Humaniora og arbeidslivet

De humanistiske fagene har en sentral plass i skolen og i kulturlivet, men det bør være like naturlig at de også har en sentral rolle i næringslivet og for eksempel i Forsvaret, skriver Kristin Vinje og Norunn Tveiten Benestad i Høyre i dette innlegget.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Stortinget har nylig vedtatt en egen stortingsmelding om humaniora i Norge, der regjeringen svarer på mange av de spørsmålene som stilles i debatten om betydningen av de humanistiske fagene.

Det er mange som spør seg om hva vi egentlig skal med humaniora. Hva skal vi egentlig med litteratur og kunst? Hvor viktig er historie og språk? Hvilken rolle spiller de humanistiske fagene i det norske samfunn, og hvordan kan vi knytte sammen ulike fag for å løse de store samfunnsutfordringene vi står overfor i fremtiden?

For Høyre er det ingen tvil om at vi som samfunn faktisk har stort behov for humanistisk kunnskap, og stortingsmeldingen er i stor grad et svar på hvordan vi ser for oss at samfunnspotensialet i de humanistiske fagene kan utløses fullt ut i møte med vår tids store spørsmål. De humanistiske fagene har en sentral plass i skolen og i kulturlivet, men det bør være like naturlig at de også har en sentral rolle i næringslivet og for eksempel i Forsvaret.

Stortingsmeldingen er det første politiske dokumentet som gir en helhetlig gjennomgang av humaniorafeltet i Norge. Hensikten er å tilrettelegge for at potensialet kan utløses bedre i samfunns- og arbeidsliv. Hvis vi ser rundt oss i dagens verden på klimaendringer, migrasjon og raske teknologiskifter, er vi raskt inne på spørsmål om identitet, verdier, kultur og etikk som treffer rett inn i de humanistiske fagene. Mange av dagens problemstillinger springer ut av menneskelige handlinger. For å forstå motivene folk handler og har handlet ut fra, må vi vite noe om deres forestilling om verden. 

Prioriteringene og tiltakene som regjeringen legger frem for humanistisk forskning og utdanning i denne meldingen, er i tråd med de langsiktige prioriteringene som er nedfelt i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, og målene i kvalitetsmeldingen som handler om kvalitet i høyere utdanning, som Stortinget behandlet for kort tid siden.

Vi vil bedre muligheten for humanistiske kandidater på arbeids-markedet.

Kristin Vinje og Norunn Tveiten Benestad

Et viktig grep i meldingen er å tilrettelegge bedre for at humaniora bidrar sterkere i de store forskningsprogrammene, samtidig som meldingen tar på alvor at de humanistiske fagene er mest relevante når de vurderes på sine egne premisser. Vi vil bedre muligheten for humanistiske kandidater på arbeidsmarkedet, styrke humanioras posisjon i løsningen på de store samfunnsutfordringene og sørge for bedre kobling mellom humaniora og arbeidslivet.

Denne meldingen danner et godt grunnlag for det videre arbeidet med å koble sammen ulike fag og disipliner i møtet med fremtidens komplekse utfordringer.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS