null Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Tror på økt lønn, ikke flere karakterkrav

For å få flere til å søke seg til lærerutdanning må man få på plass spesielle stimuli – f eks lønn, karakterkrav hjelper lite, skriver professor Karl Øyvind Jordell.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Jeg vil gjerne få utdype litt hva jeg i et intervju i Khrono nylig sa om betydningen av å heve lærerlønningene. Mitt synspunkt er ikke bare en refleksjon av at slik lønnsøkning i seg selv vil være gunstig for å øke rekrutteringen; det er primært basert på en analyse av søkertallene.

Som et utgangspunkt må man ha klart for seg at det årlige tilsiget av nye studenter som er kvalifisert til å søke lærerutdanning gjennom Samordnet opptak, er på omtrent halve årskullet, dvs drøye 30.000. I realiteten er det ikke slik at alle som tar eksamen nå i vår, søker til våren – et gitt årskull sprer sine søknader over flere år. Men det gjør alle årskullene, slik at i et gitt år, og altså nå i 2017, vil tilsiget likevel være på drøye 30.000.

Av disse har snaue halvparten valgt spesielle matte-kurs, rettet mot realfag (R-matte) eller samfunnsfag (S-matte). Få av disse vil søke grunnskolelærerutdanning, men det er nok noen som planlegger å bli realfagslærere eller samfunnsfaglærere på videregående skole, som har tatt disse kursene. I alt er det ca 4000 studieplasser i lærerutdanningen, og det er neppe mer enn 500 søkere med R- eller S-matte som søker disse plassene. Dermed må de resterende ca 3500 fylles av søkere med såkalt praktisk matte (P-matte), hvor kravet nå er at man må ha karakteren 4 for å komme inn.

Et rimelig anslag for hvor mange som tar P-matte, er ca 17.000, litt over halvparten av tilsiget på 30000. Man skulle tro at halvparten av disse fikk 4 eller bedre, men slik er det ikke: standpunktkarakterene er nokså svake, og kommer man opp til eksamen i faget, synker karakteren. Et rimelig anslag for hvor mange som har 4, er derfor ikke 8500, men maksimalt 7000.

Disse 7000 kan velge mellom mange studietilbud i tillegg til lærerutdanning: Jus, humaniora, sykepleie og barnehagelærer er de største gruppene. Noen av dem vil også sikte seg inn mot samfunnsfagstudier hvor det ikke er et absolutt krav at de har tatt S-matte. Summen av studieplasser på disse (og noen andre mindre) områdene er meget stort, minst 20.000.

Det er naivt å tro at 5500 studenter skal fordele seg slik at 3500 velger å bli lærere uten spesielle stimuli, når de har over 20.000 studieplasser som de kan søke.

Karl Øyvind Jordell

Dermed er vi i en situasjon hvor 7000 studenter med 4 eller bedre i matte, har i alt minst 23.500 studieplasser å velge mellom (de nevnte 20.000 + 3500 i lærerutdanning som ikke søkes av studenter med R- eller S-matte). Siden jus er et studium med høy konkurranse for å komme inn (17.500 søkere til 2000 plasser), er det rimelig å regne med at minst 1500 av de 7000 med minst 4 i matte, går til jus. Dermed skal resten, på 5500, fordele seg på de 20.000 minus jus (2000) pluss lærerutdanning (3500) = 21.500. Men 3500 av dem må altså gå til lærerutdanning, som har et absolutt krav om 4, slik at det bare blir 2000 matte-flinkiser igjen på humaniora, sykepleie, barnehagelærer og andre.

En slik fordeling er det ikke mulig å få til uten spesielle stimuli – f eks lønn. Det ble klart ved siste opptak, hvor det var nærmere 600 plasser i lærerutdanningen som ble stående tomme.

Det er her lønna spiller inn. Det er naivt å tro at 5500 studenter skal fordele seg slik at 3500 velger å bli lærere uten spesielle stimuli, når de har over 20.000 studieplasser som de kan søke.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS