Universitetene gir radikal innovasjon

Disruptiv og radikal innovasjon har oftest utspring i solid grunnforskning og sterke universitetsmiljøer. Det er konklusjonen til innovasjonsforskeren professor Andrew Van de Ven, University of Minnesota.

Både sentralbanksjefen Rune Bjerke og Statsminister Erna Solberg har ved en rekke anledninger det siste året gjort det klart at Norge er avhengig av omstilling og nyskapning, og at forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner spiller en sentral rolle i disse prosessene.  De samme ambisjonene finner vi nedfelt i regjeringens Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, men også i Arbeiderpartiets dokument om kunnskap og verdiskapning Muligheter i Omstilling.

Det synes imidlertid som det er skapt et skapt bilde av de eldste forskningsuniversitetene som lite interessert i samarbeid ut over egen snevre, sfære – slik som med offentlig sektor og privat næringsliv, og at de er lunken til å bidra til innovasjon. Tallenes tale vitner imidlertid om en helt annen virkelighet.   

Hvert år bidrar de fire forskningsuniversitetene i Norge med i gjennomsnitt over 350 unike forretningsidéer og oppfinnelser, nær 20 bedriftsetableringer, 130 patenteringer og mer enn 40 lisensieringer. Universitetene har arbeidet med å fremme innovasjon over lengre tid, ikke minst gjennom sine innovasjonsselskaper – Technology Transfer Offices (TTO).

Analyseselskapet Menon Business Economics har nylig utarbeidet en porteføljeanalyse av innovasjonsselskapene. Rapporten ble lagt frem under Kommersialiseringskonferansen 2015 nylig, og konklusjonen er entydig: offensive innovasjonsselskaper i nært samarbeid med fremragende forskningsmiljøer har bidratt til kraftig økning i forretningsidéer, oppfinnelser og bedriftsetableringer med utspring i tunge universitetsmiljøer.

Da kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen la frem Forskningsbarometeret fikk vi presentert historien om Tind Technologies som har sitt utspring fra NTNUs Discovery-prosjekt som finansierer potensielt kommersialiserbare forskningsresultater. Tind har utviklet unike teknologi for sikker datalagring og ble det første selskap i verden til å inngå en samarbeidsavtale med den verdenskjente forskningsorganisasjonen CERN.

Inven2 - innovasjonsselskapet til Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus – oppnådde en tredobling i antall innmeldte oppfinnelser og mer en dobling i antall kommersialiseringer fra 2011 til 2015. Bare i 2014 ble fem nye selskaper etablert, de hentet inn 663 millioner i privat kapital og Inven2 har en total verdi på porteføljeselskapene på hele 1,6 milliarder kroner. Et av selskapene som Inven2 har vært fødselshjelper for er Nordic Nanovector. Selskapet har utviklet nye og målrettet kreftmedisin og ble tidligere i år notert på Oslo Børs og verdsatt til 1.3 milliarder kroner. Fra deler av det samme forskningsmiljøet oppstod forretningsidéen bak selskapet Algeta som i 2014 ble solgt til 17.6 milliarder til tyske Bayer. Produksjon og arbeidsplasser opprettholdes i Norge. 

I Bergen har Bergen Teknologioverføring (BTO) bidratt til etablering av flere større selskaper; et av de mest spennende er bioteknologiselskapet BerGenBio. Selskapet er verdensledende i det å forstå hvordan resistans mot kreftmedisin bygger seg opp, og vil sammen med strategiske internasjonale allianser og partnere kunne ta produktet hele veien til global kommersialisering. BerGenBio AS har etter få år mer enn 30 ansatte, hentet akkurat inn 280 millioner kroner i kapital og børsnoteres ved slutten av året.

Felles for alle innovasjonene og selskapsdannelsene som universitetenes TTOer har bidratt til, er at de har sitt utspring i langsiktig og grunnleggende forskning ved universitetene. Og beskjeden fra professor Andrew Van de Ven var da også klar da han snakket til utdannings- og forskningssektoren under Kunnskapsdepartementets lanseringskonferanse nylig: offentlig finansiert forskning ved sterke universitetsmiljøer gi best forutsetning for disruptiv og radikale innovasjon, mens næringslivet i hovedsak grad bidrar med inkremental innovasjon. 

Naturligvis trenger vi både radikal og inkrementell innovasjon, og poenget er ikke å undervurdere verdien av innovasjon utenfor universitetsmiljøet, men vi kan ikke forvente at inkrementell innovasjon skal gi oss all den nødvendige omstillingsevne vi er avhengig av.  Sterke fagmiljøer og langsiktighet i forskning vil vise seg avgjørende, samtidig som samarbeid mellom kunnskapsaktører i ulike sektorer helt nødvendig: «Run in packs – no one can do it alone» er professors van de Vens oppfordring.