NSD er åpne for å merke useriøse tidsskrift tydeligere. Illustrasjonsfoto. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Om forskningspirater og røvertidsskrifter i NSD

Direktør i Norsk senter for forskningsdata (NSD), Bjørn Henrichsen, svarer på kritikken angående såkalte «røvertidsskrifter» i NSDs database.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I et innlegg i Khrono 8. juni oppfordrer Erik Thorstensen NSD – Norsk senter for forskningsdata til å ha en mer aktiv holdning mot omtalte «forskningspirater» eller såkalte «røvertidsskrift». Thorstensen begynner sitt innlegg med et sitat fra en artikkel om Røvertidsskrifter i Klassekampen den 27. mai. Han bruker deretter utdrag fra artikkelen til å etterlyse bedre tiltak og veiledning fra NSD.

NSD drifter Register over vitenskapelige publiseringskanaler etter oppdrag fra Universitets- og høgskolerådet (UHR), mens UHR er ansvarlig for godkjenning av tidsskriftene i registeret. Brorparten av de systemer og forbedringer Erik Thorstensen etterspør i sitt innlegg i Khrono 8. juni er allerede under utvikling av NSD i samarbeid med UHR.

Publiseringsarenaen for forskere er i endring og en vesentlig driver i utviklingen er mulighetene som gis av digitalisering. Vi anerkjenner at dette kan oppleves som uoversiktlig for forskere og at bedre veiledning etterspørres.  Dessverre kom ikke de nyeste tiltakene UHR og NSD faktisk har satt inn – nettopp for å sikre bedre veiledning og kvalitet – med i Klassekampens reportasje. La oss derfor opplyse om disse her:

Nordisk register. NSD sammenstiller nå registrene fra Finland, Sverige og Norge i en felles plattform. De tre landenes data om hvert enkelt tidsskrift og forlag stilles opp ved siden av hverandre, informasjonslinje for informasjonslinje, og avvik mellom registrene merkes tydelig. Vi undersøker da: Er det ulike godkjenningsnivå mellom landene? Er det ulike vurderinger av fagfellevurderingen? Nordisk register gir mange muligheter, blant disse er målrettet gjennomgang av registeret for å luke ut tidsskrifter av lav kvalitet.

Directory of Open Access Journals – DOAJ. Som del av Nordisk register har vi inngått en avtale om samarbeid med DOAJ som holder til i Sverige. Såkalte røvertidsskrifter er i all hovedsak tidsskrifter med åpen tilgang (OA). DOAJ indekserer 9000 OA-tidsskrifter og er nå den største og kanskje mest anerkjente hvitlisten over OA-kanaler i verden. Gjennom avtalen med DOAJ får vi sammenlignet vår informasjon med DOAJs informasjon og vi har tilgang til DOAJs særskilte vurdering av enkelttidsskrifter. 

NSDs register over godkjente kanaler skal være et viktig hjelpemiddel, men vil aldri kunne garantere vitenskapelig seriøsitet, eller erstatte det faglige skjønn.

Bjørn Henrichsen

Selvsagt er røvertidsskrifter, svindel og lav kvalitet er et problem, men Norge er ett av få land i verden som har et register over godkjente vitenskapelige tidsskrifter og som dermed kan følge med på utviklingen. Andre land er mer maktesløse.

Så til eksempelet Thorstensen trekker frem. «Mankind Quarterly» representerer ikke det vi mer løselig legger i ordet «røvertidsskrift», altså et tidsskrift som er ute etter å svindle til seg lettjente penger, muliggjort ved egenbetaling fra forfatterne (APC). «Mankind Quarterly» er kontroversielt på grunn av sin ideologi. NSD baserer ikke sine vurderinger på kanalenes ideologi. Er vi i tvil, som vi er når det gjelder denne kanalen, rådfører vi oss med det aktuelle fagorganet som har ansvar for det bestemte fagfeltet. Se oversikt over fagorgan her.

Thorstensen har likevel et poeng når han påpeker at prosessene rundt røvertidsskrift går for sakte. Fra en bekymringsmelding kommer inn, til behandling i Det nasjonale publiseringsutvalget og frem til en eventuell «nulling» kan det gå flere måneder. Gjeldende praksis er nemlig å «nulle» et tidsskrift først fra og med påfølgende rapporteringsår. Hensikten med denne «forsinkelsen» er å sikre forutsigbarhet og ryddige prosesser.

Thorstensen foreslår at vi kunne merke kanaler med et flagg som indikerer at det hefter tvil ved kanalen, selv om den fortsatt står oppført som tellende. NSD jobber kontinuerlig med å forbedre kanalregisteret og synes forslaget fra Thorstensen er godt. Dette er riktignok informasjon som allerede vises i kanalregisteret, men med et tydelig flagg vil informasjon bli enda synligere.

Norsk publiseringsindikator - NPI. I et samarbeid med Universitets- og høgskolerådet har NSD utviklet det nye nettstedet til Den norske publiseringsindikatoren. Dette nettstedet er ment å fylle flere funksjoner, men en av de viktigste er å være en møteplass for den faglige diskusjonen om tidsskriftene som har status som godkjente publiseringskanaler. Her kan alle fagpersoner legge inn sine kommentarer om enkelttidsskrifter og disse kommentarene vil være synlige for kollegaer i fagfeltet og slik fylle funksjonen Thorstensen etterlyser.  

Enhver forsker har selv ansvar for å publisere i kanaler som er seriøse og har faglig gjennomslag. NSDs register over godkjente kanaler skal være et viktig hjelpemiddel, men vil aldri kunne garantere vitenskapelig seriøsitet, eller erstatte det faglige skjønn.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS