Ekspertutvalg om gutter og fravær mangler forskere

Publisert - Sist oppdatert
Et ekspertutvalg som skal se på hvorfor gutter gjør det dårligere i skolen enn jenter er uten forskere som har sett på teamet, ifølge Nielsen. Foto: Evelyn Pecori

Et ekspertutvalg som skal se på hvorfor gutter gjør det dårligere i skolen enn jenter er uten forskere som har sett på teamet, ifølge Nielsen. Foto: Evelyn Pecori

Et nytt ekspertutvalg skal finne ut hvorfor gutter gjør det dårligere enn jenter på skolen. Forskere som har studert gutter og jenter, kjønn og likestilling glimrer med sitt fravær, skriver Harriet Bjerrum Nielsen.

«Selv har jeg ikke forsket på dette ennå, og det er kanskje ikke mitt fagfelt», skrev Camilla Stoltenberg i et innlegg i Morgenbladet 10. februar i år om årsakene til at guttene klarer seg litt dårligere i skolen enn jenter.

Men et halvt år etter er hun likevel blitt leder av et «ekspertutvalg» som skal forklare politikerne hvorfor det er slik og som skal anvise tiltak og en politikkutvikling som kan endre på tingenes tilstand. Med seg har hun fått et utvalg som sikkert har gjort mye interessant forskning, men som heller ikke ser ut til å ha beskjeftiget seg nevneverdig med kjønn.

Umiddelbart svarer vel dette omtrent til å nedsette et lovutvalg uten jurister eller en helsemelding uten leger innen den spesialiteten det gjelder.

Mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen med denne utvalgssammensetningen at kompetanse i kjønn og likestilling er uten betydning eller likefrem diskvalifiserende for å forstå og forklare kjønnsforskjeller?

Eller er han kanskje ikke klar over at kjønnsforskningen også omfatter maskulinitetsforskning og empiriske studier av menn og gutter?

Mener kunnskaps-
ministeren at kompetanse i kjønn og likestilling er uten betydning eller likefrem diskvalifiserende for å forstå og forklare
kjønnsforskjeller?

Harriet Bjerrum Nielsen
Professor, Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO

Ulik modningstakt

Men siden utvalget må starte på bunn med å kvalifisere seg selv med hensyn til kjønn og skole iler jeg gjerne til med litt hjelp:

Det er slik at jentene alltid har gjort det bedre på skolen enn guttene. I Norge er det tall på dette tilbake i hvert fall til 1950-årene.

En skolehistoriker som er grundig inne i danske skolearkiver forteller meg at hun har funnet tall helt tilbake fra 1920-årene som viser det samme. Guttene har utgjort omtrent to tredjedeler av elevene som får spesialundervisning helt siden spesialundervisningen ble opprettet i etterkrigstiden.

En slik konsistens over tid tyder på at ulik modningstakt, sannsynligvis forsterket av større sosiale krav til jenter og av kjønnede jevnalderkulturer, er hovedårsaken. Dette er også blitt godt dokumentert i to rapporter fra NOVA fra 2008 og 2014, bestilt av Røe Isaksens eget departement. Det er veldig merkelig at ingen av disse kunnskapsrike forskere er blitt ansett som relevante for utvalgets arbeid.

Fleksibel og myk skolestart

De fleste lærere vet fra egen erfaring at en del gutter kan trenge litt mer struktur, men de blir neppe bedre til å gi dem det fordi et ekspertutvalg bruker halvannet år på å utregne den presise, tallmessige forskjellen på når jenter og gutter gjennomsnittlige er skolemodne eller nøyaktig hvor mange som får spesialundervisning. Derimot kunne mye være gjort ved å innføre en litt mer fleksibel og myk skolestart for alle barn, men det kan vi jo bare gjøre nå, uten videre oppstyr.

Små barn, og kanskje især en del små gutter, passer dårlig til det målrettede idealmenneske som Høyres skolepolitikk er tuftet på.

Er det den motsigelsen kunnskapsministeren håper at et utvalg uten kjønnsforskningskompetanse skal kunne løse for ham?

Skal jentene jekkes ned?

Rapportene fra NOVA konkluderte med at den beste strategien for å øke guttenes skoletrivsel og prestasjonsnivå er en helhetlig og langsiktig skoleutvikling som sikter på kvalitet i skolen og på å møte og inkludere barna som de ulike individer de er. Så lenge det ikke er planer om å gjeninnføre kjønnsadskilte skoler, kommer selv ikke kunnskapsministeren utenom at et ensidig fokus på gutter også kan få konsekvenser for jentenes skolegang – og altså involvere problemstillinger knyttet nettopp til kjønn og likestilling.

Ettersom kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner til jentenes fordel alltid har eksistert, måtte det tas i bruk storslegge for å jekke jentene skikkelig ned – hvis målet er helt å eliminere slike forskjeller.

Slik gjør man jo i dag i noen land, men de har ikke samme målsettinger som Norge når det gjelder likestilling og menneskerettigheter.

Motivere gutter til innsats

En annen tilnærming ville være å se på inntakssystemene til høyere utdanning, men dette er bare beskrevet som en sekundær problematikk i utvalgets mandat.

Her kunne man vurdere å modifisere betydningen av karakterer i enkelte konkurranseutsatte fag hvor kjønnsbalanse anses som særlig viktig for samfunnet.

Eller kanskje finne ut hvordan man kunne motivere gutter på studiespesialisering i videregående skole til å jobbe litt mer, og kanskje få enkelte av jentene til å slappe litt mer av så de ikke ble syke av karakterpresset.

Det er også merkelig at utvalget ikke har fått til oppgave å løfte blikket ut over skolen og se på om guttenes litt dårligere skolekarakterer har noen konsekvenser for deres yrkesliv og karriere etter endt utdanning.

Da ville man ha oppdaget at det betyr veldig lite for de aller fleste – og hvor hadde vel det brakt Høyres skolepolitiske begeistring over tidlig skolestart, målinger og karakterfokus?

Innlegget ble først publisert hos Aftenposten.

debatt

Har du noe på hjertet?

Send oss et debattinnlegg, en kronikk eller en meningsytring. Alle innlegg signeres med fullt navn og tittel.

Trakassering. Rektor på Universitet i Oslo, Svein Stølen forteller at han er rystet i kropp og sjel av det omfang rundt seksuell trakassering som npå avdekkes.

Mens studenter kommer og går, bidrar organisasjonskonsulentene i studentpolitikken tilkontinuitet. Det gjør dem helt sentrale i studentdemokratiet, skriver Irene Felde Olaussen ved Høgskolen i Østfold.

Ethvert vedtak i enhver organisasjon virker bare til det gjøres et annet vedtak, skriver førsteamanuensis emeritus Håkon Stødle, som mener kunstfakultetet på UiT bør forbli eget fakultet.