Stølen og Mo på offensiven for internasjonalisering

Det er en internasjonal dimensjon ved alle faglige aktiviteter ved UiO. For et globalt orientert universitet som vårt eget er internasjonalisering et bærende prinsipp både for kunnskapsutviklingen og -formidlingen. Kunnskap er global. Nasjonalt er UiO i en særstilling. Ikke noe annet norsk universitet kan vise til internasjonale forbindelseslinjer av tilsvarende omfang eller intensitet.

Internasjonale forbindelser kjennetegner i høy grad utdannings – og forskningssamarbeid. De er synlige gjennom en stadig tydeligere tilhørighet til transnasjonale fagfellesskap. Og de preger selvsagt konkurransen om de beste hodene, prosjektene og publikasjonene.

Internasjonalisering av UiOs utdanning, forskning og samfunnsengasjement kan ikke foregå på siden av kjerneaktivitetene. Vi minner om at internasjonalisering ikke er et mål i seg selv. Internasjonalisering fører ikke automatisk til kvalitet. UiO er først og fremst tjent med å inngå avtaler på institusjonsnivå med utenlandske institusjoner for å nå akademiske mål.

Vår ambisjon er at UiO skal være langt mer synlig på den internasjonale forskningsarenaen. Det betyr at vi må benytte muligheten for internasjonal finansiering og finansiering av internasjonalt forskningssamarbeid bedre. Her er UiOs kobling til EUs Horisont 2020 og det kommende niende rammeprogram i en særstilling. Vi må gjøre alt vi kan for at UiO skal påvirke utformingen av EUs program og for å posisjonere UiO i forkant av utlysninger. Det kan skje i dialog med Norges forskningsråd, EU og samarbeidspartnere. Da må vi kjenne prosessene, vite hva vi vil, bygge på og forankre arbeidet i fagmiljøene.

Vårt team er godt rustet til dette. Det nye samarbeidsorganet som sittende rektorat har hatt en stor hånd i å etablere – the Guild of European Research-Intensive Universities – gir også nye muligheter for UiO. Men de internasjonale forbindelseslinjer stopper ikke ved Europa eller USA. UiO må i de kommende årene innta en offensiv posisjon i forhold til å etablere nye former for samarbeid med fremvoksende sterke forskningsnasjoner, for eksempel i Asia hvor Kina nå er verdens nest største investor i forskning og utvikling.

Høy kvalitetsstandard må også legges til grunn når UiO sender egne studenter på utveksling. På dette området lykkes UiO bedre enn på lenge. Det er gledelig blant annet fordi UiO skal utdanne også for et globalt arbeidsmarked. Vi vil øke samarbeid med utvalgte partnere som matcher UiOs kvalitetsambisjoner. Vi vil involvere studentene i arbeidet med å sikre kvaliteten på integrerte studier i utlandet.

Vi vil også utnytte det store uforløste potensialet forbundet med det som kalles internasjonalisering hjemme. Vi vil skape gode digitale klasserom som støtter opp om læringsmiljø ved UiO, samtidig som det profilerer UiO som lærested utad og gir nye muligheter. Vi vil på denne måten slå to fluer i ett smekk: Sikre tett og god oppfølging hjemme og samtidig tilby internasjonal erfaring for det store flertallet av UiOs studenter som ikke reiser på utveksling.

Et slikt arbeid kan ikke bæres av en håndfull ildsjeler, men må bygge på langsiktig tenkning, fleksibel administrativ støtte, samt evne til å forene forsknings- og utdanningsledelse.

Vi er ikke i tvil om at rekrutteringen av forskere og undervisere skal være åpen, internasjonal og konkurranseutsatt. Det er fagmiljøenes akademiske kvaliteter som i første rekke trekker de gode forskerne og talentene til UiO. Men vi må også tilby en personalpolitikk som er tilpasset en stadig mer internasjonal og heterogent sammensatt stab. Arbeidsbetingelser og arbeidsmiljø må legge til rette for mobilitet i staben. Det inkluderer hvordan vi ivaretar våre ansatte når de kommer tilbake fra utenlandsopphold.

En aktiv personalpolitikk må sørge for at UiO-ansatte i rekrutteringsstillinger reiser ut og får den nødvendige internasjonale erfaringen. Her har vi ulike modeller for internasjonalisering, som SCANCOR-modellen for samarbeid med Stanford og Harvard, og en stor verktøykasse som UiO kan benytte seg av – som Forskningsrådet/SIUs INTPART eller Peder Sather-senteret ved Berkeley. Her kan vi også lære av hverandre på UiO. Målet er å finne gode og ubyråkratiske løsninger, som gjør det mulig å opprette og vedlikeholde forbindelseslinjene til de mest relevante og likesinnede miljøene og partnerne. Altså igjen: Det vi i Stølen & Mo kaller samspill!