Mangelfullt fra Helsedirektoratet

Publisert - Sist oppdatert
Helseminister Bent Høie forsvarer Helsedirektoratets vurderinger i saken om psykologiutdanningen fra ELTE i Ungarn.

Helseminister Bent Høie forsvarer Helsedirektoratets vurderinger i saken om psykologiutdanningen fra ELTE i Ungarn.

Helsedirektoratet svertet utdanningen til både studenter og ferdigutdannede psykologer basert på syltynt grunnlag, mener tidligere psykologistudent i Ungarn, Alexander Flottorp.

I et brev fra Eötvös Loránd University i Budapest (ELTE) tidligere i sommer kom det frem at fagbeskrivelsene som Helsedirektoratet har brukt for å vurdere ELTE-utdanningen, er både utdatert og ugyldig.

Avdelingsdirektør Anne Farseth i Helsedirektoratet avviste dette overfor Dagens Medisin og ser ut til å tro at det er hun, og ikke ELTE, som definerer hvilke av ELTE-dokumentene som er gyldige og oppdaterte. Hun påpeker at fagene som står i karakterutskrifter (transcript) samsvarer med de fagene som er oppført i de innsendte fagbeskrivelsene.

For ordens skyld: De innsendte fagbeskrivelsene gjengir korrekt hvilke fag vi har gjennomgått, det er selve beskrivelsene av fagene som ikke er oppdatert.

Fagbeskrivelsene fra ELTE har altså tidligere ikke tilfredsstillende reflektert det studentene lærer og må gjennom, både hva gjelder teoretisk innhold og praktisk ferdighetsopplæring.

Les også: Skal ha klar tiltak for autorisasjon før jul

Helse-direktoratet påpeker at det er studentenes ansvar å sende inn gyldig og oppdatert dokumentasjon, men norske myndigheter satte presedens med å godkjenne dokumentasjon-en i en årrekke.

Alexander Flottorp
Tidligere student ved Eötvös Loránd University i Ungarn

Ett eksempel er fag i utviklingspsykologi. Faget strekker seg over tre år og inneholder totalt rundt 180 forelesningstimer og praktisk trening, men beskrives med knappe seks linjer i fagbeskrivelsene. Fagpanelet som vurderte ELTE-utdanningen på oppdrag fra direktoratet, belyste i sin konklusjon disse manglene i fagbeskrivelsene uten at de selv, eller Helsedirektoratet, fant det nødvendig å innhente fullstendig informasjon.

Helsedirektoratet påpeker at det er studentenes ansvar å sende inn gyldig og oppdatert dokumentasjon, men norske myndigheter satte presedens med å godkjenne dokumentasjonen i en årrekke.

Dersom studentene hadde fått noe som helst forvarsel om at noe skulle endre seg, kunne man ha kvalitetssikret dette, men avslagene og praksisendringen kom som lyn fra klar himmel. Direktoratet skulle ha sagt ifra om at dokumentasjonen de satt på var mangelfull, og deretter ha etterlyst nødvendig dokumentasjon i tråd med forvaltningsloven. Helsedirektoratet ga heller masseavslag til ELTE-studentene, og svertet utdanningen til både studenter og ferdigutdannede psykologer basert på syltynt grunnlag.

ELTE-universitetet har sendt Helsedirektoratet oppdatert, gyldig informasjon om utdanningen og sagt seg villig til å bistå med hva enn som trengs av tilleggsopplysninger, men direktoratet har så langt ikke vist tegn til at det vil ta hensyn til dette.

Det er essensielt at den gyldige og oppdaterte informasjonen blir lagt til grunn når kompenseringstiltak og eventuelle mangler i studiene nå utredes i tråd med stortingsvedtaket.

Helsedirektoratet sitter ikke selv på kompetansen til å vurdere jevngodhet, og innhenter derfor ekstern faglig rådgivning fra universitetene som tilbyr profesjonsutdanningen. Universitetet i Oslo sa seg potensielt inhabil til å vurdere ELTE-utdanningen allerede i fjor, og gikk sammen med de resterende universitetene langt i å demonstrere sin inhabilitet da de i november i et felles skriv til Helsedirektoratet tok til orde for å nedbygge lisensordningen for utenlandsstudenter.

Lisenskandidatene «beslaglegger» nemlig «verdifulle praksisplasser og veilederkapasitet ute i klinikkene på bekostning av studenter fra de norske profesjonsprogrammene», kunne universitetene fortelle Helsedirektoratet.

I samme vending foreslo universitetene at lisenskandidater heller kunne «tas opp som student ved et av de fire profesjonsstudiene i psykologi», et tiltak som naturligvis «forutsetter at lærestedene tilføres ekstra midler». Panelet som vurderer ELTE-søkernes jevngodhet, har altså økonomisk egeninteresse i at studentene nektes lisens.

Men det stopper ikke der. Representanter for fagpanelet har bedt direktoratet utdype hvilke rettigheter lisenssøkerne har ved ulike faglige konklusjoner, noe som er uvesentlig for et fagpanel som skal gjennomføre rettferdige og uavhengige faglige jevngodhetsvurderinger. Dette faller i tillegg langt utenfor fagpanelets mandat og kompetanseområde. Likevel, i den nysignerte avtalen om faglig rådgiving beskriver Helsedirektoratet dette i detalj: Dersom det vurderes at «søkeren er utdannet til et annet yrke enn psykolog, gir likevel ikke EØS-forskriften grunnlag for autorisasjon/lisens».

Konsekvensen av dette ble at det nye fagpanelet, som forventet, tok en u-sving i det essensielle spørsmålet om hvilket yrke ELTE-studentene er utdannet til. Der vurderingen fra 2014 konkluderte med at utdanningen «uten tvil tar sikte på å utdanne kliniske psykologer som skal være forberedt til å kunne gå inn i ordinære psykologstillinger», konkluderer den nye vurderingen fra 2017 at «det kan vurderes om ikke kandidaten har tatt en utdanning til et annet yrke enn psykolog».

Hvordan kan man tro på rettferdig saksbehandling under slike forhold? Det er de samme universitetene som nå utreder mulige kompenseringstiltak for studentene, slik det enstemmig ble vedtatt i Stortinget i juni i år. Slik vi ser det, er det med god grunn at ELTE-studentene har svekket tillit til at prosessen skjer på en forsvarlig og rettferdig måte.

Når Stortinget har vedtatt at det skal finnes kompenseringstiltak for dem som er rammet av praksisendringen, er det essensielt at Helsedirektoratet baserer seg på oppdatert, gyldig informasjon – og at direktoratet har så mye kunnskap om utdanningen som mulig. Her kan studentene med førstehåndskunnskap bidra.

ELTE beskriver i sitt brev til Helsedirektoratet syv sider med misforståelser fra fagpanelets side. Universitetet forteller samtidig at det i lang tid har forsøkt å komme i kontakt med direktoratet for å bistå i prosessen, men at enhver form for samarbeid har blitt avvist.

Det er på høy tid at Stortinget går Helsedirektoratet etter i sømmene for å se til at oppdraget fra Stortinget blir utført forsvarlig – og i tråd med dets intensjon.

Innlegget er først publisert i Dagens Medisin.

debatt

Har du noe på hjertet?

Send oss et debattinnlegg, en kronikk eller en meningsytring. Alle innlegg signeres med fullt navn og tittel.

(U)redelighet. Vitenskapelig uredelighet må forebygges. Hva med et vitenskapsombud, spør professor Trine B. Haugen ved HiOA.