null Foto: Skjalg Bøhmer Vold
null Foto: Skjalg Bøhmer Vold

HiOA dobler senter med forskning

Høgskolen i Oslo og Akershus etablerer et av Europas mest spennende samfunnsforskningssentra, skriver prorektor for forskning Morten Irgens.

Publisert   Sist oppdatert

Når Kåre Hagen kommer på jobb etter nyttår, er senteret han leder på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) dobbelt så stort. Nøyaktig to år etter at forskningsinstituttene AFI og NOVA gikk inn i HiOA og etablerte Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA), følger NIBR (Norsk institutt for by- og regionsforskning) og SIFO (Statens senter for forbruksforskning) etter. Og med fusjoneringen av fire forskningsinstitutter og et (i praksis) universitet, etablerer vi det mest spennende prosjektet i universitets- og høgskolesektoren i dag.

Vanligvis har organiseringen i universitets- og høgskolesektoren av oppdragsforskning skjedd ved at  institusjonene har etablert randsone-institutter og flyttet oppdragsforskningen sin dit.  Etableringen av SVA går den motsatte veien, forskningsinstitutter blir trukket inn i et universitet. 

Hvorfor går HiOA mot strømmen?

HiOA er et universitet med en markant og viktig identitet, med spisskompetanser som Norge har sterkt behov for, og med ambisiøse mål. Men UH-sektorens arkaiske finansieringsmodell forfordeles HiOA sterkt og gjør det vanskelig å leve opp til forventningene og kravene som kommer med å være Norges tredje største universitet i praksis. Vi ser økning i prosjektvolum som den viktigste måten å øke størrelsen på vår forskningsaktivitet.

Samtidig har forskjellen på instituttsektoren på den ene siden og universitets- og høgskolesektoren på den andre lenge vært (mildt sagt) utydelig. Finansieringen til forskningen i begge sektorene har i økende grad flyttet seg til (de samme) forskningsfinansieringsprogrammene. Instituttsektoren går i økende grad etter bidragsprosjekter, mens det lenge har vært et politisk trykk på UH-sektoren for å  øke oppdragsporteføljen med næringslivet. Forskningsinstituttet Simula Research’ strategiske tilnærming til veiledning og utdanning er nok et eksempel.

Forskjellen på instituttsektoren på den ene siden og universitets- og høgskole-sektoren på den andre har lenge vært (mildt sagt) utydelig. 

Morten Irgens
Prorektor, forskning, Høgskolen i Oslo og Akershus

Det er derfor ikke like naturlig lenger å skille mellom de to sektorene. HiOA er komfortabel med å brøyte løype i dette nye landskapet, kanskje spesielt fordi skillet virker mindre naturlig for HiOA enn for mange andre UH-institusjoner.

Fagmiljøene i både SVA og HiOA arbeider nært med samfunnet rundt seg. De er praksisnære, tverrfaglig orientert, og med vekt på relevans og nytte for arbeidsliv og beslutningstakere.  I tillegg er SVAs fagmiljøer sterkt kompatible med HiOA.  De fire SVA-instituttene og HiOA har en lang rekke fagområder som ligger tett opp til hverandre, eller som dekker ulike sider ved samme tematikk og bringer nye perspektiver til fagene og forskningen hos hverandre og ved resten av høgskolen.  Etableringen av SVA gir dermed ikke bare en styrking av hvert fagområde, men en rekke nye muligheter.  Synergimulighetene er svært mange. 

En arbeidsgruppe fra de fire instituttene leverte en rapport til HiOAs styre i desember med eksempler på mulighetene nye sammensetninger av kompetansen i SVA gir, inkludert

  • migrasjon og mangfold,
  • urbanisering og storbyutvikling,
  • fattigdom og ulikhet,
  • befolkningsaldring, og
  • miljø og klima fra et samfunnsforskningsperspektiv.

Ta for eksempel klima- og miljøforskning. Her har SIFO unik kompetanse på hva som kreves for å endre forbrukeradferd, AFI på konsekvenser for overgangen til et grønt arbeidsmarked, NOVA på klima og velferd, og NIBR på grønne byer, «lavutslippskommuner» og internasjonale perspektiver.

Eller ta som eksempel migrasjon og migrasjonskrisen i Europa. Instituttenes unike kompetanse innen arbeidsliv, sosialpolitikk, migrasjon, økonomi, forbruk, by- og region, flyktninger, integrering, sysselsetting, bosetting, styringsstrukturer, internasjonale relasjoner og konkret landkunnskap, gir en unik miks som i sum er et meget sterkt kompetansesenter på området.

Eller ta som eksempel befolkningsaldring. AFI kan på en solid måte belyse konsekvenser på arbeidsliv med hensyn til for eksempel sysselsetting og pensjon. NOVA har et kjernemiljø innenfor aldersforskning med særskilt fokus på utfordringer for tjenesteproduksjonen, kompetansebehov, og betingelsene for god og aktiv aldring. SIFO forstår aldersrelaterte endringer i forbruk av tjenester, økning i private tjenester og velferdsteknologi, mens NIBR har omfattende kompetanse om befolkningssammensetning, framskrivinger, desentralisering, samhandlingsreformen, flernivåstyring, interkommunalt samarbeid om tjenesteproduksjon og samstyring.

Dette viser mulighetsrommet i SVA alene.  Men miks HiOAs forskningsmiljøer inn i dette, og du får ikke bare en styrking av områdene eksemplifisert over, men en rekke nye muligheter.

HiOA er et universitet med en markant og viktig identitet, og med en spisskompetanse som Norge har sterkt behov for. Etableringen og utviklingen av SVA styrker denne identiteten og spisskompetansen. HiOA har klare forventninger, og skal sammen med SVA sette ambisiøse konkrete mål og planer for å nå dem. 

Ønsker du å vite mer?

Denne artikkelen forteller hvorfor HiOA etablerer og utvikler SVA. I artikkelen Fire trinn i en rakett på min HiOA-blogg kan du lære om effekten av å gjøre dette.

Her finner du nettsidene til SVA og dets institutter NovaAFINIBR og SIFO.

Du finner meg på min Facebookside,Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen