Budsjett og innføring av ny modell

Publisert - Sist oppdatert

Rektorene i Agder, Stavanger og på Nord universitet mener rektorene på de gamle universitetene tåkelegger budsjettdebatten som pågår mellom de ulike universiteter og høgskoler.

Fem rektorer på landets eldste universiteter mener forslaget til statsbudsjett er et steg i riktig retning og taler de yngste universitetene midt imot, (Khrono 4. november, 2016).

Innlegget tåkelegger hva vi er uenige om. Uenigheten handler ikke om ulikt syn på rammene i statsbudsjettet for 2017. Regjeringens ønske om bedre kvalitet, økt omstillingsevne og styrket internasjonal konkurranseevne innen høyere utdanning og forskning er skritt i riktig retning og i samsvar med de utfordringer vi til daglig jobber med, uavhengig om vi er et ungt eller gammelt universitet. Vi støtter ambisjonen om flere verdensledende fagmiljøer, men forutsetter at disse vokser fram ut fra kvalitet og faglig dyktighet og ikke basert på spesifikk institusjonstilknytning.

(Rektor for Nord universitet, Bjørn Olsen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Vi er heller ikke imot innføring av ny budsjettmodell, inkludert de resultatindikatorene som inngår i modellen. Vår kritikk er rettet mot hvordan budsjettmodellen implementeres i innføringsåret og hvordan resultatindikatorene er innbyrdes vektet. 

Det er særlig to forhold ved innføringen av ny budsjettmodell vi har vært opptatt av, og som vi har beskrevet i tidligere innlegg. Det ene er måten regjeringen foreslår å omfordele fra basis til resultatbasert finansiering i innføringsåret, det andre er konsekvensene av fullførte grader som resultatkomponent.

  • Vi mener måten å omfordele ikke er i tråd med formålet i den nye finansieringsmodellen, og at høyskoler og de nye universitetene er taperne når 180 mill. kroner over to år skal overføres fra basis fra alle UH-institusjonene til den resultatbaserte delen av budsjettene. Omfordelingen er basert på omregning av resultater fra tidligere år hvor den gamle modellen var gjeldende. Dette er i strid med Ekspertutvalgets anbefaling og rammer institusjoner som hadde god tilpasning til den gamle modellen. Dette bidrar til å øke forskjellen mellom de unge og de gamle universitetene.
  • Fullførte grader kan på mange måter være et godt grep for å øke gjennomstrømming i studiene, et forhold som vi alle er enige om å fokusere på gjennom et kontinuerlig kvalitetsarbeid i utdanningene og bedre oppfølging av studentene. Utslaget av denne komponenten vil imidlertid kunne føre til større konsentrasjon av gradsgivende studier på høyere nivå, og mindre motivasjon til å videreføre arbeidet med økt gjennomstrømming på bachelornivå og særlig kortere utdanningsløp innen etter- og videreutdanningstilbudet. Dette kan ramme UH-sektorens særlige ansvar for livslang læring og for fleksibel utdanning knyttet til arbeidslivets kompetansebehov, og bør vektes annerledes.

Vår kritikk er rettet mot hvordan budsjett-modellen implementeres i innføringsåret og hvordan resultat-indikatorene er innbyrdes
vektet.

Marit Boyesen, Frank Reichert og Bjørn Olsen
Rektorene i Agder, Stavanger og på Nord universitet

(Rektor for Universitet i Stavanger, Marit Boyesen. Foto: UiS)

Vårt forslag er at Stortinget innfører ny finansieringsmodell budsjettnøytral på institusjonsnivå i innføringsåret. Dette gir ikke økte utgifter, men gir alle institusjonene samme utgangspunkt til å tilpasse seg ny modell. Subsidiært ber vi om at de som taper på omleggingen, kompenseres for dette i basistildelingen.

I budsjettforslaget i 2017 foreslås også en tildeling på 150 mill. kroner til gjennomføring av strukturreformen og 150 mill. kroner til omleggingen av lærerutdanningen. Vi er ikke imot disse prioriteringene. Tvert imot, disse bevilgningene vil støtte opp om det endringsarbeidet som er knyttet til disse omstillingene.

Vi ser ikke behov for ytterligere å ta en runde med forskjellene i basistildelingene mellom gamle og nye universiteter. Vi fastholder imidlertid at det er uakseptabelt at Kvalitetsreformen som ble vedtatt av Stortinget i 2001 og som gjorde det mulig å etablere nye universiteter i Norge, ikke følges opp med en mer likeverdig og transparent basisfinansiering. For oss er dette en viktig sak som ikke kan løses gjennom drøftinger og forhandlinger mellom UH-institusjonene.  Dette er en politisk sak, som dessverre ikke er løst i den nye budsjettmodellen, men som Stortinget har mulighet til å utjevne gjennom å tilføre midler i basis til de som taper på omfordelingen de neste to årene, og gjennom tildeling av nye stipendiatstillinger og strategiske studieplasser. 

(Rektor for Universitet i Agder, Frank Reichert. Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

debatt

Har du noe på hjertet?

Send oss et debattinnlegg, en kronikk eller en meningsytring. Alle innlegg signeres med fullt navn og tittel.

Forskning. Dersom forslaget til regjeringen fra Hagen-utvalget om å desentralisere store deler av den næringsrettede forskningen vinner frem risikerer Norge å ta et stort skritt tilbake i forskningspolitikken, skriver Kristin Vinje og Morten Dæhlen.

Rektorvalg. 90 ansatte og studenter ved Universitetet i Agder stiller seg kritisk både til innføring av foretaksmodell, men også et eventuelt skifte fra valgt til ansatt rektor. Det er ikke et slikt universitet vi vil ha, skriver de.