Det har vært et taktskifte i forskningspolitikken

Publisert - Sist oppdatert
Denne perioden har det vært et taktskifte i bevilgningen til høyere utdanning, ifølge Høyres Turid Kristensen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Denne perioden har det vært et taktskifte i bevilgningen til høyere utdanning, ifølge Høyres Turid Kristensen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Det har faktisk aldri vært mer midler tilgjengelig til fri, nysgjerrighetsdrevet forskning enn nå, skriver Høyres Turid Kristensen i dette innlegget.

I denne regjeringsperioden har det vært et taktskifte i bevilgningene til forskning og utvikling i statsbudsjettet. I 2014 la regjeringen frem Norges aller første langtidsplan for høyere utdanning og forskning. Den inneholder helt konkrete opptrappingsplaner og tydelige prioriteringer for hvor veksten i offentlige midler til forskning skal konsentreres. Siden den gang har vi nådd tre milepæler. For det første, målet om 1 prosent av brutto nasjonalprodukt til forskning og utvikling. For det andre viser foreløpige beregninger at den sterke veksten i næringslivets forsknings- og utviklingsarbeid gjør at de totale utgiftene til forskning og utvikling som andel av brutto nasjonalprodukt i 2016 for første gang er beregnet til å være over 2 prosent. For det tredje så er langtidsplanen fullfinansiert med årets forslag til budsjett.

De siste fire årene har også regjeringen og samarbeidspartiene Kristelig Folkeparti og Venstre flere ganger styrket grunnbevilgningen og støtten til de frieste programmene i Norges Forskningsråd som opererer med vitenskapelig kvalitet som eneste kriterium for tildeling. Den frie arenaen for bedriftsforskning er også styrket betydelig. Det har faktisk aldri vært mer midler tilgjengelig til fri, nysgjerrighetsdrevet forskning enn nå. Dette har blitt tatt godt i mot av sektoren. Da regjeringen la frem sitt budsjett for 2015 konkluderte Arvid Hallén, daværende direktør i Norges Forskningsråd, at det var et sterkt budsjett. Hallén sa at de aldri hadde opplevd en slik forutsigbarhet før, at de aldri hadde opplevd å faktisk ha noe som lignet på flerårsbudsjetter for forskning.

Investeringer i forskning og utvikling er avgjørende for at vi skal håndtere de store samfunnsutfordringene vi står ovenfor som eksempelvis klima og eldreomsorg. Derfor er vi helt avhengige av å få relevant forskning av høy kvalitet for å sikre fremtidig verdiskaping og et bærekraftig velferdssamfunn. Et taktskifte i forskningspolitikken de siste årene har vært viktig for å intensivere dette arbeidet.

debatt

Har du noe på hjertet?

Send oss et debattinnlegg, en kronikk eller en meningsytring. Alle innlegg signeres med fullt navn og tittel.

Studenter som skal på utveksling, praksis og feltarbeid i utlandet – spesielt til utviklingsland – bør lære om gode prinsipper og verktøy for etisk bruk av sosiale medier.

Trakassering. Rektor på Universitet i Oslo, Svein Stølen forteller at han er rystet i kropp og sjel av det omfanget av seksuell trakassering som nå avdekkes.