null Foto: HiOA

Universitetenes fjerde oppgave

Universiteter og høyskoler må aktivt bidra til innovasjon og verdiskaping om de skal oppfylle sin moderne samfunnsoppgave.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Universitetene har tradisjonelt fokusert på tre hovedoppgaver: 1. Tilby høyere utdanning, 2. Utføre vitenskapelig forskning og 3. Formidle kunnskap til allmenheten.  Universitets- og høyskoleloven fremhever også en fjerde samfunnsoppgave: Universiteter og høyskoler skal bidra til innovasjon og verdiskapning basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. I denne kronikken argumenterer vi for at kunnskapsdrevet innovasjon også i praksis må bli en hovedoppgave i det moderne kunnskapssamfunnet. I denne oppgaven kalles universitetene til å integrere aktivt med samfunnet og bidra til å stimulere til verdiskaping.

Ansatte ved universiteter og høyskoler har i stor grad forskning som hovedoppgaven og drivkraft.  Det er forskningsproduksjon av god kvalitet som gir fast ansettelse. Det er tellekanter for internasjonale forskingsartikler som gir avansement til de høyeste posisjonene.  Etter hvert har også kvaliteten i undervisningen fått større vekt ved universitetene. Mange forskere er også aktive i populærvitenskapelig formidling eller deltar aktivt i samfunnsdebatten.  Dette er en refleksjon av de tradisjonelle samfunnsoppgavene til universitetene.

I det moderne kunnskapssamfunnet får imidlertid universitetene og forskningsinstitusjonene en bredere og viktigere rolle.  Verdiskapingen i næringslivet blir stadig mer forskningsbasert, og samfunnsutviklingen hviler i økende grad på forskningsbasert kunnskap.  I hverdagen opplever vi hvordan internett, søketeknologi og sosiale medier endrer måten vi arbeider, kommuniserer og tenker. På nasjonalt plan omtaler politikerne kunnskapssamfunnet som vår innvestering i fremtiden.

Det finnes mange næringer i dag som ikke ville ha eksistert uten vitenskapelig kunnskap.  Oppdrettsnæringen er et eksempel.  Tilsvarende har forskning og ny teknologi lagt grunnlaget for Norges viktigste næring, offshore olje- og gassutvinning.  I dag er offshoreteknologi en av Norges viktigste eksportnæringer.  Samtidig transformeres gamle næringer som varehandel, industri og landbruk ved hjelp av ny teknologi.  Ingen næringer er uberørt av den vitenskapelige utviklingen, og universitetene og forskningsinstitusjonene er selve motoren i kunnskapsutviklingen.

Næringslivsutviklingen er blitt kunnskapsbasert, noe som er dokumentert i det nylig avsluttede forskningsprosjektet «Et kunnskapsbasert Norge» (2012). Analysen av nasjonale og internasjonale næringsklynger viser at forskningsinnovasjon er kjernen i slike klynger. Det gir universitetene og forskningsinstituttene en gylden mulighet til å gripe en nøkkelrolle i å forme fremtidens samfunn. Dette lar oss definere den fjerde hovedrollen for universitetene og høyskolene: Bidra til næringslivsutvikling og samfunnsutvikling. De fleste universitetene har allerede lagt til rette for verdiskapingsrollen ved å etablere organisasjoner for anvendt forskning, utvikle forskningsparker, etablere teknologioverføringsenheter  og inkubatorer.

Ingen næringer er uberørt av den vitenskapelige utviklingen.

Dessverre lever disse enhetene ofte sitt eget liv ved siden av universitetet, og den enkelte forsker har lite kunnskap om, og få incentiver til, å bidra i de eksterne verdiskapingsprosessene.  Innen mange fag er det interne kulturer som sperrer for slik deltakelse.  I andre tilfeller krever eksternt finansierte forskningsprosjekter så mye administrasjon og papirarbeid at gode forskere skygger unna.   For at forskningsinstitusjonene skal lykkes langsiktig i å gripe en ny samfunnsrolle, må en tilsvarende utvikling til den vi har sett på utdanningskvalitet settes i gang. Universitetene må omfavne de mulighetene som ligger i en sentralisering av utdanningsinstitusjonene sin rolle i den økonomiske utviklingen.

Som et eksempel på vellykkede nærings- og samfunnsrettede universitetsstrukturer trekker vi frem de store private universitetene i USA. Deres interne økonomi er avhengig av donasjoner fra tidligere studenter, som på sin side krever at studentene oppnår suksess i nærings og samfunnsliv. Dermed har de amerikanske topp-universitetene et sterkt fokus på sin rolle i samfunnet, noe som gjenspeiler seg i strategiske valg om studieplaner, ansettelser, og faglig profil. Den faglige suksessen til flere av disse universitetene viser også at den fjerde samfunnsoppgaven ikke trenger å gå på bekostning av akademisk kvalitet.

Universitetene og høyskolene har ikke oppfylt sin moderne samfunnsoppgave dersom de unnlater å bidra i verdiskaping.  Universitetene bør vurderes ut fra vitenskapelig kvalitet, men også ut fra samfunnsmessig relevans.  Det må utvikles nye former for samspill mellom universiteter og næringsliv med gjensidig respekt for hverandres roller.

Kronikken stod første gang på trykk i Dagens Næringsliv 6. mars 2013.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS