Vi vil synse litt om Khrono

Vi starter med et lite sveip: Aftenposten var positiv til Hitler-Tyskland før 2. verdenskrig og entydig for EU en periode i etterkrigstia. Men det politiske og partipolitiske har svunnet hen i takt med at spinn og personfokus har økt. Under ledelse av den tidligere maoisten Hilde Haugsgjerd er Aftenposten blitt liberalt som Dagbladet var, mens Dagbladet likner mer på Se & Hør. Dagens Næringsliv skriver om grådighet i dress og alle er blitt digitale. På en generasjon har det vært store endringer i den offentlige arena for meningsutveksling og analyse, også i Norge.

70-tallsgenerasjonens kvinner og menn diskuterte det meste så som verdensproblemer, forelesninger, forelesere og kantinas kjøttboller da de gikk på Blindern. Nå bruker nordmenn 2.5 timer pr dag til å lese på skjerm og papir og mest på det første. Kommentarspaltene bugner. Men det har skjedd en vulgarisering ikke ulik den en så i avisenes barndom. Det har også skjedd en kommersialisering. Vi tenker ikke her på reklame. Det er mer snikende som når ledere på ulike nivå i institusjonslivet vil kontrollere og frisere budskapet til «infoganda» som er en blanding av informasjon og skjønnmaling. Det gjelder nok dessverre også Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Det er derfor vi er særlig opptatt av ve og vel for Khrono som er en frittstående nettavis under redaktørplakaten.

Ved HiOA var det markerte stridigheter rundt praktisk ytringsfrihet. Institusjonens ledelse ønska å stoppe den kritiske og noe kranglete offentlighet på høgskolens nettsider. Men den snudde og resultatet har blitt en fantastisk kanal gjennom nettavisa Khrono. Dette er ikke tenkt som bare et medium for «hei-på-deg»-hilsener, selv om det også er hyggelig.

Klarer vi nå å utnytte mediets muligheter? Avisa egner seg godt til å belyse og sette alle våre kjerneoppgaver på dagsorden. Den trekker opp til debatt. Den kan også synliggjøre de «fagliges» men også administrasjonens faglighet. Eksempel er kommunikasjonsdirektørens presentasjon av sin enhet for en tid tilbake, studentveiledning nå nylig og som inngangsportal til de nye nett-TV-sendingene.

Khrono blir en mediehistorisk begivenhet i Norge dersom vi har vett, evne og mot til å utnytte sjansen. Først må vi glemme at dette er et blad i tradisjonell forstand. Publikasjonen oppdateres minutt for minutt. Den hører til i stort felt og en stor flate der vi også finner HiOAs åpne nettsider, Facebook, høgskolens bloggsystem (http://blogg.hioa.no), «Arbeidsliv i Norden» som er Arbeidsforskningsinstituttets tidsskrift på nett (nylig ankommet HiOA – velkommen!!), andre Open Access-tidsskrifter, et økende tilfang av åpne nettbaserte kurs og annen formidling. Dette er en ny økologi for utdanning og danning.

Samtidig må 70-tallgenerasjonen nå godta at UH-sektoren må ledes og utvikles for en framtid de selv ikke blir en del av. Vi trenger mer og bedre ledelse, ikke mindre. Men lederskap må fordeles og erobres på nye måter. Men det er et problem at folk fra næringslivet ikke forstår arbeidskulturen i akademia. Den må de lære seg.

I Norge har «alle» høyere utdanning. UH-systemet rekrutterer kanskje færre sosialpedagoger og kriminologer, men flere medievitere og folk med økonomisk-administrativ utdanning. Det er blitt lett gammelmodig å sette folk i båser med merkelapp som «administrator», «forsker», «konsulent» og «underviser». På Læringssenteret vårt foregår det mye undervisning, forsknings- og utviklingsarbeid. Lærere administrerer arbeidet til sine studenter. Det inngår i faget. Administrasjon er i seg selv et fag der man kan ta Ph.D. En kan forske, formidle og videreutvikle i det fagfeltet også. Dette er et nytt landskap. Det skal gjenspeiles i det offentlige ordskiftet.

Khrono skaper debatt på kryss og tvers. Det hindrer administrasjonen i å tenke ut løsninger alene som ikke vil fungere i møtet med de andre. Vi har for mange utvalg med dårlige mandat. Offentlig etterprøving bøter på dette. Det burde ikke være noen overraskelse at det går trådt når det ikke er reell kommunikasjon og deltakelse underveis mellom administrasjonen og UF-personalet. Men det betyr at også lederne,- ja, i *særlig grad* lederne -, tar del i diskusjonen. Da må det utvikles en kultur der alle kan ta ordet uten å bli «skutt ned». Det er lov å tenke høyt!

I tillegg må langt flere ta ordet. Selv har vi syntes det har vært utrolig morsomt og spennende med en ny uavhengig nettavis, og vi har deltatt i debatten til det fulle. Men hvor har det blitt av alle dere andre? Under sammenslåinga av høgskolen og i andre sammenhenger etterlyste man debatt. Vi ser at det stadig kommer til nye navn kronikk- og kommentarfeltene, men her trengs det mange flere. Ikke skriv e-poster på kryss og tvers, - skriv i Khrono! Vi er nå i det siste året av Khrono som prøveprosjekt. Så skal dette tiltaket for å sikre ytringsfrihet ved høgskolen vurderes.

For å få med flere, må vi respektere hverandre. Ikke glem: Ingen er konspiratører selv om de stiller med annen bakgrunn eller perspektiv enn deg sjøl.

Til sist også et innspill til Khronojournalistene: Fortsett å være populære og lett tabloide, men ikke heseblesende. Avisa skal bidra til den institusjonelle dagsorden, men kanskje ikke hver dag. Ledere trenger også litt pusterom.

Det er de som sløver med at Khrono ikke er «mitt bord». Vi vil ha engasjement og frimodighet. Ta solid farvel med den lett engstelige selvsensur og den strukturerte tankekontroll.