Ingen lovnader om satsing på havvind

Det var rift om de rundt 35 stolene som var satt ut mellom bøyer og autonome under- og overvannsfarkoster på Norsk Havlaboratorium i Bergen da statsministeren inviterte til dialog om havvindssatsningen.

Flere rektorer ville vært med

Verken Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger eller UiT - Norges arktiske universitet fikk være med.

Men ifølge rektorene på de respektive universitetene skulle de gjerne ha vært der:

— Vi har spesielt sterk kompetanse innenfor offshore-teknologi ved UiS. Og vi har forskere som har sett på dette også fra andre synsvinkler enn det tekniske. Jeg tror definitivt at det kunne vært nyttig for regjeringen å høre vårt perspektiv på havvind, sa rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, til Khrono.

Rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Svein Stølen, savnet også en invitasjon fra statsministeren:

— Kanskje har vi ikke godt nok klart å synliggjøre hvordan UiO har vært en helt sentral norsk havaktør. Det kommer vi til å være i årene som kommer også, lover rektoren, som mener at det er viktig for regjeringen å se havvind som en del av en bærekraftig utnyttelse av verdenshavene, Og her har UiO mye å bidra med, mener Stølen.

Også rektor Anne Husebekk ved UiT - Norges arktiske universitet mener at fagmiljøene deres kunne hatt viktige innspill til et toppmøte om havvind:

— Vi har mye å bidra gjennom en stor satsing; arktisk senter for fornybar energi. I senteret samarbeider 24 forskere innen teknologi, biologi, samfunnsvitenskap og humaniora. Det er dumt at statsministeren går glipp av våre perspektiver.

Solberg: Interessen er for stor

Tidligere på dagen oppfordret statsministeren Stavanger til å se på det som en utfordring at møtet var lagt til Bergen og ikke oljebyen. Men etter toppmøtet forklarte hun at interessen for havvind ganske enkelt er for stor:

— Vi hadde begrenset med tid disponibelt. Vi mente vi hadde et godt utgangspunkt med folk fra noen av de viktigste miljøene. Og så er det mange andre som også kommer til å jobbe mer med dette. Men det var omtrent dobbelt så mange som ønsket å være her som det vi mente det var rom og tid til å ha på dagens møte. Vi tok et representativt utvalg, forklarer Solberg til Khrono.

Og hun tror det blir mer forskning på havvind og flytende vindmøller:

— Vi kommer til måtte ha mer kunnskap om havvind hele tiden, fordi teknologien utvikler seg. Å få det til å bli effektivt og enda bedre utnyttelse av strømmen. Så det er masse å forske på fortsatt!

Neste kapittel

Etter at storprosjektet Hywind Tampen ble tildelt støtte på 2,3 milliarder kroner fra Enova i august i år er flytende havvind virkelig kommet i skuddet.

— På mange måter representerer havvind neste kapittel i historien om nasjonen vår, sa Solberg til de fremmøtte lederne, som i de fleste tilfeller har vært eller er engasjert i petroleumsindustrien.

Men hun understreket at målet med toppmøte var å stille de gode spørmålene, og hadde selv ikke med svar på det hele industrien venter på: Vil regjeringen subsidiere store havvind-utbygginger, slik at industrien får hjelp til å få opp volumet? Først da er det ventet at produksjon av flytende havvind vil bli lønnsomt.

I Storbritannia blir det gitt en garantert pris for kraften de første 15 årene, noe som har bidratt til at den flytende vindmølleparken Hywind Scotland har blitt bygd ut av Equinor.

Men Solberg hadde ingen garanterte minstepriser eller subsidier med seg til Bergen, og pekte på dilemmaet et land som Norge har.

— Jeg tror vi alle ser hvor viktig flytende havvind er for utviklingen av dette markedet. Men vår utfordring er hvordan vi skal opprette et hjemmemarked i et land som har nok fornybar kraft. Og det er et dilemma vi må være ærlige om, sa Solberg.

Fem ganger bedre enn elbil

Med norsk kraftoverskudd vil store subsidier til norsk havvind være til liten nytte for det norske hjemmemarkedet.

UiB-professor og havvind-nestor Finn Gunnar Nielsen pekte likevel på at norsk havvind kan være en god investering: Hywind Tampen vil redusere det norske CO2-utslippet med 200.000 tonn i året. Målt opp mot hvor store subsidier norske elbilkjøpere får blir utslippsreduksjonen fem ganger så stor per krone ved å bygge ut havvind som ved å subsidiere elbilkjøp.

Etter toppmøtet sitter Nielsen igjen med tre inntrykk:

— Jeg synes det er ganske entydig at det haster med å komme i gang. Og så er det tydelig at vi trenger et hjemmemarked for havvind, med større utbygginger. Og så har vi fått høre at det er enorm vilje til å få dette til i industrien, sier han.