I På Høyden 28/5 stilte jeg Eystein Jansen og Helge Drange fra Bjerknessenteret tre konkrete spørsmål i forbindelse med deres formidling av dagens og framtidig havstigning. Drange og Jansen svarer på dette i et innlegg i På Høyden 12/6, et innlegg som for øvrig er skrevet i en saklig og god tone. Det er prisverdig.
Det negative ved Drange og Jansens innlegg er imidlertid at de ikke tar opp de faglige temaene jeg utfordret dem på. De svarer muligens på mange andre spørsmål, men mine tre faglige spørsmål, svarer de ikke på. Det er litt synd, og det gjør at jeg ber om spalteplass til følgende kommentar:
Målinger av dagens havstigning
I Klima 2/2007 sier Bjerknessenteret: ”Likefullt vet vi at stigningen i havnivået har akselerert siden tidlig på 1990-tallet. Etter 1993 viser målinger fra satellitt at havnivåøkningen nå er på vel 3 mm i året, eller dobbelt så rask stigning som middeløkningen over de siste hundre år”.
Drange og Jansen sier: ”Analyser som bare benytter informasjon fra tidevannsmålinger gir gjerne en mindre havstigning etter 1993 enn stigningen fra satellitt. Som diskutert i 2007-rapporten, kan denne forskjellen skyldes både måle- og metodemessige årsaker……. Det er derfor ikke nødvendigvis et misforhold mellom global havstigning observert fra satellitt og tradisjonelle tidevannsmålinger for perioden etter 1993.”
Det som jeg hadde håpet å få fra Drange og Jansen, var en vitenskapelig begrunnelse for at de kan uttale seg med så stor sikkerhet om akselererende havstigning fra 1990-tallet (for eksempel i Klima 2/2007), når tidevannsmålinger viser mindre havstigning enn satelittmålinger, og det foreløpig er uklart hva denne forskjellen skyldes - slik Drange og Jansen sier.
Årsak til dagens havstigning
Bjerknessenteret baserer sine prognoser på en uhyre enkel modell (Rahmstorf, 2007), som forutsetter en sammenheng mellom global temperaturøkning og global havstigning. Havnivået antas å stige ved at havet oppvarmes og isbreer smelter. Samtidig har Bjerknessenteret stor tiltro til satellittmålinger, målinger som viser store regionale variasjoner – havnivåfall i store deler av kloden og havnivåstigning i andre deler.
Det som jeg utfordret Drange og Jansen på i denne sammenheng, var å gi en vitenskapelig begrunnelse for en modell som kun baserer seg på endring i havvannets volum og derfor ikke tar hensyn til at det er store regionale forskjeller i havnivåendringene.
Prognoser for framtidig havnivåendring
Modellen Bjerknessenteret baserer sine prognoser på tar ikke hensyn til fysiske prosesser, men er bare en korrelasjon ved kurvetilpasning mellom global temperaturøkning og global havstigning. Havnivåendringer er kompliserte fenomen, og årsaken til dagens havnivåendringer er ikke skikkelig forstått. Det er svært betenkelig å ekstrapolere et fenomen (havnivåendring) som en ikke forstår årsaken til, 100 år inn i framtiden. In order to have confidence in our ability to predict future changes in sea level, we need to confirm that the relevant processes have been correctly identified and evaluated (IPCC).
Hvor galt det kan gå ved ekstrapolasjon av fenomener med ukjent årsak, har vi fra sagbruksarbeideren Solan Gundersen i Aukrusts bok. Basert på at den norske soldat ble 0,8 mm høyere for hvert år, og ved å ekstrapolere dette bakover i tid, kunne han fastslå at ”råskinna som barka sammen i slaget på Stiklestad var itte høyere enn 29 centimeter!”
Det jeg mente å utfordre Drange og Jansen på i denne sammenheng, var å gi en faglig begrunnelse for at prognoser basert på en modell uten fysiske prosesser kan være pålitelige, og hvordan en kan være sikker på å ikke gjøre samme tabben som Solan Gundersen.