Dersom Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet følger det nye forslaget, vil det ha negative konsekvenser for våre forskeres innsats i EUs neste rammeprogram og for norske universiteters omdømme internasjonalt, skriver rektorene Dag Rune Olsen, Gunnar Bovim og Svein Stølen. Foto: Siri Ø. Øverland
Dersom Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet følger det nye forslaget, vil det ha negative konsekvenser for våre forskeres innsats i EUs neste rammeprogram og for norske universiteters omdømme internasjonalt, skriver rektorene Dag Rune Olsen, Gunnar Bovim og Svein Stølen. Foto: Siri Ø. Øverland

Nytt forslag kan ramme forskeres deltakelse i EUs rammeprogram

Rektor-protest. Rektorer protesterer mot et forslag om å trekke dem ut av en støtteordning koblet til rammeprogrammene i EU, og ber Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet om ikke å følge anbefalingene.

Publisert   Sist oppdatert

En rapport utarbeidet av konsulentfirmaet Technopolis på oppdrag fra Norges forskningsråd (NFR) anbefaler at de største universitetene trekkes ut av NFRs ordning for økt norsk deltagelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogram – PES-ordningen - (PES=prosjektetableringsstøtte. red. anm.) ved overgangen til det nye rammeprogrammet, Horizon Europe.

Dette er i strid med regjeringens mål, og vil ha negative konsekvenser både for volum og kvalitet på Norges tilstedeværelse i EUs forskningsprogram. Langtidsplanen for forsking og høyere utdanning oppsummerer mål og virkemidler i EU-satsingen slik: Regjeringens mål er at norske fagmiljøer skal hente hjem 2 prosent av de konkurranseutsatte midlene i Horisont 2020. I juni 2018 var returandelen 2,03 prosent. Dette vil imidlertid variere over tid, så det er viktig å opprettholde oppmerksomheten om dette videre. Regjeringen mener at stimuleringsvirkemidlene må få virke en stund før de eventuelt endres. (Meld.st. 4 (2018-2019) s. 15).

Dette er i strid med regjeringens mål, og vil ha negative konsekvenser både for volum og kvalitet på Norges tilstedeværelse i EUs forskningsprogram.
Svein Stølen, Gunnar Bovim og Dag Rune Olsen
Rektorer , UiO, NTNU og UiB

Vi støtter helhjertet opp om denne strategien, der regjeringen også ser viktigheten av at det ikke rokkes ved virkemiddelapparatet. I år nådde vi regjeringens mål. 80 prosent av sektorens uttelling i H2020 går til UiO, NTNU og UiB. Siden 2010 har våre institusjoner mer enn tredoblet inntektene fra EUs rammeprogram. For oss er PES-ordningen målrettet, fleksibel og velfungerende. Ordningen sender sterke signaler til våre fagmiljøer om betydningen av å engasjere seg i Horizon 2020 og gjør det i praksis mulig å prioritere søknadsaktiviteter til EU.

Våre universiteter har respondert godt på PES-ordningen. Det har gitt oss handlingsrom og bidradd sterkt til de gode resultatene. Anbefalingen fra Technopolis er basert på feil diagnose om bruken og effekten av PES for de største breddeuniversitetene. Den er feil medisin (selektert avvikling) på feil tidspunkt (oppstart til et nytt, og krevende rammeprogram), og den er kontraproduktiv i forhold til Regjeringens egne målsetninger. For oss vil konsekvensene bli nedgang i EU-posisjonering, søknadsaktivitet, søknadsinnvilging i tillegg til nedskalering av støtteapparatet, svekking av ansattes EU-kompetanse og svakere deltakelse og anerkjennelse i europeiske forskningsnettverk.

En eventuell avslutning av PES-støtten ved de største universitetene vil få store konsekvenser for våre institusjoners langsiktige arbeid med å styrke og vedlikeholde våre bånd til europeisk forskning. PES-programmet er en viktig brikke for å ivareta det internasjonale nettverket universitetene har brukt tid, kunnskap og midler for å bli en respektert del av. Det er i kraft av å være breddeuniversiteter av en viss størrelse og med en betydelig H2020-portefølje, at vi har hatt muligheter for å kunne være et naturlig medlem i svært gode europeiske forsknings- og kunnskapsnettverk.

Technopolis begrunner sine konklusjoner, ikke med data fra spørreundersøkelsen de selv gjennomførte i forbindelse med kartleggingen, men med at universitetene mottar større basisfinansiering enn universiteter i andre land, og at vi mottar en betydelig andel av sektorens resultatbaserte omfordelingsmidler. PES-ordningen er uttrykk for at man i Norge har valgt å kanalisere deler av virkemiddelapparatet gjennom Forskningsrådet, blant annet for at institusjonene skal konkurrere om dem. Dette stimulerer til økt aktivitet og fremmer kvalitet. Et alternativ kunne ha vært å tildele disse midlene til institusjonene gjennom den årlige rammebevilgningen. Poenget er uansett at økt aktivitet i EUs rammeprogram må finansieres.

Vi er sterkt kritiske til de konklusjonene Technopolis trekker i sin rapport. I lys av regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning, og de ambisiøse målene for Norges deltakelse i EUs rammeprogram, går vi ut fra at anbefalingen ikke blir fulgt opp. Skulle Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet velge å følge anbefalingene, vil det ha negative konsekvenser for våre forskeres innsats i EUs neste rammeprogram, for Norges totale deltakelse i programmet og for norske universiteters omdømme internasjonalt. Vi setter vår lit til at Forskningsrådet forstår verdien av de store universitetenes betydelige innsats i EU.