HiOA trenger gode hjelpere

Publisert - Sist oppdatert
Tore Hansen er direktør for organisasjon og virksomhetsstyring ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Tore Hansen er direktør for organisasjon og virksomhetsstyring ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Direktør på Høgskolen i Oslo og Akershus, Tore Hansen, tror det er sannsynlig at høgskolen kommer til å bruke mer penger på konsulenter i tiden framover, ikke mindre.

Fra tid til annen stilles det legitime spørsmål om bruken av konsulenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), det være seg både hvilken konsulentbruk vi trenger og omfanget av konsulentbruk. Svaret er at vi trenger gode hjelpere på en rekke områder og sannsynligvis bruker vi for lite av det i dag. 

Nettavisen Khrono er også av dem som er opptatt av konsulentbruken ved våre utdannings- og forskningsinstitusjoner. Ved å hente ut opplysninger fra regnskapstall alene, har de kommet fram til at HiOA bruker 121 millioner kroner på konsulenter i 2016. Problemet er bare at det meste av dette beløpet ikke dreier seg om kjøp av konsulenttjenester. Litt nedover i artikkelen som ble publisert 13. juni i år, går det også fram at avisen har tatt med betaling for oversettingstjenester, transporttjenester, flyttetjenester, kjøp av praksisplasser, betaling til timelærere, kjøp av FOU ressurser fra personer som driver eget firma osv

Som en statlig virksomhet bør vi ha gode svar på hvordan vi bruker midlene vi har fått til rådighet. Det gjelder selvfølgelig også når vi bruker penger på konsulenttjenester. Litt avhengig av hva man regner som konsulenttjenester vil jeg anslå at beløpet HiOA bruker på denne type tjenester ligger rundt 20 prosent av de tallene Khrono opererer med. Mange lurer likevel på hvorfor dette er nødvendig. Det er hovedsakelig tre grunner til å kjøpe denne type tjenester:

For det første trenger vi fra tid til annen en type kompetanse vi ikke har selv. Det kan være en kompetanse vi ikke skal ha selv, for eksempel fordi vi trenger hjelp til et tidsavgrenset prosjekt. Det kan være at en slik kompetanse bare finnes i konsulentmiljøer, eller at den beste kompetanse vi kan få tak i bare finnes i disse miljøene. Men det kan også være at den beste måten å gi våre egne ansatte opplæring er å hente inn konsulenter som kan jobbe sammen med oss for å løse et problem. Gjennom overføring av kunnskap fra konsulenten kan vi styrke våre egen organisasjon.

For det andre har vi fra tid til annen også behov for kapasitet. I stedet for å ansette flere personer i organisasjonen, kan vi gjennom å leie inn konsulenter i en avgrenset periode for å få løst ekstraordinære oppgaver. På den måten kan vi unngå å ansette flere medarbeidere enn vi trenger når jobben er gjort.

Vi har brukt ekstern bistand i arbeidet med universitets-
satsingen. Uten denne bistanden ville vi ikke klart å levere en så god søknad som vi faktisk har gjort.

Tore Hansen
Direktør for organisasjon og virksomhetsstyring, HiOA

For det tredje trenger vi av og til uavhengige råd og vurderinger. Det kan være at det er vanskelig å få til en habil intern utredning av en problemstilling, fordi de som ellers er i stand til å utrede selv berøres av konklusjonen. Det kan være at man rett og slett bare trenger et blikk utenfra.

Ved HiOA har vi de senere årene kjøpt tjenester hvor en eller flere av disse begrunnelsene ligger bak. Vi har med et eksternt blikk foretatt en gjennomgang av alle administrative tjenester ved HiOA. Vi bruker eksterne rådgivere til å bistå internrevisjonen. Vi har de siste årene erstattet svært mange ledere i åremålsstillinger. Heller ikke dette ville vært mulig uten ekstern bistand, med mindre vi skulle økt HR-avdelingens størrelse betydelig.

Vi har brukt ekstern bistand i arbeidet med universitetssatsingen. Uten denne bistanden ville vi ikke klart å levere en så god søknad som vi faktisk har gjort. Vi kjøper også reklame- og markedsføringstjenester for å informere potensielle studenter om hvilke tilbud vi har til dem. Vi har blant annet økt innsatsen for å styrke søkningen på masterstudier, og innsatsen har virket. Og vi har i all hovedsak gode planer for bruken av slike tjenester, og vi har styrket vår innkjøpskompetanse for å sikre at vi får mest mulig ut av de pengene vi bruker.

De midlene vi har brukt på konsulenttjenester har altså hjulpet oss til å gjøre mer enn vi ellers ville fått til. Likevel har vi ikke klart å utføre alt vi har ambisjoner om å oppnå. Med vår nye strategi og de ambisjoner vi nå har på mange områder, tror jeg sannsynligvis vi bør bruke mer konsulenttjenester i framtiden, ikke mindre.

debatt

Har du noe på hjertet?

Send oss et debattinnlegg, en kronikk eller en meningsytring. Alle innlegg signeres med fullt navn og tittel.

Digitalisering. Det er dessverre flere eksempler på naiv digitalisering der en lar datasystemene bestemme rutiner og «policy», selv om disse er i konflikt med overordnede mål, regler eller sunn fornuft, skriver professor Kai A. Olsen.

Biblioteket. Læringssenterdirektør ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Lars Egeland, skriver om biblioteksledelse.