Kvalitet krever internasjonalisering

Norsk høyere utdanning skal rustes for fremtiden. Det blir umulig å nå de høye ambisjonene hvis ikke internasjonalisering gjennomsyrer utdanningen, mener Harald Nybølet, direktør for Senter for internasjonalisering av utdanning.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Kvalitetsreformen fra tidlig 2000-tall hadde som sentralt mål å øke internasjonaliseringen ved de norske utdanningsinstitusjonene. Institusjonene skulle utvikle kompetanse over landegrensene gjennom internasjonalt samarbeid, og alle studenter fikk rett til et utvekslingsopphold i utlandet.

Snart femten år senere er vi langt fra det ambisjonsnivået som Kvalitetsreformen la opp til. Selv om studentutvekslingen har økt, er for få studieprogrammer og studenter involvert i internasjonalt utdanningssamarbeid. De neste årene må vi styrke internasjonaliseringen i hele norsk høyere utdanning, for å gi et kvalitetsløft på flere områder.

Regjeringen legger neste år frem stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning. Studentene skal sikres en utdanning av høy kvalitet som styrker konkurransekraft og innovasjon, og svarer på de store samfunnsutfordringene.  Hvis disse ambisjonene skal nås, må internasjonalisering bli en rød tråd i norsk høyere utdanning. Internasjonalt samarbeid hever utdanningskvaliteten, og tilfører individer og samfunn verdifull kompetanse.

Samarbeid med de fremste fagmiljøer i utlandet om både forskning og utdanning er en forutsetning for å svare på globale utfordringer, som klimaendringer og migrasjon. Studentene må trekkes inn i det internasjonale samarbeidet mellom forskere og institusjoner. Faglige prosjekter, studentutveksling, workshops og gjesteforelesninger er eksempler på internasjonale samarbeidsformer som øker utdanningskvaliteten.  Internasjonale partnerskap danner gode rammer for innovasjon i utdanning. Pensum og studieprogrammer utvikles i fellesskap, og bidrar til å løfte de internasjonale kvalitetsstandardene.

Økt internasjonalisering forbereder dessuten studentene til et internasjonalt arbeidsliv, både i og utenfor Norge.  Her er utveksling og internasjonale praksisopphold gode virkemidler. Utvekslingen gir studentene internasjonale nettverk og interkulturell kompetanse, som knytter Norge til omverdenen og styrker konkurransekraft og markedsadgang. Siden migrasjon øker mangfoldet i Norge, må dette også reflekteres i høyere utdanning. Internasjonal erfaring er stadig viktigere for alle. Derfor er det avgjørende at alle studieprogram preges av internasjonalisering og legger til rette for høy utveksling av studenter, både til og fra Norge.

Kronikkserie 
om kvalitet

I forbindelse med Kunnskaps-konferansen, samarbeider Khrono og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) om en kronikkserie om kvalitet i høyere utdanning og forskning.

Først ut var rektor på HiOA, Curt Rice.

Følg debatten om kvalitet her.

Lærerutdanningen er et særlig aktuelt eksempel. I dag reiser få norske lærerstudenter på utveksling. Kun seks prosent av uteksaminerte lærere våren 2015 hadde hatt et studieopphold i utlandet. Funn fra SIU tyder på at kulturen rundt internasjonalisering er svak i mange lærerutdanninger, og dette er et stort hinder for økt utveksling. Samtidig har institusjoner som Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Universitetet i Agder (UiA) oppnådd langt høyere studentutveksling blant sine lærerstudenter gjennom målrettede tiltak. Andre utdanningsinstitusjoner kan lære av HiOA og UiA.

I den pågående omleggingen av grunnskolelærerutdanningene må institusjonene sørge for at studentene får internasjonale perspektiver på studiet og lærerarbeidet. Skolen trenger lærere som har erfart at verdier, samfunnssyn og lærerrollen er ulike fra land til land, og som forstår seg selv og sin mangfoldige elevgruppe i dette perspektivet.  Utdanningsinstitusjonene må legge til rette for at lærerstudentene kan ta et semester i utlandet som del av utdanningen, gjerne knyttet til praksis. Det må stilles forventninger til internasjonalisering og studentutveksling i lærerutdanningene.

Kunnskapsministeren vil at utveksling skal bli normen for norske studenter. Dette krever effektive tiltak og bedre tilrettelegging på institusjonene. De siste årene har utvekslingstallene stagnert, men variasjonene mellom institusjoner og studieprogrammer er store. I noen studieprogrammer er utveksling nærmest blitt det normale, og dette sier oss noe om hvilke tiltak som virker.

Internasjonalisering må i langt større grad bygges inn i studieprogrammene. Utveksling må bli en naturlig og faglig integrert del av studiene, og ledelsen og foreleserne må stille forventninger om at studentene reiser ut.  Gjennom faglig engasjement og fokus på læringsutbytte må de formidle tydelig at et utvekslingsopphold hever kvaliteten på studiene.

For å sikre høy studentutveksling av god kvalitet er det altså ikke nok å ha et knippe utvekslingsavtaler i skuffen for studenter som ber om det. Institusjonene må bygge kultur for, og stille forventninger til, internasjonalisering. Gjennom gode strategier og riktige strukturelle betingelser kan utvekslingstallene bli mye høyere enn i dag. Dessuten vil samarbeid med utenlandske institusjoner og internasjonale perspektiver kunne gi stor effekt også for de studentene som ikke kan reise ut.

For det er en dårlig fremtidsstrategi å legge opp til at norske studenter går gjennom studiene uten internasjonal erfaring. I en stadig mer sammenvevd verden er internasjonal kompetanse på tvers av fagområder og yrker høyst nødvendig. Internasjonalisering må derfor prege all norsk høyere utdanning, og utvekslingsopphold av god kvalitet bør være en selvsagt del av studiene. 

 

Kronikkserie om kvalitet

I forbindelse med Kunnskapskonferansen 2. juni,samarbeider Khrono og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) om  en kronikkserie om kvalitet i høyere utdanning og forskning. 

Onsdag 01.06: Harald Nybølet (bildet over), SIUKvalitet krever internasjonalisering

Tirsdag 31.05: Are Turmo, NHOArbeidslivets bidrag til bedre utdanning

Tirsdag 31.05: Sveinung Skule og Nikoline Frølich, NIFUSpenninger mellom definisjoner av kvalitet

Mandag 30.05:  Johanne Vaagland og Tord Lauvland Bjørnevik, Studentparlamentet ved UiB: Kan en mentorordning gi økt utdanningskvalitet?

Mandag 30.05: Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister: Investerer i vår aller viktigste ressurs

Søndag 29.05: Vidar L. Haanes, leder avUHR: Vi må snakke om utdanning

Fredag 27.05: Marianne Aasen, stortingsrepresentant Ap: Seks tiltak for bedre utdanningskvalitet

Torsdag 26.05: Mats Kirkebirkeland, rådgiver, Civita: Studieavgift kan gi høyere kvalitet

Onsdag 25.05: Kristin Vinje, stortingsrepresentant, Høyre: Jeg forventer kvalitet

Tirsdag 24.05: Ragnhild Lied, leder i Unio: Samspel for betre kvalitet

Mandag 23.05: Curt Rice, rektor HiOA: Nei, kjære minister, kvalitet er ikke som porno

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS