Ja til kollegaveiledning og mer fagfellervurdering

Publisert - Sist oppdatert
Det kan være arbeidskrevende å utvikle en kultur der fagfellevurdering og kollegaveiledning skal utvikles til en etablert praksis, skriver Kari Riddervold ved UiT Norges arktiske universitet.  Foto: Lars Åke Andersen

Det kan være arbeidskrevende å utvikle en kultur der fagfellevurdering og kollegaveiledning skal utvikles til en etablert praksis, skriver Kari Riddervold ved UiT Norges arktiske universitet. Foto: Lars Åke Andersen

God undervisning kan læres, men det forutsetter at det finnes et fagfellesskap som satser genuint på utdanning og et lederskap som går foran og etablerer og utvikler en kultur for utdanning, mener Kari Riddervold ved UiT.

Ifølge stortingsmelding 16 «Kultur for kvalitet i høyere utdanning» (27. januar 2017) skal universitetene og høyskolene utvikle systemer for å verdsette gode undervisere, fremme den akademiske karrieren deres og heve utdanningens status. Undervisningskompetanse skal vektlegges tyngre i akademia enn i dag, ikke bare ved ansettelser, men gjennom hele karrieren.

Regjeringen forventer at styret og ledelsen på alle nivåer i sektoren har høye ambisjoner for utdanningsvirksomheten og vil prioritere utdanningskvalitet i ressursfordeling, strategier og kommunikasjon. Videre at fagmiljøene utvikler utdanningene i fellesskap, og at fagfellevurdering og kollegaveiledning blir en naturlig del av kvalitetsarbeidet ved institusjonene og at disse bør anvendes i større grad enn i dag.

Dette er fagmiljøenes og institusjonenes eget ansvar. Det kan imidlertid være arbeidskrevende å utvikle en kultur der fagfellevurdering og kollegaveiledning skal utvikles til en etablert praksis. Derfor kan det være behov for samarbeidsarenaer som legger til rette for at fagmiljø fra ulike institusjoner kobles for å undersøke, drøfte og vurdere hverandres studieprogram. Dette er inspirert av kvalitetsfremmende tiltak innen forskning hvor fagfellevurdering i dag brukes i utstrakt grad.

Stortingsmeldingen definerer ikke begrepene fagfellevurdering og kollegaveiledning og det kan synes som om man bruker begrepene delvis om hverandre. Det kan være hensiktsmessig å definere disse to begrepene og følgende definisjoner legges til grunn: Fagfellevurdering (etter engelsk peer review) brukes mye for å kvalitetssikre og bedømme forskningsartikler, i forbindelse med søknader om forskningsmidler og lignende. Det gjennomføres en vurdering og bedømming av «produktet» om det holder faglig mål. Kollegaveiledning er en arbeidsmåte hvor kolleger skal bidra til hverandres kompetanseutvikling ved å ta utgangspunkt i hverandres utfordringer gjennom strukturerte samtaler og observasjoner. Kollegaveiledningen skjer på likeverdige vilkår fordi man er likestilte, noe som fører til stor grad av jevnbyrdighet i veiledningsforholdet.

Ordene kollega og fagfelle er synonymer og kan tidvis brukes om hverandre. Ordene veiledning og vurdering har imidlertid vidt ulike betydninger. Synonymer til vurdere er: bedømme, dømme om, avgjøre og slutte. Veiledning: I dagligdags tale brukes gjerne veiledningsbegrepet om det å gi råd. I mye av veiledningslitteraturen anbefaler man å nedtone bruken av å gi råd.

Ved hjelp av kolleger kan de faglig ansatte klarlegge egne svakheter og korrigere dem, samtidig som de finner ut hvilke styrker de bør bygge videre på.

Kari Riddervold
Seniorrådgiver, UiT Norges arktiske universitet

Metoden som brukes i kollegaveiledning har elementer av coachingmetodikk hvor den som veiledes selv eier og finner løsningen og at sparringspartneren bidrar aktivt i denne prosessen ved å aktivt lytte, stille spørsmål, motivere og/eller styre gjennom samtalen og veilede. Sparringspartneren skal ikke gi råd. Hovedforskjellen på coaching og kollegaveiledning er at man i kollegaveiledning bytter på rollene om hvem som veileder og hvem som blir veiledet. Ulike studier anbefaler å skille mellom veiledning og vurdering, fordi hvordan man vurderer (bedømmer) eller veileder (tilbakemelding) hverandre, påvirkes av hvilken relasjon man har. (Handal og Lauvås (2014).

Oppsummert kan kollegaveiledning og fagfellevurdering settes opp slik:

Kollegaveiledning

Fagfellevurdering

Form: Strukturert samtale, observasjoner

Form: Skriftlig tilbakemelding, i mange settinger er fagfellen anonym

Formål: Å bli mer bevisst sin undervisning og oppnå nye handlingsmuligheter

Formål: Bedømme om noe holder tilstrekkelig faglig nivå 

Kollegialt forhold: Symmetrisk, likemann, arbeidskollega, “kritisk venn”,

Vanligvis ikke arbeidskolleger

Innhold: Bestemmes i samråd, men især av underviser. Man bytter på rollen som veileder og bli veiledet.

Innhold: Bestemmes av oppdragsgiver som kan være et forskningsråd, forskningstidsskrift el.

Produkt: Erkjennelse, konstruktiv tilbakemelding og kritikk

Produkt. Bedømming

Kollegaveiledning skulle fungere som et virkemiddel for å få og gi muligheter til å reflektere over egen utvikling, praksis og egne valg i undervisning, samt være et supplement til den vanlige kollega- og vennepraten man har med andre. Stortingsmeldingen artikulerer at det er svak kultur for kollegaveiledning blant undervisere i norsk høyere utdanning. Undersøkelser viser at det er et fåtall av faglig ansatte som får tilbakemelding på sin undervisning, med unntak av studentevalueringer. I dag er undervisning stort sett en privatsak. Kunnskap oppstår og utvikles best i fellesskap. Kollegaveiledning og fagfellevurdering vil kunne bidra til avprivatisering av undervisning, øke det kollegiale fellesskapet om undervisning som vil gi økt kvalitet i undervisningen.

Hvordan kan kollegaveiledning av undervisning gjennomføres i praksis?

Det kan innebære at de som underviser observerer hverandre og gir hverandre tilbakemeldinger på forelesninger og annen undervisningsaktivitet. Det kan også bety diskusjon om litteratur, digitale læringsressurser og studieopplegg, inkludert vurdering av studenter. Kollegaveiledning kan gi bekreftelse av eksisterende undervisningspraksis, men også motivasjon til å undervise fra et annet perspektiv eller med andre undervisningsmetoder.

Ved hjelp av kolleger kan de faglig ansatte klarlegge egne svakheter og korrigere dem, samtidig som de finner ut hvilke styrker de bør bygge videre på. Kollegaveiledning bidrar samtidig til å utvikle kollegiet og respekt for kollegers arbeid. I motsetning til tradisjonell pedagogisk veiledning, har man i kollegaveiledning et symmetrisk, interkollegialt forhold mellom de involverte partene. Man velger ofte å kalle det for «kritiske vennskap», et personlig tillitsforhold som kjennetegnes av tiltro til hverandres fagkompetanse, forventninger om personlig integritet og grunnleggende trygghet om at den andre parten vil deg vel.

Det finnes mange eksempler i norsk høyere utdanning hvor kollegaveiledning benyttes og hvor studentaktiv læring og studentenes resultater og tilbakemeldinger er satt i system for å forbedre utdanningskvaliteten. Ett eksempel er ved UiT Norges arktiske universitet hvor Result tilbyr program for pedagogisk basiskompetanse. Deltakerne fullfører programmet ved å levere en pedagogisk mappe og får den godkjent. Kollegaveiledning er en viktig del av prosessen med å utvikle denne pedagogiske mappen. Noen deltakere i programmet har gitt følgende tilbakemelding om kollegaveiledning: 

«Svært lærerikt og refleksjonsvekkende ovenfor egen undervisningspraksis! også i relasjon til andres oppfatninger og praksis.»

«Kollegaveiledning har vært lærerikt, men samtidig som det er utfordrende å slippe andre tett innpå undervisnings- og veiledningssituasjoner, har jeg opplevd at det gir mye tilbake, gitt en gjensidig tillit og respekt og jeg kan fortsette et konstruktivt kollegasamarbeid i etterkant av kurset». 

«Det å gi konstruktiv kritikk er en svært utfordrende øvelse og spesielt til nære kollegaer».

Universitetet i Oslo har utviklet en digital kunnskapsbank i universitet og høgskolepedagogikk, KUPP. KUPP kan brukes som en selvstendig ressurs for enkeltpersoner, som en integrert del av kurs i universitets og høgskolepedagogikk eller som et tilnærmet rent nettkurs. En av modulene omhandler kollegaveiledning hvor det er satt sammen filmer og tekster som tilsammen belyser kollegaveiledning fra tre ulike perspektiver. 

God undervisning kan læres. Det forutsetter at det finnes et fagfellesskap som satser genuint på utdanning og et lederskap som går foran og etablerer og utvikler en kultur for utdanning. Et fellesskap der kollegaer samarbeider om å utvikle studieprogram og undervisning, der de observerer hverandre og gir hverandre konstruktive tilbakemeldinger og der det er naturlig å lære av hverandre. Med utgangspunkt til regjeringens forventninger til fagfellevurdering og kollegaveiledning i utdanning, er dette et fagområde som vil få mye oppmerksomhet i årene framover og som sektoren bør bidra aktivt til videre utvikling av.

debatt

Har du noe på hjertet?

Send oss et debattinnlegg, en kronikk eller en meningsytring. Alle innlegg signeres med fullt navn og tittel.

Trakassering. Rektor på Universitet i Oslo, Svein Stølen forteller at han er rystet i kropp og sjel av det omfang rundt seksuell trakassering som npå avdekkes.

Mens studenter kommer og går, bidrar organisasjonskonsulentene i studentpolitikken tilkontinuitet. Det gjør dem helt sentrale i studentdemokratiet, skriver Irene Felde Olaussen ved Høgskolen i Østfold.

Ethvert vedtak i enhver organisasjon virker bare til det gjøres et annet vedtak, skriver førsteamanuensis emeritus Håkon Stødle, som mener kunstfakultetet på UiT bør forbli eget fakultet.