god kanon som grovt sett bør bli stående».

I læreboken «Exphil I» fra 2015, som brukes av Universitetet i Oslo (UiO), er kvinneandelen i personregisteret noe høyere, med 9,4 prosent.

Kun en prosent kvinner hos Store norske leksikon

Hvis man googler «filosofihistorie» kommer artikkelen filosofiens historie i Store norske leksikon opp ganske fort. I denne artikkelen, som ifølge SNL sist er oppdatert i 2017, er kun én kvinnelig filosof, Hildegard von Bingen, nevnt, mot 73 menn. Det gir en kvinneandel på 1,3 prosent.

Med to millioner brukere i måneden og 300 000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet er eid av de norske universitetene og flere ideelle stiftelser/organisasjoner.

Filosofi-professor, Lars Fredrik Svendsen mener han ikke står bak den potensielt 20 år gamle artikkelen i Store norske leksikon om filosofihistorie. Foto: Civita
Filosofi-professor, Lars Fredrik Svendsen mener han ikke står bak den potensielt 20 år gamle artikkelen i Store norske leksikon om filosofihistorie. Foto: Civita

Filosofi-professor ved Universitetet i Bergen, Lars Fredrik Svendsen, står oppført som forfatter av artikkelen om filosofiens historie. Svendsen sier imidlertid til Khrono at det ikke er han som står bak artikkelen.

Sjefredaktør i Store norske leksikon (SNL), Erik Bolstad, mener derimot at det er Svendsen som har skrevet artikkelen.

Begge tror imidlertid forvirringen har oppstått fordi artikkelen må være svært gammel. Og fordi overgangen fra papirleksikon til nettleksikon medførte en del kluss i sin tid.

— Vi har overtatt en kjempestor tekstbase fra papirleksikonet. Mange av disse artiklene var helt fantastiske, men noen av dem begynner å dra litt på åra. Siden har vi utvidet artikkelsamlingen vår veldig, sier Bolstad.

— Mellom 1996 og 2005 ble det bestilt en ny artikkel om filosofihistorie, og Kunnskapsforlaget (som hadde ansvaret for papirutgaven av leksikonet red.mrk) oppgir Svendsen som forfatter av den nye artikkelen. Han skrev mye for oss på denne tiden, sier han.

Svendsen selv sier imidlertid at det er veldig lenge siden han holdt på med disse sakene. Over 20 år siden faktisk. Han skriver dette i en SMS til Khrono:

«Jeg sjekket mine gamle filer, og de begynner på bokstaven H. Dessuten er språkføringen i artikkelen en annen enn min. Så jeg kan si helt sikkert at jeg ikke skrev den.»

Det er altså et lite mysterium hvem som har skrevet den aktuelle artikkelen.

Ikke bra nok

Sjefredaktør Bolstad blir likevel overrasket av at Store norske leksikon (SNL) har en filosofihistorie-artikkel der kun én kvinne er nevnt.

— Det er ikke i orden. Vi har et pågående prosjekt med å øke kvinneandelen i artiklene våre. Dette er et uttalt mål, sier han.

Bolstad forteller at i den siste utgaven av papirleksikonet ble det gjort et stort arbeid med å utvide kvinneandelen.

— Dette arbeidet har vi fortsatt med og det kommer vi nok til å holde på med i uoverskuelig framtid. Det er systematiske hull i vitenskapshistorien, sier han.

Følger at menn blir overrepresentert

Flere reagerer på den lave kvinneandelen i ex.phil-pensumbøkene. Hilde Vinje, stipendiat i filosofi ved UiO er en av dem. Hun mener den lave kvinneandelen på pensum viser behovet for faglig selvrefleksjon.

— Filosofifaget handler ikke bare om å overlevere de tenkere man selv ble presentert for, men også om å tenke kritisk gjennom premissene for hvem man overleverer og hvordan, sier Vinje til Klassekampen.

...skal man skrive om filosofihistorie, hvor målet er å få fram de tenkerne som har hatt sterkest virkning på historien, følger det at det blir en betydelig overrepresentasjon av menn.
Lars Fredrik Svendsen
Filosofiprofessor, Universitetet i Bergen

Professor i filosofi ved Universitetet i Bergen (UiB), Lars Fredrik Svendsen, sier det er flere innfallsvinkler man kan ta når man skal skrive lærebøker.

— Man kan skrive mer tematiske eller systematiske innføringsbøker, men skal man skrive om filosofihistorie, hvor målet er å få fram de tenkerne som har hatt sterkest virkning på historien, følger det at det blir en betydelig overrepresentasjon av menn, sier Svendsen til Khrono.

Han trekker likevel fram at innenfor moderne filosofi er kvinneandelen mye høyere.

— Når jeg lager kurs er jeg opptatt av å ha gode tekster på pensum. Gjerne av kvinnelige filosofer, men fordi faget har vært så dominert av menn, er det betydelig flere tekster å velge mellom fra menn. I et av fagene jeg underviser i nå,« Innføring i praktisk filosofi», har jeg rundt 25 prosent kvinner på pensum. Siden det er nyere filosofi som står på agendaen er det flere kvinner å velge mellom, sier han.

Sammenheng med lav andel kvinnelige ansatte?

I mai skrev Khrono flere artikler om den lave andelen kvinnelige studenter og ansatte ved filosofifaget i Norge, i forbindelse med at NTNU lyste ut ti stillinger i filosofi og ex.phil og ansatte ti menn.

— Når studentene stort sett bare møter mannlige lærere og forskere, og får forelagt pensumlister som nesten utelukkende består av tekster skrevet av mannlige filosofer, skaper dette inntrykk av at det ikke finnes kvinnelige filosofer som er gode nok til å bli lest eller ansatt, sa professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved UiO, Tove Pettersen da.

Filosof i den liberale tankesmien Civita, Lars Kolbeinstveit, mener man bør holde diskusjonen om andel kvinnelige ansatte og studenter adskilt fra pensumdiskusjoner.

— Da jeg studerte filosofi, var det mange gutter som studerte det, mens det på kunsthistorie, som ligger temmelig tett opp til filosofi, gikk nesten bare jenter. Vi kalte filosofi derfor for cowboyfaget, men om det påvirker ex.phil.-pensumet, tviler jeg på, sier han til Klassekampen.