Europeisk fellesløft mot hatretorikk

Europarådet har iverksatt en europeisk kampanje mot hatretorikk. 11. februar lanseres kampanjen i Norge.

Publisert   Sist oppdatert

Gjennom sine profesjonsutdanninger, og derigjennom mulighet for å nå ut til mange unge mennesker, bør også Høgskolen i Oslo og Akershus engasjere seg i kampanjen.

Over hele Europa ser vi en økende tendens til normalisering av hat og hatefulle ytringer. I en del miljøer synes det å være greit å hetse personer på bakgrunn av gruppekarakteristikker. Europa retter nå et fokus mot hatretorikk; en form for språkbruk som fremmer negative følelser, holdninger og oppfatninger av bestemte grupper. Språkbruken sverter en gruppe menneskers rykte. Det er viktig å forstå hva hatretorikk er. Språkbruken må gjenkjennes, og den må bekjempes.

Hatretorikk utgjør en egen sjanger, og den gjenkjennes ved sine sjangertrekk. Det finnes derfor flere måter å definere hatretorikk på. De ulike definisjonene vil gjerne ha forskjellige utgangspunkt. Definisjonene varierer med andre ord ut fra hvilke sjangertrekk man ønsker å fremheve.

Dersom vi tar utgangspunkt i innholdet, kan vi definere hatretorikk slik:

  • Hatretorikk er en form for språkbruk som fremmer konspirasjonsteorier, rasisme, anti-ismer, fobier og ideer om egen overlegenhet.

Over hele Europa ser vi en økende tendens til normalisering av hat og hatefulle ytringer. 

Anne Birgitta Nilsen
Førsteamanuensis ved Internasjonale Studier og tolkeutdanning, HiOA

Med utgangspunkt i hatretorikkens konsekvenser kan vi definere hatretorikk slik:

  • Hatretorikk er en form for språkbruk som rammer en gruppe menneskers verdighet, anseelse og status i samfunnet.

En målgruppebasert definisjon kan lyde slik:

  • Hatretorikk er en form for språkbruk rettet mot et ukritisk publikum, som kan la seg forlede av hatefulle ytringer.

En funksjonsbasert definisjon kan vi formulere på denne måten:

  • Hatretorikk er en form for språkbruk som fremmer negative følelser, holdninger og oppfatninger av en gruppe mennesker.

En mer omfattende definisjon av hatretorikk kan ta utgangspunkt i alle de mest sentrale sjangertrekkene. I henhold til en slik definisjon kan vi si at:

  • Hatretorikk er en form for språkbruk som fremmer konspirasjonsteorier, anti-ismer, rasisme, sexisme, og fobier overfor et ukritisk publikum. Den rammer en gruppe menneskers verdighet, anseelse og status i samfunnet ved hjelp av språklige virkemidler som fremmer negative følelser, holdninger og oppfatninger av gruppen.

Metaforer er utbredt i hatretorikken, og disse har en særegen slagkraft. Musikeren Hans Rotmo har nylig fått mye kritikk for metaforen lopper og lus, for metaforen i sangteksten henviser til muslimske asylsøkere. Til sitt forsvar sier Rotmo at det ikke var meningen å sverte asylsøkerne. Sangteksten var en appell til politikerne. Metaforen referer kun til at det er for mange asylsøkere i Norge. Lopper og lus er også mange. Men Rotmo kan ikke velge seg én enkelt assosiasjon, som gjerne forbindes med lus og lopper. Han kan heller ikke forvente at alle andre også bare skal tenke mange når han gjør sin sammenligning. For til frasen lus og lopper er det også vedhengt mange andre assosiasjoner

Metaforens oppgave er å skape en forbindelse mellom ord og å overføre betydninger ved hjelp av en sammenligning. I teksten til Rotmo skapes det en forbindelse mellom asylsøkere og lus og lopper. Til disse ordene er det knyttet mye bakgrunnskunnskap, og den er viktig for hvordan vi oppfatter metaforen. Lus lever som parasitter i hodebunnen, og er forbundet med stort ubehag. De formerer seg raskt, og er vanskelige å bli kvitt. Bakgrunnskunnskapen utgjør mange av de assosiasjonene vi får når vi hører om lus og lopper. Det som kalles for ordenes konnotasjoner.

I de mange konnotasjonene som metaforen henter mening fra, ligger metaforens slagkraft og muligheter for påvirkning. I sangtekstens tilfelle i de mange negative konnotasjonene knyttet til lus og lopper. Metaforvalget kan leses som et forsøk på å overføre lusenes og loppenes negative egenskaper på asylsøkerne. Om det ikke er et tilsiktet forsøk på en slik overføring, så er det i alle fall mulig at det blir resultatet. Konsekvensen kan være at asylsøkerne fremstår som mindre verdige, og derved anses som mennesker med lavere verdi enn andre. Som en parasitt.

Bruk av metaforer er en velkjent og en mer fordekt måte å uttrykke hatefulle budskap på. I hatretorikken fungerer metaforen som degraderende karakteristikker. En gruppe mennesker fratas sin menneskelighet og verdighet, slik at de sees på med forakt, og anses som en gruppe som ikke skal ha samme rettigheter som andre. Teksten til Rotmo føyer seg inn i et slikt hatretorisk univers, for den er egnet til å spre og forsterke negative holdninger og oppfatninger av en svak gruppe. Det er hatretorikkens fremste kjennetegn. Teksten forutsetter dessuten et ukritisk publikum, og den er rettet mot dette publikummets følelser. Det er også typisk for hatretorikken. Her er det med andre ord ikke fornuften, men de negative følelsene som råder.

Som språkbrukere har vi ansvar for mer enn vår intensjon. Vi er også ansvarlige for den virkningen metaforbruken vår kan ha på et publikum. Den virkningen kan ikke Rotmo eller andre se bort fra. Å utelukkende referere til intensjon kan aldri oppfattes som noe annet enn en dårlig bortforklaring. Viktige bidrag til bekjempelsen av hatretorikk kan være å synliggjøre og motvirke metaforens kraft og funksjon gjennom ansvarliggjøring.