Strukturmeldingen blir ingen sovepute

Skjerpede krav fra myndighetene kan bli et problem for noen av masterprogrammene ved Høgskolen i Oslo og Akershus, skriver prorektor Frode Eika Sandnes.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Selv om Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) ikke må inngå i flere fusjoner vil Strukturmeldingen, konsentrasjon for kvalitet, antageligvis få konsekvenser for HiOA. I kapittel 4 varsles det om at det skal settes i gang en prosess for å skjerpe kravene til opprettelse av master- og doktorgradsprogrammer. Etter en overgangsperiode vil de nye kravene har tilbakevirkende kraft på eksisterende tilbud.

Hva de nye kravene er, beskrives ikke. Meldingen gir noen indikasjoner på at man ønsker bredere programmer, med «vesentlig sterkere fagmiljøer enn det som har vært godkjent på grunnlag av dagens regler», og det må være tilstrekkelig med studenter der tallet 20 nevnes som et minimum.

Skjerping av kravene vil sannsynligvis gi bedre kvalitet, men dette kan bli et problem for noen av våre masterprogrammer som allerede har få studenter og som balanserer på grensen av minimumskravene. Med skjerpede krav kan flere av programmene falle under minimumsgrensen. Vi har derfor et stort arbeid foran oss med å styrke de strategisk viktigste programmene for å imøtekomme de skjerpede kravene.

Et av prinsippene som nevnes i meldingen er at «Høyere gradsutdanning må springe ut av fagmiljøer som allerede er faglig sterke, slik at studentene får utdanning av høy kvalitet». Høgskolene har bygget faglige sterke forskende fagmiljø fra «intet» på kort tid. Den vanligste måten å bygge fagmiljø på er gjennom målrettet oppbygging av høyere gradsstudier, først smale mastere, deretter utvidede mastere og til slutt doktorgradsprogrammer på toppen. Om man ikke har en høyere gradsutdanning er det utfordrende å tiltrekke seg sterke fagpersoner og å rettferdiggjøre en faglig aktivitet som ikke er koblet til utdanning i oppbyggingsfasen.

Strukturmeldingen har et svar på denne utfordringen ved å «ta initiativ til en prosess for arbeidsdeling i profesjonsrettet forskning som har relativt korte forskningstradisjoner, med sikte på å fordele forskningsfaglig tyngdepunkt mellom fagmiljøer». Dette er kanskje en fruktbar løsning for noen fagområder. Det blir spennende å se hvordan dette initiativet skal realiseres i praksis.

Jeg tror Struktur-meldingen staker ut riktig kurs, selv om det kan bli svært krevende å leve opp til ambisjonene.

Frode Eika Sandnes

Det er tydelige signaler i Strukturmeldingen om at vi kan forvente oss:

«For å få flere verdensledende fagmiljøer er det avgjørende at universiteter og høyskoler utvikler en sterkere prestasjonskultur hvor det er en selvfølge å dyrke frem høyest mulig kvalitet og ta ekstra godt vare på de beste studentene og forskerne. Dette vil i de fleste sammenhenger innebære at institusjonene prioriterer enkelte fagområder og forskere høyere enn andre. En slik kultur må prege hele virksomheten.»(Side 21) 

Jeg tror Strukturmeldingen staker ut riktig kurs, selv om det kan bli svært krevende å etterleve disse internasjonalt fargede ambisjonene i norsk kultur.

(Innlegget er også publisert på Rektoratets blogg).

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS