For mange er frykten for kommentarfeltene stor, slår kommunikasjonsdirektør fast. Foto: Espen Løkeland-Stai
For mange er frykten for kommentarfeltene stor, slår kommunikasjonsdirektør fast. Foto: Espen Løkeland-Stai

— Det virker som nettrollene er spesielt opptatt av å ta kvinner

Nettroll. Kommunikasjonsdirektør ved Høgskolen i Innlandet ber avisene revurdere kommentarfeltene.

Publisert   Sist oppdatert

En etter en etter har norske aviser stengt kommentarfeltene sine de siste årene. Dagbladet gjorde det allerede i 2016. Vårt Land fulgte etter i 2018. Nettavisen stengte kommentarfeltet i 2019, det gjorde også aviser som Dagsavisen og iTromsø. Nå ber kommunikasjonsdirektør Frode Skår ved Høgskulen i Innlandet andre aviser om å vurdere det samme.

De avisene som har kommentarfelt bør «stille seg spørsmålet om det er nødvendig å ha kommentarfelt under artikler i nettaviser, hvis det hindrer folk å stille opp som kilder», sier Skår i et intervju med Medier24.

Frode Skår. Foto: Høgskulen i Innlandet
Frode Skår. Foto: Høgskulen i Innlandet

— For det første bør man tenke gjennom om det er nødvendig på en del artikler, kronikker eller saker — hvor for eksempel en kvinnelig helsesykepleier er sitert og svarer på vanskelige spørsmålsstillinger. Det andre handler om modereringen, sier kommunikasjonsdirektøren til avisa.

Avisene har hatt ulike begrunnelser for å stenge kommentarfeltet. Da Vårt Land gjorde det i desember 2018 begrunnet daværende konstitutert sjefredaktør Alf Gjøsund det i et innlegg på verdidebatt.no.

Der skrev han blant annet dette: «For omlag et år siden måtte vi konstatere at verdidebatt.no er blitt et manne-nettsted. Kommentarfeltet under innleggene var til tider så preget av avsporinger, usakligheter og krangling at de seriøse debattantene holdt seg unna. Ikke minst gjaldt dette kvinnelige deltakere».

Uttalelsene fra Frode Skår i Medier24 kommer etter et innlegg fra rådgiver Steffen Fjærvik i samme avis der han skriver at «Vanlige folk har ingen beskyttelse mot dritt så lenge dere redaktører og journalister synes de bør 'tåle såpass' eller kanskje ikke følger med så godt på kommentarene».

Skår sier til avisa at han kjenner igjen problematikken fra medietrening med studenter og ansatte ved høgskolen. For mange er frykten for kommentarfeltene stor, slår han fast.

— Vi ser særlig at det er kvinner som er spesielt utsatte for disse nettrollene. De synes det er ubehagelig, og føler det er en byrde å bidra i samfunnsdebatten. Det er fryktelig synd. For vi trenger dem for å berike debatten, sier han. Problemet er ikke faglige kommentarer, men at det ofte vris over på kjønn eller karakteristikker, understreker han.