Hva gjorde lærerutdanningen i 2013?

Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) forteller om sin FoU-virksomhet i 2013. På oppfordring.

Publisert   Sist oppdatert

I kommentarfeltene i Khrono har Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) blitt utfordret til å fortelle om FoU-virksomheten vår. Det er en utfordring vi gjerne tar, selv om virksomheten blant våre over 130 tilsatte er så stor at det naturligvis medfører fare for alvorlige forglemmelser. Det forbeholdet – og den sjansen – må vi ta.

Men før vi går løs på FoUen må vi understreke at det viktigste arbeidet vårt, det som er helt avgjørende for samfunnet rundt oss, bringer mest penger i kassa og bidrar mest til vårt gode omdømme, naturligvis er utdanningene våre. For svært mange av våre ansatte er dette også den mest lystbetonte delen av jobben – vi hører ofte at møtet med studentene i undervisningen er givende og trivelig. Vi har grunnskolelærerutdanninger som i fjor sto for 15 prosent av alle grunnskolelærerstudiepoeng i landet. I enkelte fag har vi en helt spesiell nasjonal rolle; GFU står for 20 prosent av engelskstudiepoengene, 25 prosent av kroppsøvingsstudiepoengene og hele 33 prosent av musikkstudiepoengene i grunnskolelærerutdanningene i Norge.

Over 300 grunnskolelærerstudenter skriver sine bacheloroppgaver denne våren. Hos oss kan man på masternivå fordype seg i åtte av skolefagene, og i tillegg i pedagogikk og digital kompetanse. Vi har faglærerutdanning i idrett, friluftsliv og helse og vi har lærerutdanning for tospråklige lærere. Vi må heller ikke glemme videreutdanningene våre - det varmer hjertet når våre videreutdanningsstudenter står i TV2-nyhetene og sier at det å få studieplass hos oss var som å vinne i Lotto. Vi står for mer enn en tredjedel av den nasjonale videreutdanningssatsningen Kompetanse for kvalitet. Det meste av vår energi går naturligvis til å gjøre utdanningene våre enda bedre, og det preger også innretningen på FoU-virksomheten vår.

Når jeg går gjennom de 379 Cristinregistreringene instituttet i skrivende stund har for 2013, er det et stort mangfold av publikasjoner. Men de aller fleste har direkte relevans for enten utdanningene våre eller skolen. Et utviklingstrekk de siste årene er at de ulike skolefagene hos oss tar tak i temaer som tidligere har vært ansett som pedagogikkfagets domene – for eksempel er det i dag en selvfølge at man ikke kan se klasseledelse isolert fra det fagstoffet man skal jobbe med. Derfor er det også mange forfattere fra ulike av instituttets fagseksjoner med i boka «Klasseledelse, fag og danning», som er redigert av Christensen og Ulleberg fra pedagogikkseksjonen. Et annet eksempel på godt arbeid på tvers av faggrenser er boka «Språklig mangfold og læring. Didaktikk for flerspråklige klasserom.» av Aarsæther, Bjarnø og Nergård.

Skoleverket gir instituttet et fruktbart grunnlag for forskning og utviklingsarbeid, og mye av FoUen som er gjort, gir innsikt i skolens virksomhet. Smak på disse titlene: «Når brøk ikke er alt» (Hovik/Solem), «Circle Time as Whole-Class Teaching» (Bjørnestad), «Ungdomsskoleelevers tolkningskompetanse i møte med religionenes tekster» (Breidlid), «En roman for vår tid? Synnøve Solbakken i det flerkulturelle klasserommet» (Ommundsen), «Early Years Literacy Program - en modell for grunnleggende lese- og skriveopplæring i flerspråklige klasserom?» (Palm/Stokke), «Hva svarer 165 elever på ungdomstrinnet når de blir spurt om litteraturen i norskbøkene? Noen tanker om litteratur, lærebøker og norskfaget i mediesamfunnet» (Penne), «Why students plagiarise from the Internet: The views and practices in three Norwegian upper secondary classrooms» (Skaar) eller «Barna bærer byrden av byenes baseskoler» (Vinje).

Slik kunne jeg fortsatt og fortsatt – det er publikasjoner om for eksempel teknologi og design, hindubarns religionsforståelse, spesialundervisning, lederskap i skolen, kjemikalier i skolen, mobbing, argumentasjon og bevis, literacy, fysisk aktivitet, iPader, nasjonale prøver, etisk refleksjon, aksjonsforskning i skolen, den litterære samtalen, vurdering, leseopplæring, regning i engelskfaget, geofag og muslimske jenters erfaringer med kroppsøving.

Tilsvarende er det en stor flora av FoU knyttet til våre egne utdanninger. En del av arbeidene handler om studentenes erfaringer. For eksempel er det sju GFU-ansatte (fordelt på to prosjekter) som forsker på grunnskolelærerstudentenes erfaringer i praksis og på HiOA. Andre ser på de enkelte fag, som «Pedagogikk og elevkunnskap – det nye lærerutdanningsfaget?» (Thorsen/Christensen), «Norwegische Musikpädagogik zwischen skandinavisch, deutsch und englisch» (Fossum), «Morsmålsdidaktikk/norskdidaktikk i en ny tid» (Penne) eller «IKT som formell lærerkompetanse» (Gjølstad/Mifsud). Er du interessert i bruk av digitale læremidler i RLE? Eller lærerstudentenes tanker om nynorsk? Eller om hvordan språklærerutdanning foregår i ulike land? Eller om hvordan «Peer Instruction og bruk av digitale responssystemer» kan fungere i naturfag? GFUere har kompetanse på området.

I tillegg er vi aktive i samfunnsdebatten. I året som har gått kunne du lese GFU-folk i Aftenposten om tv-serien «Vikings» og om at «byråkratispråket ødelegger læreplanene», du kunne høre om engelsk som tredjespråk i Språkteigen, du kunne lese i Utdanning om Wergeland og i Vårt Land om RLE-faget. Eller du kunne bla i Morgenbladet, Kirke og kultur eller Fysioterapeuten og oppdage faglige innspill fra GFU også der. For å nevne noen. Og på Khrono kommer man jo ikke utenom oss om man enn prøver så godt man kan.

Og har du elever i skolen, er det stor sjanse for at de har lærebøker som våre folk har vært med på og som har kommet i 2013: da snakker jeg om bøker som Explore, Tett på, Kjemien stemmer, Fabel og Stages. I Danmark kan barna møte Skrivning pågår. Og i lærerutdanningen har vi naturligvis lærebøker som Matematikk 1-7, Norskboka 1 og Innføring i kroppsøvingsdidaktikk.

Og så er det ikke alt GFU-folk har registrert som passer inn i kategoriene ovenfor, nødvendigvis. Vi har ting av interesse langt utenfor akademia, som for eksempel «“Skal vi kalle det en slange?” Bob Dylan som poet og predikant.» (Kvalvaag), «Norges historie i 25 ting» (Ferrer med flere), «Do chessplayers have greater cognitive skills than footballers?» (Birch) og «”Cavatina” fra “Hjortejegeren”. Gitarfremføring i Trysil kirke.» (Ophus). Men vi har også en del godbiter som nok forutsetter en del forkunnskaper, som «Geometry of vector bundle extensions and applications to a generalised theta divisor» (Hitching), «Relasjonen estetikk – epistemologi – etikk og fagdidaktikk. Et semiotisk-kommunikativt perspektiv på estetikk og utdanning.» (Ongstad) eller «Response to Joe Abramo: The Epistemology of Sound and Listening: Nancy, Derrida and Dewey» (Fossum). Og vi trenger hele mangfoldet.

Og enda har jeg langt fra vært innom halvparten av Cristinregistreringene. Skulle jeg i tillegg ha prøvd å oppsummere noen av funnene våre, måtte bare den oppsummeringen ha en hel bok – eller flere. Men har du blitt nysgjerrig, er det bare å ta Cristin fatt for å se hvor du kan finne ut mer om de ulike temaene. Eller vente spent på nye publikasjoner fra de sterke fagmiljøene ved GFU i 2014.